2 Krønikebok 35:22
Josiah ville imidlertid ikke vende ansiktet bort fra ham, men forkledte seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nechos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Josiah ville imidlertid ikke vende ansiktet bort fra ham, men forkledte seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nechos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Men Josjia ville ikke vende ansiktet fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nekos ord, som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Men Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i dalen ved Megiddo.
Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Josia vendte ikke ansiktet mot ham, men søkte å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Likevel ville Josia ikke vende sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, og dro ut i kamp i Megiddos dal.
Likevel ville ikke Josiah vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nechos ord fra Guds munn, og dro ut for å kjempe i Megiddo-dalen.
Josia vendte ikke sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, men kom til å kjempe i Megiddos dal.
Josjia vendte ikke sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord, fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Allikevel vendte ikke Josia ryggen til ham, men forkledde seg slik at han kunne kjempe med ham, og han hørte ikke til de ordene Neko fremførte fra Guds munn, og dro for å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Men Josjia vendte ikke sitt ansikt fra ham, men forkledde seg for å kjempe med ham, og han lyttet ikke til Nekos ord fra Guds munn, men kom for å kjempe i Megiddos dal.
But Josiah refused to turn away from him. Instead, he disguised himself to engage him in battle. He did not heed the words of Neco, which were spoken at God's command. So he went to fight him in the valley of Megiddo.
Josjia vendte ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham; han hørte ikke på Nekos ord, som var fra Guds munn, og kom inn for å kjempe i Megiddos dal.
Dog vendte Josias ikke sit Ansigt omkring fra ham, men forklædte sig til at stride mod ham, og lød ikke Nechos Ord af Guds Mund, men kom at stride i Megiddos Dal.
Nevertheless, Josiah would not turn his face from him but disguised himself so that he might fight with him and did not heed the words of Necho from the mouth of God and came to fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Necho from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Josjia ville likevel ikke vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Men Josjia vendte ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord, fra Guds munn, og kom til å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel ville ikke Josia vende ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til ordene fra Necho fra Guds munn, og dro for å kjempe i Megiddos dal.
Josjia ville likevel ikke trekke seg, men holdt fast i sitt mål om å kjempe mot ham og ga ingen oppmerksomhet til Nekos ord, som kom fra Gud, og han dro videre til kampen i Megiddo-dalen.
Neuertheles Iosias turned not his face from him, but prepared himselfe to fighte with him, and herkened not vnto the wordes of Necho out of the mouth of God, & came to fighte wt him vpon the playne besyde Mageddo.
But Iosiah would not turne his face from him, but changed his apparel to fight with him, and hearkened not vnto the wordes of Necho, which were of the mouth of God, but came to fight in the valley of Megiddo.
Neuerthelesse Iosia would not turne his face from him, but rather toke aduise to fight with hym, and hearkened not vnto the wordes of Necho out of the mouth of God, and came to fight in the valley of Mageddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Necho from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and didn't listen to the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
And Josiah hath not turned round his face from him, but to fight against him hath disguised himself, and hath not hearkened unto the words of Necho, from the mouth of God, and cometh in to fight in the valley of Megiddo;
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
However, Josiah would not go back; but keeping to his purpose of fighting against him, and giving no attention to the words of Neco, which came from God, he went forward to the fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and didn't listen to the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
But Josiah did not turn back from him; he disguised himself for battle. He did not take seriously the words of Necho which he had received from God; he went to fight him in the Plain of Megiddo.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Etter alt dette, da Josiah hadde istandsatt tempelet, dro Necho, kongen av Egypt, opp for å kjempe mot Karkemisj ved Eufrat, og Josiah dro ut mot ham.
21Men han sendte budbringere til Josiah og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Jeg kommer ikke imot deg i dag, men imot det huset som jeg er i krig med. Gud har befalt meg å skynde meg. Avstå fra å blande deg inn med Gud som er med meg, for at Han ikke skal ødelegge deg.
28Resten av Josjias gjerninger, alt han gjorde, står skrevet i krønikene til Judas konger.
29I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp mot Assyrias konge ved Eufrat-elven. Kong Josjia gikk ut imot ham, og han ble drept i Megiddo da han møtte ham.
30Josjias tjenere førte hans døde kropp i en vogn fra Megiddo til Jerusalem og begravde ham i hans egen grav. Folket i landet tok Josjas sønn Joahas og salvet ham og innsatte ham som konge etter hans far.
23Bueskytterne skjøt mot kong Josiah, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er hardt såret.
24Hans tjenere tok ham derfor ut av den vognen og satte ham i den andre vognen som han hadde, og de brakte ham til Jerusalem. Og han døde og ble begravet blant sine fedres graver, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josiah.
11Men Amazja ville ikke høre. Derfor drog Joash, Israels konge, opp, og han og Amazja, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Semes i Juda.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen; men du, ta på deg dine drakter. Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i kampen.
31Men kongen av Syria befalte sine tretti og to vognførere og sa: Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: Sannelig, det er Israels konge. De vendte seg bort for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte.
33Da vognførerne skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå i kamp; men ha du på deg dine kapper. Så forkledde Israels konge seg, og de dro i kamp.
30Syrias konge hadde befalt lederne av stridsvognene sine: Strid ikke mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
31Da lederne av stridsvognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge. Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
32Da lederne av stridsvognene skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
2Om Egypt, om hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda.
3Gjør klar skjold og rustning, og rykk frem til kamp.
15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
12Han gjorde det som var ondt i Herrens hans Guds øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.
13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde fått ham til å sverge ved Gud. Men han gjorde nakken stiv og forherdet sitt hjerte, så han ikke vendte seg til Herren, Israels Gud.
5Han fulgte deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, Israels konge, for å kjempe mot Hasael, Syrias konge, ved Ramot i Gilead. Og syrerne såret Joram.
20Men Amasja ville ikke høre; for det kom fra Gud, slik at han kunne gi dem i hendene til fiendene, fordi de hadde søkt gudene i Edom.
21Så dro Joasj, Israels konge, ut, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som tilhører Juda.
33Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat så han ikke kunne regjere i Jerusalem, og han la landet under en skatt på hundre talenter sølv og en talent gull.
34Farao Neko satte Josjas sønn Eljakim som konge i sin far Josjas sted, endret navnet hans til Jojakim, og tok Joahas med seg til Egypt hvor han døde.
49Akasja, Ahabs sønn, sa til Josjafat: La mine tjenere dra med dine tjenere i skipene. Men Josjafat ville ikke.
27Da Ahasja, Judas konge, så hva som skjedde, flyktet han mot hagen. Jehu fulgte etter ham og sa: Skyt ham også på vognen. Og de skjøt ham ved Gur-høyden, nær Ibleam, men han flyktet til Megiddo og døde der.
42Men Herren sa til meg: 'Si til dem: Ikke gå opp eller kjempe, for jeg er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender.'
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylonia, med hele sin hær og alle rikene på jorden under hans herredømme, og alle folkeslagene, kjempet mot Jerusalem og alle byene der, sa:
17Så tok Amasja, Judas konge, råd, og sendte til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.
7Men det kom en Guds mann til ham og sa: Å kong, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims barn.
8Men hvis du vil gå, gjør det, vær sterk til krigen. Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte hele veien til David, sin far, uten å vike av verken til høyre eller venstre.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi avstå? Og han svarte ham: Dra opp, og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.
5Og han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg besøker ham, sier Herren. Om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
2Men verken han, hans tjenere eller folkene i landet hørte på Herrens ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
26Til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, dette skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
26Men Herren vendte ikke bort sin store, brennende vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det som Manasse hadde utfordret ham med.
19Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaans konger i Taanak ved breddene av Megiddo; de tok ingen rikdom i bytte.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og seir, de skal bli gitt i dine hender.
17Så sa han: «Hva er dette gravmerket jeg ser?» Mennene fra byen fortalte ham: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og profeterte om det du har gjort med alteret i Betel.»
12Se, Gud selv er med oss som leder, og hans prester med larmende trompeter for å gi alarm mot dere. Å, Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere skal ikke lykkes.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret i Davids, sin fars, fotspor. Han vek verken til høyre eller venstre.