2 Kongebok 3:14
Elisha sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hadde det ikke vært for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke sett på deg eller lagt merke til deg.»
Elisha sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hadde det ikke vært for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke sett på deg eller lagt merke til deg.»
Da sa Elisa: Så sant Herren over hærskarene lever, han som jeg står for: Var det ikke fordi jeg har respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: Var det ikke for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
Da sa Elisja: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står til tjeneste for: Om det ikke var for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken bry meg om deg eller se på deg.»
Elisa svarte: «Så sant Herren Allhærs Gud lever, han som jeg står foran. Hvis jeg ikke hadde hatt respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken sett på deg eller merket deg.»
Elisa sa: "Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvem jeg står, var det ikke fordi jeg aktet Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke engang se på deg eller legge merke til deg.
Elisa svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, dersom jeg ikke hadde respekt for Jehosjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha sett deg eller lagt merke til deg.'
Elisa svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, som jeg står for, lever, hvis jeg ikke hadde regnet Josjafat, Judas konge, som betydningsfull, ville jeg ikke ha sett på deg eller lagt merke til deg.
Da sa Elisha: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hvis det ikke var for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke brydd meg om deg eller lagt merke til deg.'
Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, om jeg ikke hadde respekt for Josjafat, Juda konge, ville jeg ikke se på deg, ei heller legge merke til deg.»
Elisha sa: 'Så sant Hærskarers Herre lever, for hvem jeg står, ville jeg, om jeg ikke tok hensyn til Judas konge Jehoshaphats nærvær, ikke se mot deg eller hilse på deg.'
Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, om jeg ikke hadde respekt for Josjafat, Juda konge, ville jeg ikke se på deg, ei heller legge merke til deg.»
Elisha svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha lagt merke til deg eller sett på deg.'
Elisha replied, "As surely as the LORD of Hosts lives, whom I serve, were it not for the presence of Jehoshaphat, king of Judah, I would not pay attention to you or even look at you."
Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, som jeg respekterer, ville jeg hverken se på deg eller legge merke til deg.'
Og Elisa sagde: (Saa vist som) den Herre Zebaoth lever, for hvis Ansigt jeg staaer, dersom jeg ikke ansaae Josaphats, Judæ Konges, Person, da vilde jeg ikke see om til dig eller ansee dig.
And Elisha said, "As the LORD of hosts lives, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look at you, nor see you."
And Elisha said, As the LORD of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.
Elisha svarte: «Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, for hvis åsyn jeg står: Hadde det ikke vært for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.»
Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for: Hvis det ikke var for Josjafats, Judas konges, anseelse, ville jeg ikke ha sett på deg eller aktet deg.
Elisha sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, hvis jeg ikke aktet på tilstedeværelsen av Josjafat, kongen av Juda, ville jeg verken se på deg eller merke deg.
Da sa Elisja: Ved den levende Herren, Hærskarenes Gud, som jeg tjener, hvis det ikke var for den respekten jeg har for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.
And Elisha{H477} said,{H559} As Jehovah{H3068} of hosts{H6635} liveth,{H2416} before{H6440} whom I stand,{H5975} surely, were it not that{H3884} I regard{H5375} the presence{H6440} of Jehoshaphat{H3092} the king{H4428} of Judah,{H3063} I would not look{H5027} toward thee, nor see{H7200} thee.
And Elisha{H477} said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} of hosts{H6635} liveth{H2416}, before{H6440} whom I stand{H5975}{(H8804)}, surely, were it not that{H3884} I regard{H5375}{(H8802)} the presence{H6440} of Jehoshaphat{H3092} the king{H4428} of Judah{H3063}, I would not look{H5027}{(H8686)} toward thee, nor see{H7200}{(H8799)} thee.
Eliseus sayde: As truly as the LORDE Zebaoth lyueth, before whom I stode, yf I regarded not Iosaphat the kynge of Iuda, I wolde not regarde the, ner set oughte by ye.
Then Elisha said, As the Lord of hostes liueth, in whose sight I stande, if it were not, that I regarde the presence of Iehoshaphat the King of Iudah, I woulde not haue looked towarde thee, nor seene thee.
And Elias saide: As the Lorde of hoastes liueth, in whose sight I stande, and it were not that I regarde the presence of Iehosaphat the king of Iuda, I would not loke towarde thee, nor yet see thee.
And Elisha said, [As] the LORD of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.
Elisha said, As Yahweh of Hosts lives, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward you, nor see you.
And Elisha saith, `Jehovah of Hosts liveth, before whom I have stood; for unless the face of Jehoshaphat king of Judah I am lifting up, I do not look unto thee, nor see thee;
And Elisha said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.
And Elisha said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.
Then Elisha said, By the life of the Lord of armies whose servant I am, if it was not for the respect I have for Jehoshaphat, king of Judah, I would not give a look at you, or see you.
Elisha said, "As Yahweh of Armies lives, before whom I stand, surely, were it not that I respect the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward you, nor see you.
Elisha said,“As certainly as the LORD of Heaven’s Armies lives(whom I serve), if I did not respect King Jehoshaphat of Judah, I would not pay attention to you or acknowledge you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her, og han vil drepe meg.
15 Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
10 Israels konge sa: «Å, at Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd!»
11 Men Josjafat sa: «Er det ikke her en Herrens profet, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisha, sønn av Sjafat, som helte vann over Elias' hender.»
12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.» Men Israels konge svarte ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
15 Så vendte han tilbake til Guds mann med hele sitt følge, kom og stod foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Så ta imot en gave fra din tjener."
16 Men han sa: "Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe." Da Naaman presset på for at han skulle ta det, nektet han.
1 Elia fra Tisjbe, som bodde i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.
2 Og Herrens ord kom til ham og sa:
4 Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.
31 Han sa: Måtte Gud gjøre slik og mer med meg, om hodet til Elisa, sønn av Safat, blir lov å stå over ham denne dagen!
32 Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budet kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Hold døren lukket og steng ham ute når budet kommer. Er ikke lyden av hans herres føtter rett bak ham?
33 Mens han ennå hadde samtale med dem, så kom budet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg da vente på Herren lenger?
2 Og Elia sa til Elisja: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de gikk ned til Betel.
6 Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
10 Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke et folk eller kongerike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han en ed av kongeriket og folket at de ikke hadde funnet deg.
11 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
17 Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt for meg, men ondt?
18 Igjen sa han: Derfor hør Herrens ord; jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod på hans høyre og venstre side.
18 Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt om meg, bare ondt?
19 Og han sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.
15 Da profetsønnene som hadde vært ved Jeriko så det, sa de: Elias ånd hviler på Elisja. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
4 Men de ble veldig redde og sa: Se, to konger kunne ikke stå imot ham; hvordan skal vi da kunne stå imot?
16 Stå nå stille og se det store som Herren vil gjøre for dere for øynene.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: «Bør du gi støtte til de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
3 Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du bli med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Josjafat sa til Israels konge: La oss be om råd fra Herren i dag.
3 Men Herrens engel sa til Elia, tisjbiten: Stå opp, gå og møt budbærerne fra Samarias konge og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: Sannelig, det er Israels konge. De vendte seg bort for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte.
14 Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva Herren sier til meg, det vil jeg tale.
4 Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead? Og Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5 Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
7 Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet av Herren mer, som vi kan søke råd hos?
15 «Men nå, hent meg en musiker.» Og da musikeren spilte, kom Herrens hånd over ham.
12 En av tjenerne svarte: Ingen, min herre konge, men Elisa, profeten i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
6 Men Josjafat sa: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre?
13 Da kom det en profet til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier HERREN: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er HERREN.
13 For tredje gang sendte kongen en offiser med femti mann. Denne offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: Du Guds mann, jeg ber deg, la mitt liv og disse femti tjenernes liv være dyrebart i dine øyne.
14 Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to forrige offiserene med deres femti mann. La nå mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, og vær ikke redd for ham. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
16 Og han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt budbærere for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke er noen Gud i Israel å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.
30 Syrias konge hadde befalt lederne av stridsvognene sine: Strid ikke mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
31 Da lederne av stridsvognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge. Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
9 Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i kapper, i en åpen plass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.
17 Og Elisa ba: Herre, jeg ber, åpne hans øyne så han kan se. Herren åpnet den unge mannens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisa.
2 En adelsmann som kongen støttet seg til, svarte Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne det så skje? Og han sa: Du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
15 Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
30 Moren til gutten sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg. Da sto han opp og fulgte henne.