2 Samuel 18:25
Og vaktmannen ropte og fortalte kongen. Og kongen sa: Hvis han er alene, er det et budskap i hans munn. Og han kom raskt nærmere.
Og vaktmannen ropte og fortalte kongen. Og kongen sa: Hvis han er alene, er det et budskap i hans munn. Og han kom raskt nærmere.
Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Er han alene, har han et budskap. Og han kom raskt nærmere.
Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Kommer han alene, har han budskap i munnen." Og han kom stadig nærmere.
Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: «Er han alene, har han et godt budskap i sin munn.» Mannen kom stadig nærmere.
Vakten ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, bringer han nyheter.» Mannen kom stadig nærmere.
Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Og kongen sa: Hvis han er alene, kommer han med nyheter. Og mannen kom nærmere.
Og vakten ropte og fortalte kongen. Og kongen sa: "Hvis han er alene, er det nyheter i hans munn." Og han kom hastig nærmere.
Vekteren ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, bringer han gode nyheter. Mannen kom stadig nærmere.
Vekteren ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Hvis han er alene, bærer han gode nyheter." Mens han nærmet seg,
Vaktmannen ropte og fortalte kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han et budskap. Og han kom nærmere.
Vakten ropte og meldte det til kongen, som sa: «Om han er alene, bringer han nyheter.» Mannen nærmet seg raskt.
Vaktmannen ropte og fortalte kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han et budskap. Og han kom nærmere.
Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Hvis han er alene, bringer han nyheter." Og mannen kom nærmere.
The watchman called out and told the king. The king said, 'If he is alone, he is bringing news.' And the runner continued approaching.
Vaktmannen ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: 'Hvis han er alene, bringer han nyheter.' Mens han kom nærmere,
Da raabte Skildvagten og gav Kongen det tilkjende, og Kongen sagde: Dersom han er alene, da er der et (godt) Budskab i hans Mund; og han gik fast og kom nær.
And the watchman called, and told the king. And the king said, If he is alone, there is news in his mouth. And he came quickly, and approached.
And the watchman cried, and told the king. And the king said, If he be alone, there is tidings in his mouth. And he came apace, and drew near.
Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han nyheter i munnen. Han kom raskt og nærmet seg.
Vaktmannen ropte og sa det til kongen, og kongen sa: 'Hvis han er alene, bringer han budskap.' Mannen kom stadig nærmere.
Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa, Hvis han er alene, bærer han budskap. Og han nærmet seg raskt.
Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Kongen sa: Kommer han alene, har han budskap. Mannen nærmet seg raskt.
And the watchman{H6822} cried,{H7121} and told{H5046} the king.{H4428} And the king{H4428} said,{H559} If he be alone, there is tidings{H1309} in his mouth.{H6310} And he came{H3212} apace,{H1980} and drew near.{H7131}
And the watchman{H6822}{(H8802)} cried{H7121}{(H8799)}, and told{H5046}{(H8686)} the king{H4428}. And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, If he be alone, there is tidings{H1309} in his mouth{H6310}. And he came{H3212}{(H8799)} apace{H1980}{(H8800)}, and drew near{H7131}.
and cryed, and tolde the kinge. The kynge sayde: Yf he be alone, then is there good tydinges in his mouth. And as the same wente and came forth,
And the watchman cryed, & tolde ye king; the King said, If he be alone, he bringeth tidings; he came apace, and drew neere.
And the watchman cryed, & tolde the king. And the king sayd: If he be alone, there is tydinges in his mouth. And he came a pace, and drewe neare.
And the watchman cried, and told the king. And the king said, If he [be] alone, [there is] tidings in his mouth. And he came apace, and drew near.
The watchman cried, and told the king. The king said, If he be alone, there is news in his mouth. He came apace, and drew near.
And the watchman calleth, and declareth to the king, and the king saith, `If by himself, tidings `are' in his mouth;' and he cometh, coming on and drawing near.
And the watchman cried, and told the king. And the king said, If he be alone, there is tidings in his mouth. And he came apace, and drew near.
And the watchman cried, and told the king. And the king said, If he be alone, there is tidings in his mouth. And he came apace, and drew near.
And the watchman gave news of it to the king. And the king said, If he is coming by himself, then he has news. And the man was travelling quickly, and came near.
The watchman cried, and told the king. The king said, "If he is alone, there is news in his mouth." He came closer and closer.
So the watchman called out and informed the king. The king said,“If he is by himself, he brings good news.” The runner came ever closer.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Og vaktmannen så en annen mann løpe, og vaktmannen ropte til portvokteren og sa: Se, en annen mann løper alene. Og kongen sa: Han bringer også budskap.
27 Og vaktmannen sa: Jeg synes løpingen til den fremste ligner på løpingen til Ahimaas, sønn av Sadok. Og kongen sa: Han er en god mann og kommer med gode nyheter.
28 Og Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt går bra. Og han kastet seg ned på jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet sin hånd mot min herre kongen.
29 Og kongen sa: Er den unge mannen, Absalom, i god behold? Og Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg din tjener, så så jeg en stor forvirring, men jeg visste ikke hva det var.
30 Og kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Og han gikk til side og sto der.
21 Så sa Joab til Kushi: Gå og fortell kongen hva du har sett. Og Kushi bøyde seg for Joab og løp.
22 Da sa Ahimaas, sønn av Sadok, igjen til Joab: Men la meg, vær så snill, også løpe etter Kushi. Og Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, siden du ikke har noe budskap klart?
23 Men han sa: La meg løpe uansett. Og han sa til ham: Løp. Så løp Ahimaas veien over sletten og kom foran Kushi.
24 Og David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket over porten på muren og løftet opp øynene og så, og se, en mann som løp alene.
19 Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg nå løpe og bære kongen nyheten om at Herren har gitt ham hevn over hans fiender.
8 Kongen reiste seg da og satte seg i porten. Det ble fortalt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og alt folket kom fram for kongen, for Israel hadde flyktet til sine telt.
34 Men Absalom flyktet. Vakten så opp og der kom mye folk langs skråningen av åsen bak ham.
35 Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer, som jeg har sagt.
39 Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener var ute midt i slaget, og se, en mann snudde seg til siden og brakte en mann til meg, og sa: Pass godt på denne mannen, hvis han mangler på noen måte, skal ditt liv være for hans, eller du skal betale en talent sølv.
17 Jonatan og Ahimaas ventet ved En-Rogel, for de kunne ikke se at de kom inn i byen. En tjenestepike gikk og fortalte dem; og de gikk og fortalte kong David.
18 Men en ung mann så dem, og fortalte Absalom. Men de begge gikk raskt bort og kom til et hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården; der gikk de ned.
12 Da vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
18 Joab sendte bud og fortalte David alt som hadde skjedd i krigen.
19 Han ga budbæreren følgende beskjed: Når du har fortalt kongen alt som har skjedd i krigen,
20 og hvis kongen blir sint og sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen da dere kjempet? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
11 Og han kalte portvaktene, og de fortalte det til kongens hus der inne.
22 Budbæreren gikk og fortalte David alt Joab hadde sendt ham for.
23 Budbæreren sa til David: Mennen vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi presset dem tilbake helt til porten.
1 David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David, og han sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
31 Da ordene som David hadde sagt, ble kjent, ble de gjentatt for Saul, og han kalte ham til seg.
6 For slik har Herren sagt til meg: Gå, sett en vaktmann, la ham forklare hva han ser.
3 David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
4 David spurte: Hvordan gikk det? Fortell meg det, ber jeg deg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og er døde. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
5 David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
6 Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis forbi Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul som lente seg på sitt spyd. Vognene og rytterne var rett bak ham.
42 Mens han ennå snakket, kom Jonatan, sønn av presten Abjatar, inn, og Adonja sa til ham, Kom inn, for du er en tapper mann og bringer gode nyheter.
22 David lot sin vogn bli hos en vognvokter, løp til slagmarken og hilste på sine brødre.
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren av Gat, Goliat ved navn, frem fra filisternes tropper og talte de samme ordene. David hørte dem.
13 Deretter gikk David over på den andre siden og sto på toppen av en høyde et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
17 En vaktmann stod på tårnet i Jizreel, og han så Jehus følge komme og sa: Jeg ser et følge. Joram befalte: Sett en rytter på og send for å møte dem og spør: Er det fred?
17 Og kongen dro videre, og alle folkene fulgte han, og de stanset på et sted langt unna.
18 Alle hans tjenere passerte ved siden av ham; og alle keretittene, peletittene og gittittene, seks hundre menn fra Gat som hadde fulgt ham, gikk foran kongen.
2 Jeg vil komme over ham mens han er trett og svak, og gjøre ham redd; da vil alle som er med ham flykte, og jeg vil slå bare kongen.
20 Vaktmannen meldte fra: Han har nådd dem, men vender ikke tilbake. Kjøringen ligner kjørestilen til Jehu, sønn av Nimsi, for han kjører i full fart.
22 Mens hun ennå snakket med kongen, kom profeten Natan inn.
28 Se, jeg vil vente i slettene i ørkenen til det kommer beskjed fra dere for å informere meg.
13 En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, ellers kan han plutselig overfalle oss, føre ulykke over oss og ødelegge byen med sverd.
8 Og han ropte: En løve! Herre, jeg står hele dagen på vakt i tårnet, og jeg er på post hele nettene.
8 Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de mektige krigerne.
20 David sto tidlig opp om morgenen, etterlot sauene til en gjeter, og dro av gårde, som Isai hadde befalt ham. Han kom til skanseområdet da hæren satte opp rop til kamp.
41 Filisteren kom nærmere David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
12 Vaktmannen sier: Morgenen kommer, men også natten. Vil dere spørre, så spør; kom tilbake.
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
21 David kom til de to hundre menn som var for trette til å følge ham, de som de hadde latt bli igjen ved Besor-elven. De dro ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem fredfullt.