2 Samuelsbok 23:12
Men han sto midt på jordstykket og forsvarte det, og slo filisterne; og Herren lot seieren være stor.
Men han sto midt på jordstykket og forsvarte det, og slo filisterne; og Herren lot seieren være stor.
Men han stilte seg midt på jordstykket, forsvarte det og slo filisterne. Og HERREN ga en stor seier.
Men han stilte seg midt på åkerlappen og berget den; han slo filisterne, og Herren gjorde en stor seier.
Han stilte seg midt på jordstykket, berget det og slo filisterne, og Herren gav en stor seier.
Men han stilte seg midt på åkeren og forsvarte den og slo ned filisterne. Herren ga en stor seier den dagen.
Men han stilte seg midt på jorden, forsvarte det, og slo filisterne, og Herren utførte en stor seier.
Men han stod i midten av området, forsvarte det, og drepte filisterne: og Herren utførte en stor seier.
Men han stilte seg midt på feltet, forsvarte det og slo filisterne. Så ga Herren en stor seier.
Men han sto i midten av åkeren og forsvarte den og slo Filisterne. Så Herren ga en stor seier.
Men han sto midt på jordstykket, forsvarte det, og slo filistrene: og Herren utførte en stor seier.
Men han stod midt på marken, forsvart den og slo ned filisterne, og HERREN utførte en stor seier.
Men han sto midt på jordstykket, forsvarte det, og slo filistrene: og Herren utførte en stor seier.
Men han stilte seg midt på åkeren, forsvarte den og slo filistrene, og Herren ga dem en stor seier.
But Shammah took his stand in the middle of the field. He defended it and struck down the Philistines, and the LORD brought about a great victory.
Men han stilte seg midt på åkeren og forsvarte den og slo filisterne, og Herren ga en stor seier.
Og, han stillede sig midt paa det Stykke og friede det og slog Philisterne; og Herren gjorde en stor Frelsning.
But he stood in the midst of the ground, and defended it, and killed the Philistines: and the LORD wrought a great victory.
But he stood in the midst of the ground, and defended it, and slew the Philistines: and the LORD wrought a great victory.
Men han stilte seg i midten av åkeren og forsvarte den, og drepte filisterne; og Herren ga en stor seier.
Men han stilte seg midt på stykket, forsvarte det og slo filisterne, og Herren ga en stor seier.
Men han stilte seg midt på jordstykket og forsvarte det, og slo filisterne; og Herren skapte en stor seier.
Men han holdt sin plass i midten av stykket, avverget deres angrep og slo filisterne; og Herren gav en stor seier.
the stode he in the myddes of ye pece of londe, & delyuered it, & smote ye Philistynes. And God gaue a greate victory.
But he stoode in the middes of the fielde, and defended it, and slewe the Philistims: so the Lorde gaue great victorie.
But he stoode in ye middest of the groud, and defended it, & slue the Philistines: and the Lorde gaue great victorie.
But he stood in the midst of the ground, and defended it, and slew the Philistines: and the LORD wrought a great victory.
But he stood in the midst of the plot, and defended it, and killed the Philistines; and Yahweh worked a great victory.
and he stationeth himself in the midst of the portion, and delivereth it, and smiteth the Philistines, and Jehovah worketh a great salvation.
But he stood in the midst of the plot, and defended it, and slew the Philistines; and Jehovah wrought a great victory.
But he stood in the midst of the plot, and defended it, and slew the Philistines; and Jehovah wrought a great victory.
But he kept his place in the middle of the bit of land, and kept back their attack and overcame the Philistines: and the Lord gave a great salvation.
But he stood in the midst of the plot, and defended it, and killed the Philistines; and Yahweh worked a great victory.
But he made a stand in the middle of that area. He defended it and defeated the Philistines; the LORD gave them a great victory.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett, og hånden klistret seg til sverdet; og Herren ga en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham kun for å plyndre.
11Og etter ham var Shamma, sønn av Agee, Hararitten. Filisterne hadde samlet seg i en tørketid, hvor det var et stykke jord fullt av linser, og folket flyktet fra filisterne.
13Han var med David ved Pas-Dammim, hvor filisterne hadde samlet seg til kamp, der det var en åker full av bygg. Folket flyktet for filisterne.
14De stilte seg i midten av åkeren og reddet den, og slo filisterne, og Herren gav dem en stor seier.
45David sa til filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren over hærskarene, Israels Guds hærer, som du har hånet.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og ta hodet av deg. I dag skal jeg gi likene av filisternes hær til fuglene under himmelen og villdyrene på jorden, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For slaget er Herrens, og han vil gi dere i våre hender.
48Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, sprang David raskt mot hæren for å møte filisteren.
49David stakk hånden i vesken, tok frem en stein, slengte den og traff filisteren i pannen. Steinen boret seg inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik seiret David over filisteren med slyngen og steinen. Han slo filisteren og drepte ham, selv om David ikke hadde et sverd i hånden.
51David løp bort, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, trakk det ut av sliren og drepte ham med det. Han hogget hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte og forfulgte filisterne til Saara'im og opp til Ekrons porter. Filisterne som falt døde lå på veien til Saara'im, og like til Gat og Ekron.
1Nå samlet filisterne sine hærstyrker til kamp og var samlet i Soko, som tilhører Juda, og de slo leir mellom Soko og Aseka, i Efes-Dammim.
2Saul og Israels menn samlet seg og slo leir i Ela-dalen, og stilte seg i slagorden mot filisterne.
3Filisterne sto på et fjell på den ene siden, og Israel sto på et fjell på den andre siden, med en dal mellom dem.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som er kommet opp? Han har kommet for å håne Israel. Den som dreper ham, vil kongen gi stor rikdom, sin datter, og gjøre hans fars hus fritt i Israel.
26David snakket til mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å trosse den levende Guds hærer?
4Da spurte David Herren igjen. Og Herren svarte ham og sa: Stå opp, dra ned til Keila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.
5Så dro David og hans menn til Keila, kjempet mot filisterne, tok buskapen deres og slo dem med et stort massedrap. Slik reddet David innbyggerne i Keila.
1Da fortalte de David: Se, filisterne kjemper mot Keila og plyndrer treskeplassene.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå og slå filisterne og redd Keila.
19Saul, de og alle Israels menn var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen, etterlot sauene til en gjeter, og dro av gårde, som Isai hadde befalt ham. Han kom til skanseområdet da hæren satte opp rop til kamp.
8Og det ble krig igjen, og David dro ut og kjempet mot filisterne, og han slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.
16David gjorde som Gud befalte ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon til Gezer.
35Jeg gikk etter den, slo den ned og reddet lammet ut av dens munn. Når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
36Din tjener har drept både løven og bjørnen. Denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hærer.
37David sa videre: Herren som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
40Han tok staven i hånden, valgte ut fem glatte steiner fra bekken, la dem i gjetervesken sin, i skrinet, og med slyngen i hånden nærmet han seg filisteren.
41Filisteren kom nærmere David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
8Han stilte seg opp og ropte til Israels tropper: Hvorfor kommer dere ut for å stille dere opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg ut en mann som kan komme ned til meg.
9Hvis han er i stand til å kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere; men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
25David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til du kommer til Gezer.
23Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren av Gat, Goliat ved navn, frem fra filisternes tropper og talte de samme ordene. David hørte dem.
13Tre av de tretti fremste dro ned og kom til David i høsttiden til hulen i Adullam, og filisternes tropp hadde slått leir i Refaims dal.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du skal ikke mer dra med oss i strid, så ikke Israels lys slokner.
5For han satte sitt liv på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde som uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?”
9Filisterne kom og bredte seg utover i Refa'im-dalen.
10David spurte Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du overgi dem i min hånd? Og Herren sa til ham: Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.
13Filisterne bredte seg igjen utover i dalen.
13Deretter gikk David over på den andre siden og sto på toppen av en høyde et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
23Så reddet Herren Israel den dagen, og slaget spredte seg forbi Bet-Aven.
9Filistrene dro opp og slo leir i Juda, og spredte seg i Lehi.
18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
31Etter ham kom Samgar, sønn av Anat, som slo seks hundre filistere med en oksedriverstav, og han frelste også Israel.
19David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du overgi dem i mine hender? Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil visselig overgi filisterne i dine hender.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt eget telt.
10Han spurte Herren for ham, ga ham mat og ga ham Goliats, filisternes, sverd."
19Det var igjen en kamp med filisterne i Gob, der Elhanan, sønn av Jaare-Oregim, fra Betlehem, drepte Goliats bror fra Gat, hvis spieskaft var som en veversbjelke.
7Men da han hånte Israel, drepte Jonatan, sønn av Shimea, Davids bror, ham.