1 Kongebok 22:8
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Og Josjafat sa: Ikke la kongen si slik.
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Og Josjafat sa: Ikke la kongen si slik.
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann ved hvem vi kan spørre Herren, Mika, sønn av Jimla; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke snakke slik.»
Israels konge svarte Josjafat: Det er enda én mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: Kongen må ikke si slikt!
Israels konge svarte Josjafat: "Det er enda en mann som kan søke råd fra Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla." Josjafat sa: "Kongen skulle ikke si slik."
Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren til råds gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er én mann til, Mikaja, sønn av Imalah. Vi kan spørre ham om Herren; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si slik."
Israels konge svarte Josafat: Det er enda en mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, fordi han ikke profeterer godt for meg, bare ondt; og det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: Kongen må ikke si slikt.
Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Det er én mann igjen som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Joasjafat sa: 'La ikke kongen si det slik.'
Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Da svarte Israels konge: «Det finnes ennå én mann, Mikaia, Imlahs sønn, gjennom hvem vi kan forhøre oss hos Herren; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, men ondt.» Josjafat svarte: «La ikke kongen si så.»
Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Det er enda én mann vi kan rådspørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'There is still one man through whom we can inquire of the LORD, but I hate him because he never prophesies anything good about me, only bad. His name is Micaiah son of Imlah.' Jehoshaphat replied, 'The king should not say such a thing.'
Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er én mann til som vi kan rådspørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Han heter Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slikt.»
Og Israels Konge sagde til Josaphat: (Her er) endnu en Mand, ved hvem man kan spørge Herren ad; men jeg, jeg hader ham, fordi han spaaer ikke Godt over mig, men Ondt; (det er) Michæas, Jimlas Søn; og Josaphat sagde: Kongen sige ikke saa.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may inquire of the Lord: but I hate him; for he does not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may enquire of the LORD: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge sa til Josjafat: Det finnes enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si så.
Kongen av Israel svarte Josjafat: 'Det er en mann til som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Josjafat sa: 'La ikke kongen si slikt!'
Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er enda én mann vi kan spørre Jehova gjennom, Mika, Imla-s sønn. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si sånt."
Kongen av Israel sa til Josjafat: Det er enda en mann som vi kan spørre Herren om råd gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg liker ham ikke, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: Kongen bør ikke si sånt.
The kinge of Israel saide vnto Iosaphat Here is yet a man, one Micheas the sonne of Iemla, at whom we maye axe of the LORDE: but I hate him, for he prophecieth me no good, but euell. Iosaphat sayde: Let not the kynge saye so.
And the King of Israel said vnto Iehoshaphat, There is yet one man (Michaiah the sonne of Imlah) by whom we may aske counsel of the Lord, but I hate him: for he doeth not prophecie good vnto me, but euill; Iehoshaphat sayd, Let not the King say so.
And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat: There is yet one man (Michea the sonne of Iimla) by whom we may aske counsell of the Lorde: But I hate him, for he doth not prophecie good vnto me, but euyll. And Iehosaphat sayde: Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, [There is] yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may enquire of the LORD: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, there is yet one man by whom we may inquire of Yahweh, Micaiah the son of Imlah: but I hate him; for he does not prophesy good concerning me, but evil. Jehoshaphat said, "Don't let the king say so."
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat, `Yet -- one man to seek Jehovah by him, and I have hated him, for he doth not prophesy concerning me good, but evil -- Micaiah son of Imlah;' and Jehoshaphat saith, `Let not the king say so.'
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, there is yet one man by whom we may inquire of Jehovah, Micaiah the son of Imlah: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, there is yet one man by whom we may inquire of Jehovah, Micaiah the son of Imlah: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is still one man by whom we may get directions from the Lord, Micaiah, son of Imlah; but I have no love for him, for he is a prophet of evil to me and not of good. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "There is yet one man by whom we may inquire of Yahweh, Micaiah the son of Imlah; but I hate him; for he does not prophesy good concerning me, but evil." Jehoshaphat said, "Don't let the king say so."
The king of Israel answered Jehoshaphat,“There is still one man through whom we can seek the LORD’s will. But I despise him because he does not prophesy prosperity for me, but disaster. His name is Micaiah son of Imlah.” Jehoshaphat said,“The king should not say such things.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du bli med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4Josjafat sa til Israels konge: La oss be om råd fra Herren i dag.
5Da samlet Israels konge sammen profetene, fire hundre menn, og spurte dem: Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre?
7Israels konge svarte Josjafat: Det er ennå én mann gjennom hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt for meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
8Da kalte Israels konge på en av sine offiserer og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i kapper, i en åpen plass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.
9Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Skynd deg å hente Mika, sønn av Jimla.
10Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i sine drakter, ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
12Alle profetene profeterte likt og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og seir: for Herren vil gi det i kongens hånd.
13Budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, ordene til profetene er som én stemme om at kongen skal få lykke. La ditt ord, ber jeg deg, være som en av dem, og tal godt.
14Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva Herren sier til meg, det vil jeg tale.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi avstå? Og han svarte ham: Dra opp, og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.
16Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta ed av deg at du ikke skal si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
17Han sa: Jeg så hele Israel spredd på fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt om meg, bare ondt?
19Og han sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.
20Herren sa: Hvem skal overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og en sa sånn, en annen slik.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt for meg, men ondt?
18Igjen sa han: Derfor hør Herrens ord; jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod på hans høyre og venstre side.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Og en talte slik, og en annen slik.
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead? Og Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet av Herren mer, som vi kan søke råd hos?
26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens leder, og til Joasj, kongens sønn,
27og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham litt brød og litt vann til jeg kommer tilbake i fred.
28Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Lytt, dere folk, alle sammen.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
12Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, snakket til ham og sa: Se, profetene har alle enstemmig lovet godt for kongen; la ditt ord være som deres, og tal godt.
13Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og seir, de skal bli gitt i dine hender.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: «Bør du gi støtte til de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
22Se, nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på disse dine profeter, og Herren har talt ondt om deg.
23Da gikk Sakarja, sønn av Kena'ana, frem, og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika svarte: Se, du skal få se på den dagen når du gjemmer deg i et rom innerst inne.
25Israels konge sa: Ta Mika og bring ham tilbake til Amon, byens leder, og Joasj, kongens sønn.
23Så se, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har talt ondt om deg.
24Men Sedechia, sønn av Kena'ana, gikk nær og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale med deg?
27Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Lytt, alle folk.
10Israels konge sa: «Å, at Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd!»
11Men Josjafat sa: «Er det ikke her en Herrens profet, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisha, sønn av Sjafat, som helte vann over Elias' hender.»
12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.» Men Israels konge svarte ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
18Men til kongen av Juda, som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående de ordene du har hørt:
7Men det kom en Guds mann til ham og sa: Å kong, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims barn.
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen forsøker å skade oss. Han sendte til meg for å få mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
30Syrias konge hadde befalt lederne av stridsvognene sine: Strid ikke mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
26Til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, dette skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt: