2 Kongebok 25:3
På den niende dagen av den fjerde måneden var hungersnøden så stor i byen at det ikke var brød til folket i landet.
På den niende dagen av den fjerde måneden var hungersnøden så stor i byen at det ikke var brød til folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungeren sterk i byen, og det fantes ikke brød for landets folk.
På den niende dagen i måneden ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet.
På den niende dagen i måneden ble hungersnøden sterk i byen, så det ikke fantes brød for landets folk.
På den niende dagen i måneden, hadde hungersnøden i byen blitt så alvorlig at det ikke fantes noe brød til folket.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden alvorlig i byen, og det var ikke brød til folket i landet.
Og på den niende dagen av den fjerde måneden var det sult i byen, og det var ikke brød for folket.
På den niende dagen i den fjerde måneden var det hungersnød i byen, og det var ikke brød til folket i landet.
På den niende dagen i måneden ble hungersnøden i byen så alvorlig at det ikke var brød for folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden gjorde hungersnøden stor skade i byen, og det var ikke brød for folket i landet.
Den niende dagen i den fjerde måneden herjet hungersnøden i byen, og det var intet brød for folk i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden gjorde hungersnøden stor skade i byen, og det var ikke brød for folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden, ble hungeren i byen så sterk at det ikke var mer brød til folket i landet.
By the ninth day of the fourth month, the famine in the city had become severe, and there was no food for the people of the land.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden i byen så alvorlig at det ikke fantes brød for folket.
Paa den niende (Dag) i (den fjerde) Maaned, da fik Hungeren Overhaand i Staden, og der var ikke Brød for Folket i Landet.
On the ninth day of the fourth month, the famine prevailed in the city, and there was no bread for the people of the land.
And on the ninth day of the fourth month the famine prevailed in the city, and there was no bread for the people of the land.
På den niende dagen i den fjerde måneden var hungeren stor i byen, så det ikke var brød for folkene i landet.
På den niende dagen i måneden, da hungersnøden var alvorlig i byen, fantes det ikke brød for landets folk.
På den niende dagen i den fjerde måneden var hungersnøden i byen så stor at det ikke fantes brød for folkene i landet.
Den niende dagen i den fjerde måneden var matlageret i byen nesten tomt, slik at det ikke var mat til folket i landet.
But on ye nyenth daye of the fourth moneth was the honger so stronge in the cite, that the people of the londe had nothinge to eate.
And the ninth day of the moneth the famine was sore in the citie, so that there was no bread for the people of the lande.
And the ninth day of the moneth, there was so great hunger in the citie, that there was no bread for the people of the lande.
And on the ninth [day] of the [fourth] month the famine prevailed in the city, and there was no bread for the people of the land.
On the ninth day of the [fourth] month the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
on the ninth of the month -- when the famine is severe in the city, and there hath not been bread for the people of the land,
On the ninth day of the `fourth' month the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
On the ninth day of the [fourth] month the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
Now on the ninth day of the fourth month, the store of food in the town was almost gone, so that there was no food for the people of the land.
On the ninth day of the [fourth] month the famine was severe in the city, so that there was no bread for the people of the land.
By the ninth day of the fourth month the famine in the city was so severe the residents had no food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For på grunn av Herrens vrede hendte det i Jerusalem og Juda at han kastet dem ut fra sitt åsyn, og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem, og de beleiret byen og bygget voller rundt den.
5Så byen var beleiret helt til det ellevte året av kong Sidkia.
6Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden alvorlig i byen, slik at det ikke var brød for folkets land.
7Da ble bymurene brutt ned, og alle krigsmennene rømte og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, til tross for at kaldeerne var rundt byen; de flyktet i retning av sletten.
8Men kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt fra ham.
1Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen av måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, og slo leir mot byen. De bygde festningsverk rundt den.
2Byen ble beleiret til det ellevte året av kong Sidkia.
1I det niende året av Sidkia, kongen av Juda, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de beleiret byen.
2Og i det ellevte året av Sidkia, i den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble byen brutt opp.
4Byen ble brutt opp, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. Da rømte kongen langs veien til sletten.
21Kongen Sidkia befalte at Jeremia skulle bli plassert i fengselsgården, og at de daglig skulle gi ham et stykke brød fra bakerens gate, til alt brød i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia værende i fengselsgården.
9Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremias. De har kastet ham i cisternen, og han kommer til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.
8Og i den femte måneden, på den syvende dagen av måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar, kom Nebusaradan, kommandanten over vaktene, tjeneren til kongen av Babylon, til Jerusalem.
9Og det skjedde i det femte året av Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda, i den niende måneden, at de bekjentgjorde en faste for Herren for hele folket i Jerusalem, og for hele folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.
21Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dag i måneden, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er inntatt.
13Det var ingen mat i hele landet, for hungersnøden var meget stor. Egypt og hele Kanaans land ble utmattet av hungersnøden.
1Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og sa:
7Etterpå, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, og hans tjenere og folket, de som blir igjen i denne byen fra pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem eller ha medfølelse, heller ikke vise barmhjertighet.
3Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til bortførelsen av Jerusalem i den femte måneden.
8Og se, jeg vil legge bånd på deg, så du ikke kan vende deg fra den ene siden til den andre, før du har fullført dagene for beleiringen din.
9Ta deg hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt, og legg dem i et kar, og lag brød av det for deg, etter antall dager du skal ligge på siden din. I tre hundre og nitti dager skal du ete det.
1Ordet som kom til Jeremia angående hele folket i Juda i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, som var det første året til Nebukadnesar, konge av Babylon.
10På den tiden kom Nebukadnesars tjenere, kongen av Babylon, opp mot Jerusalem, og byen ble beleiret.
11Og Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom selv opp mot byen mens hans tjenere beleiret den.
12I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende året til Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, føreren av vaktene, som tjente kongen av Babylon, inn i Jerusalem,
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, ved hungersnøden og ved pesten. Men den som går ut og gir seg over til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve, og han skal ha sitt liv som bytte.
1Herrens ord som kom til Jeremia angående tørken.
1Og det skjedde samme år, i begynnelsen av regjeringen til Sidkia, kongen av Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus, i nærvær av prestene og alt folket, og sa:
1Se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda både støtte og stav, hele brødets støtte og hele vannets.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende år av Sidkia, Judas konge, som var det attende året av Nebukadnesar.
4Da det skjedde at Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsmennene, flyktet de og gikk ut av byen om natten, gjennom veien til kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og de dro ut gjennom veien til Arabasletten.
5Men kaldeernes hær forfulgte dem og innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko, og da de hadde tatt ham, førte de ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Ribla i landet Hamat, hvor han avsa dom over ham.
16Videre sa han til meg: Menneskesønn, se, jeg vil bryte brødets stav i Jerusalem, og de skal spise brød etter mål, og med bekymring; og de skal drikke vann etter mål, og med forferdelse.
17At de skal mangle brød og vann, og bli forferdet over hverandre, og tæres bort på grunn av sin misgjerning.
20For i Herrens vrede skjedde det at dette kom over Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn, og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
1I det tredje året av Jojakims regjeringstid som konge i Juda kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret byen.
11Se, det kommer dager, sier Herren Gud, da jeg vil sende hungersnød i landet, ikke en hungersnød etter brød, og heller ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
3For Sidkia, Judas konge, hadde stengt ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal ta den?
3Jeremia sa da til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
36Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier, 'Den skal bli overgitt i hendene på Babylons konge av sverdet, hungersnøden og pesten.'
9Vi skaffer oss brød med fare for livet på grunn av sverd i ørkenen.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylonia, med hele sin hær og alle rikene på jorden under hans herredømme, og alle folkeslagene, kjempet mot Jerusalem og alle byene der, sa:
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og snakk til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene til kongen av Babylonia, og han skal brenne den med ild.
9Og jeg vil få dem til å spise kjøttet av sine sønner og døtre, og de skal spise hverandres kjøtt under beleiringen og nødssituasjonen, når deres fiender og de som søker deres liv, vil trenge dem.
1Og hungersnøden var alvorlig i landet.
19Fra byen tok han en offiser som ledet krigsmennene og fem menn som hadde vært kongens nærmeste i byen, hovedskriveren for hæren som registrerte folket, og seksti menn av folket som ble funnet i byen.
8Og kaldeerne brente opp kongens hus og husene til folket, med ild, og brøt ned Jerusalems murer.
54Og de syv årene med hungersnød begynte å komme, som Josef hadde sagt: og hungersnøden var i alle land; men i hele Egypt var det brød.