2 Samuelsbok 12:16
David søkte derfor Gud for barnets skyld, og David fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.
David søkte derfor Gud for barnets skyld, og David fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.
David ba Gud for barnet; han fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.
David søkte Gud for gutten. Han fastet strengt, gikk inn og tilbrakte natten mens han lå på jorden.
David ba til Gud for barnet; han fastet og gikk inn og tilbrakte natten liggende på jorden.
David søkte Gud for gutten. Han fastet strengt og dro inn i huset og lå på jorden om natten.
David ba til Gud for barnet, og han fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten.
Derfor ba David Gud for barnet; og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.
David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt og tilbrakte natten liggende på jorden.
David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt, og når han kom hjem, lå han hele natten på bakken.
David ba derfor til Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.
David bad derfor til Gud for barnet; han fastet og lå hele natten på jorden.
David ba derfor til Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.
David ba til Gud for barnet. Han fastet, gikk inn og lå hele natten på bakken.
David pleaded with God for the child. He fasted and spent the nights lying on the ground in sackcloth.
David søkte Gud for guttenes skyld. Han fastet strengt og gikk inn og lå hele natten på jorden.
Og David søgte Gud for Drengen, og David fastede meget og gik ind og blev Natten over, og laae paa Jorden.
David therefore pleaded with God for the child; and he fasted, and went in, and lay all night on the ground.
David therefore besought God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night upon the earth.
David ba derfor til Gud for barnet; han fastet og lå natten igjennom på jorden.
David søkte Gud for barnet, og David fastet strengt. Han gikk inn og la seg på jorden hele natten.
David søkte derfor Gud for barnets skyld, og David fastet og gikk inn og lå på jorden hele natten.
Så ba David til Gud for barnet. Han fastet strengt og lå på jorden hele natten.
David{H1732} therefore besought{H1245} God{H430} for the child;{H5288} and David{H1732} fasted,{H6684} and went in,{H935} and lay{H7901} all night{H3885} upon the earth.{H776}
David{H1732} therefore besought{H1245}{(H8762)} God{H430} for the child{H5288}; and David{H1732} fasted{H6684}{(H8799)}{H6685}, and went in{H935}{(H8804)}, and lay{H7901}{(H8804)} all night{H3885}{(H8804)} upon the earth{H776}.
And Dauid besoughte God for the childe, and fasted, and wente in, and laie all nighte vpon the earth.
Dauid therefore besought God for the childe, and fasted and went in, and lay all night vpon the earth.
Dauid therefore besought God for the childe, and fasted, and went in, & laye all night vpon the earth.
David therefore besought God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night upon the earth.
David therefore begged God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night on the earth.
and David seeketh God for the youth, and David keepeth a fast, and hath gone in and lodged, and lain on the earth.
David therefore besought God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night upon the earth.
David therefore besought God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night upon the earth.
So David made prayer to God for the child; and he took no food day after day, and went in and, stretching himself out on the earth, was there all night.
David therefore begged God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night on the earth.
Then David prayed to God for the child and fasted. He would even go and spend the night lying on the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 De eldste i hans hus sto opp og ville få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke brød sammen med dem.
18 Og på den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, snakket vi til ham, og han lyttet ikke til hva vi sa. Hvordan vil han da plaget seg selv hvis vi forteller ham at barnet er dødt?
19 Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, skjønte han at barnet var dødt. David sa til sine tjenere: Er barnet dødt? Og de svarte: Det er dødt.
20 Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus og tilbad. Da han kom hjem til sitt eget hus, ba han om mat, og de satte mat foran ham, og han spiste.
21 David's tjenere sa til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men nå som barnet er dødt, reiser du deg opp og spiser.
22 Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg sa: Hvem vet, kanskje blir Herren meg nådig så barnet får leve?
23 Men nå er det dødt; hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det skal ikke vende tilbake til meg.
24 David trøstet Batseba, sin kone, gikk inn til henne og lå med henne. Og hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.
13 David sa til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
14 Men fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender stor anledning til å spotte, skal barnet som er født av deg, dø.
15 Så dro Natan hjem. Herren slo barnet som Uria's kone hadde født til David, og det ble alvorlig syk.
8 David sa til Uria: Gå ned til ditt hus og vask føttene dine. Uria gikk da ut fra kongens hus, og en gave fra kongen fulgte etter ham.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
10 Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, spurte David ham: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
11 Uria svarte David: Arken og Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret ute i åkeren. Skulle jeg da gå inn i huset mitt for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, jeg vil ikke gjøre noe slikt.
12 Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så vil jeg la deg dra i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og den neste.
13 David inviterte ham til å spise og drikke hos seg, og han gjorde ham drukken. Men om kvelden gikk Uria for å sove på sin seng blant sin herres tjenere, og han gikk ikke ned til sitt hus.
14 Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
11 Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker; det samme gjorde alle mennene som var med ham.
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
31 Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og la seg på jorden, mens alle hans tjenere sto der med klørene sine revet.
26 Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
27 Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget HERREN.
35 Da alt folket kom for å få David til å spise mens det ennå var dag, sverget David og sa: 'La Gud gjøre mot meg, ja, enda mer, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
19 Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg over det.
20 Hun sto opp ved midnatt og tok min sønn fra min side, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sin barm, og la sitt døde barn ved min barm.
20 Han tok ham, brakte ham til moren, og han satt på hennes fang til midt på dagen, da døde han.
30 David gikk oppover Oljeberget og gråt mens han gikk, og han dekket sitt hode og gikk barbeint. Og alle som var med ham, dekket også hodene sine og gikk gråtende opp.
3 David sendte noen for å finne ut hvem kvinnen var. En av dem sa: Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, kona til Uria, hetitten?
4 Så sendte David bud og fikk henne hentet. Hun kom inn til ham, og han lå med henne; for hun hadde renset seg etter sin urenhet. Deretter vendte hun tilbake til sitt hus.
5 Kvinnen ble gravid, og hun sendte beskjed til David og sa: Jeg er med barn.
6 David sendte da en melding til Joab: Send meg Uria, hetitten. Og Joab sendte Uria til David.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd være mot meg og min fars hus.»
20 Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken, hos hvem jeg bor, ved å ta livet av sønnen hennes?
8 David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette. Likevel, jeg ber deg, fjern denne synden fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.
10 Så sovnet David inn hos sine forfedre og ble begravet i Davids by.
34 Så la han seg på gutten, med munnen mot munnen, øynene mot øynene, og hendene mot hendene. Han strakte seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
25 David bygde et alter for Herren der, og ofret brennoffer og fredsoffer. Så lyttet Herren til bønnen for landet, og plagen opphørte i Israel.
41 Så snart gutten var gått, reiste David seg fra stedet i sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, David mest av alt.
1 Kong David var nå gammel og langt oppe i årene, og de dekket ham med klær, men han holdt seg ikke varm.
17 David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:
3 Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
16 David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i botsklær, på sine ansikter.
11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
31 David sa til Joab og til alt folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte selv båren.
28 Da svarte kong David og sa, Kall på Betsabe. Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
21 Da David nærmet seg Ornan, så Ornan David, gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for David.
32 Når Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
13 Men når de var syke, bar jeg sorgklær; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.
37 Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur, mens David sørget over sin sønn hver dag.