2 Samuel 18:24
Og David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket over porten på muren og løftet opp øynene og så, og se, en mann som løp alene.
Og David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket over porten på muren og løftet opp øynene og så, og se, en mann som løp alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på taket over porten, opp på muren, løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så at en mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på porttaket mot muren, og da han så opp, fikk han øye på en mann som kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak ved muren, løftet øynene og så, og se, en mann løper alene.
Og David satt mellom de to portene; og vakten gikk opp på taket over porten mot muren, og løftet opp sine øyne og så, og se, en mann som løp alene.
David satt mellom de to portene. Vekteren gikk opp på taket ved porten, løftet blikket og så en mann som løp alene.
David satt mellom de to portene. Vekteren gikk opp på porttaket ved muren, og så seg rundt, og han så en mann komme løpende alene.
David satt mellom de to portene; vaktmannen steg opp på taket over porten til muren, løftet øynene sine og så en mann løpe alene.
David satt mellom de to portene, og vakten gikk opp på taket over porten ut til muren. Han løftet blikket, og se – en mann løp alene.
David satt mellom de to portene; vaktmannen steg opp på taket over porten til muren, løftet øynene sine og så en mann løpe alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på portens tak, på muren, løftet blikket og så en mann som løp alene.
Now David was sitting between the two gates, and the watchman went up to the roof of the gate by the wall. As he looked, he saw a man running alone.
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på porttaket ved muren. Da han så seg rundt, så han en mann som løp alene.
Og David sad imellem de to Porte, og Skildvagten gik paa Portens Tag ved Muren, og opløftede sine Øine og saae, og see, en Mand løb alene.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate to the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på portens tak til muren, løftet øynene og så, og se, en mann som løp alene.
David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket av porten mot muren, løftet øynene og så en mann løpe alene.
David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket av porten til muren, løftet blikket, og se, en mann løp alene.
David satt mellom de to byportene, og vaktmannen gikk opp på taket av portene, på muren, og så en mann komme løpende alene.
Now David{H1732} was sitting{H3427} between the two{H8147} gates:{H8179} and the watchman{H6822} went up{H3212} to the roof{H1406} of the gate{H8179} unto the wall,{H2346} and lifted up{H5375} his eyes,{H5869} and looked,{H7200} and, behold, a man{H376} running{H7323} alone.
And David{H1732} sat{H3427}{(H8802)} between the two{H8147} gates{H8179}: and the watchman{H6822}{(H8802)} went up{H3212}{(H8799)} to the roof{H1406} over the gate{H8179} unto the wall{H2346}, and lifted up{H5375}{(H8799)} his eyes{H5869}, and looked{H7200}{(H8799)}, and behold a man{H376} running{H7323}{(H8801)} alone.
As for Dauid, he sat betwene the two gates. And the watchman wente vp to ye toppe of the porte vpon the wall, and lifte vp his eyes, and sawe a man renninge alone,
Now Dauid sate betweene the two gates; the watchman went to the top of the gate vpon the wall, and lift vp his eyes, and sawe, and beholde, a man came running alone.
And Dauid sate betweene the two gates: And the watchman went vp to the roofe ouer the gate vnto the wal, and lift vp his eyes and sawe, & beholde there came a man runnyng alone.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate to the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
And David is sitting between the two gates, and the watchman goeth unto the roof of the gate, unto the wall, and lifteth up his eyes, and looketh, and lo, a man running by himself.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
Now David was seated between the two town doors; and the watchman went up to the roof of the doorways, on the wall, and, lifting up his eyes, saw a man running by himself.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate to the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
Now David was sitting between the inner and outer gates, and the watchman went up to the roof over the gate at the wall. When he looked, he saw a man running by himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Og vaktmannen ropte og fortalte kongen. Og kongen sa: Hvis han er alene, er det et budskap i hans munn. Og han kom raskt nærmere.
26 Og vaktmannen så en annen mann løpe, og vaktmannen ropte til portvokteren og sa: Se, en annen mann løper alene. Og kongen sa: Han bringer også budskap.
27 Og vaktmannen sa: Jeg synes løpingen til den fremste ligner på løpingen til Ahimaas, sønn av Sadok. Og kongen sa: Han er en god mann og kommer med gode nyheter.
28 Og Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt går bra. Og han kastet seg ned på jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet sin hånd mot min herre kongen.
29 Og kongen sa: Er den unge mannen, Absalom, i god behold? Og Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg din tjener, så så jeg en stor forvirring, men jeg visste ikke hva det var.
30 Og kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Og han gikk til side og sto der.
21 Så sa Joab til Kushi: Gå og fortell kongen hva du har sett. Og Kushi bøyde seg for Joab og løp.
22 Da sa Ahimaas, sønn av Sadok, igjen til Joab: Men la meg, vær så snill, også løpe etter Kushi. Og Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, siden du ikke har noe budskap klart?
23 Men han sa: La meg løpe uansett. Og han sa til ham: Løp. Så løp Ahimaas veien over sletten og kom foran Kushi.
34 Men Absalom flyktet. Vakten så opp og der kom mye folk langs skråningen av åsen bak ham.
16 Nå, send raskt bud og si til David: Ikke bli i natt på slettene i villmarken, men dra raskt over, så ikke kongen og alle som følger ham blir ødelagt.
17 Jonatan og Ahimaas ventet ved En-Rogel, for de kunne ikke se at de kom inn i byen. En tjenestepike gikk og fortalte dem; og de gikk og fortalte kong David.
18 Men en ung mann så dem, og fortalte Absalom. Men de begge gikk raskt bort og kom til et hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården; der gikk de ned.
19 Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg nå løpe og bære kongen nyheten om at Herren har gitt ham hevn over hans fiender.
8 Kongen reiste seg da og satte seg i porten. Det ble fortalt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og alt folket kom fram for kongen, for Israel hadde flyktet til sine telt.
13 Deretter gikk David over på den andre siden og sto på toppen av en høyde et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
22 Budbæreren gikk og fortalte David alt Joab hadde sendt ham for.
23 Budbæreren sa til David: Mennen vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi presset dem tilbake helt til porten.
24 David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og hele Israels hær med ham.
12 Så Michal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han dro av sted, flyktet og kom unna.
30 David gikk oppover Oljeberget og gråt mens han gikk, og han dekket sitt hode og gikk barbeint. Og alle som var med ham, dekket også hodene sine og gikk gråtende opp.
22 David lot sin vogn bli hos en vognvokter, løp til slagmarken og hilste på sine brødre.
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren av Gat, Goliat ved navn, frem fra filisternes tropper og talte de samme ordene. David hørte dem.
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen sa til dem: De har gått over bekkefaret. Da de lette men ikke fant dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21 Da de var dratt bort, kom de opp fra brønnen, og gikk og fortalte kong David. De sa til David: Reis deg, og dra fort over elven, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
3 Han kom til noen sauekveer langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David hastet for å komme unna for frykt for Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å fange dem.
1 David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David, og han sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
18 Alle hans tjenere passerte ved siden av ham; og alle keretittene, peletittene og gittittene, seks hundre menn fra Gat som hadde fulgt ham, gikk foran kongen.
48 Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, sprang David raskt mot hæren for å møte filisteren.
22 Og David sverget for Saul. Saul dro så hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
28 Se, jeg vil vente i slettene i ørkenen til det kommer beskjed fra dere for å informere meg.
2 Og David dro av sted med de seks hundre mennene som var med ham, til Achis, sønn av Maok, kongen av Gat.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, ellers kan han plutselig overfalle oss, føre ulykke over oss og ødelegge byen med sverd.
3 David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
5 Så sto David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så hvor Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå innenfor leiren, og folket hadde slått leir rundt ham.
18 Samme dag kom Gad til David og sa til ham: «Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.»
19 David gikk opp i henhold til Guds ord, som Herren hadde befalt.
21 David kom til de to hundre menn som var for trette til å følge ham, de som de hadde latt bli igjen ved Besor-elven. De dro ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem fredfullt.
7 Og det ble fortalt Saul at David hadde kommet til Keila, og Saul sa: Gud har gitt ham i min hånd, for han er stengt inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
1 Da Saul hadde vendt tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han beskjed om at David var i En-Gedis ørken.
20 David sto tidlig opp om morgenen, etterlot sauene til en gjeter, og dro av gårde, som Isai hadde befalt ham. Han kom til skanseområdet da hæren satte opp rop til kamp.
12 Da vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
29 Og David dro opp derfra, og bodde i sterke tilfluktssteder ved En-Gedi.
2 Jeg vil komme over ham mens han er trett og svak, og gjøre ham redd; da vil alle som er med ham flykte, og jeg vil slå bare kongen.
18 Dermed flyktet David og unnslapp, og han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel bodde i Naiot.
24 De gikk da til Zif foran Saul; men David og hans menn var i ødemarken Maon, i sletten sør for Jesjimon.
1 Da dro David derfra og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte dette, kom de ned til ham.
25 Kongen satte seg på sin plass som han alltid gjorde, og Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
2 Og David sendte ut en tredjedel av folket under ledelse av Joab, og en tredjedel under ledelse av Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under ledelse av Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: Jeg vil også selv gå med dere.