Apostlenes gjerninger 27:12
Og siden havnen ikke var egnet for overvintring, rådet flertallet til å sette ut derfra, hvis de på noen måte kunne nå Foinike og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Og siden havnen ikke var egnet for overvintring, rådet flertallet til å sette ut derfra, hvis de på noen måte kunne nå Foinike og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest.
Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.
Og fordi havnen ikke var egnet til å vinterse, rådde de fleste til å dra derfra også, om de på noen måte kunne nå Phoenix, og der vinterse; det er en havn i Kreta, som ligger mot sørvest og nordvest.
Og siden havnen ikke var egnet for vinteropphold, mente de fleste at vi burde seile videre derfra, dersom de klarte å nå inn til Phoenix for å vinterlagre, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet for vinteropphold, rådde de fleste til å dra bort derfra også, hvis de kunne nå Fenika, og der overvintre; som er en havn av Kreta, og ligger mot sørvest og nordvest.
Siden havnen ikke var egnet til vinterhavne, bestemte de fleste seg for å seile videre for, hvis mulig, å nå Føniks på Kreta og overvintre der. Den havnen vender mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, rådet de fleste til å seile derfra også, hvis de på noen måte kunne komme til Fenike, og der overvintre; som er en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest.
Siden havnen ikke var egnet for å overvintre i, bestemte de fleste seg for å seile videre, i håp om å nå Føniki, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Fordi havnen ikke var egnet til å være i om vinteren, rådde de fleste til å dra derfra i håp om å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.
Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ble det besluttet å seile videre for å prøve å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Since the harbor was unsuitable to spend the winter in, the majority decided that we should set sail, hoping to reach Phoenix, a harbor in Crete, facing southwest and northwest, to winter there.
Fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var de fleste enige om å seile videre derfra, om mulig til Phoenix, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Og der Havnen ikke var beqvem til Vinterleie, besluttede de Fleste at fare bort ogsaa derfra, om de muligen kunde naae hen til Phoenix for at overvintre der, hvilken er en Havn paa Creta, som vender mod Sydvest og Nordvest.
And because the harbor was not suitable to winter in, the majority advised to sail from there also, if by any means they might reach Phoenix, to winter there; which is a harbor of Crete, facing southwest and northwest.
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to depart thence also, if by any means they might attain to Phenice, and there to winter; which is an haven of Crete, and lieth toward the south west and north west.
Ettersom havnen ikke var egnet til å overvintre, rådet de fleste til å seile derfra, i håp om å nå Føniks og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
Og fordi havnen var uegnet til å overvintre i, besluttet de fleste å seile videre, i håp om å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der.
Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ønsket flertallet å sette til sjøs igjen, for om mulig å overvintre i Foiniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised {G1012} to put to sea from thence, if by any means they could reach {G1519} Phoenix, and winter [there; which is] a haven of Crete, looking {G2596} north-east and {G2596} south-east.
And because the haven was not comodius to wynter in many toke counsell to departe thence yf by eny meanes they myght attayne to Phenices and there to wynter which is an haven of Candy and servith to the southwest and northwest wynde.
And for somoch as the haue was not comodious to wynter in, the more parte off them toke councell to departe thece, yf by eny meanes they might come to Phenices to wynter there, which is an hauen of Candy, towarde the Southwest and Northwest wynde.
And because the hauen was not commodious to winter in, many tooke counsell to depart thence, if by any meanes they might attaine to Phenice, there to winter, which is an hauen of Candie, and lyeth toward the Southwest and by West, and Northwest and by West.
And because the hauen was not commodious to wynter in, many toke counsell to depart thence, yf by any meanes they myght attayne to Phenice, & there to winter, which is an hauen of Candie, and lyeth towarde the southwest and northwest wynde.
¶ And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to depart thence also, if by any means they might attain to Phenice, [and there] to winter; [which is] an haven of Crete, and lieth toward the south west and north west.
Because the haven was not suitable to winter in, the majority advised going to sea from there, if by any means they could reach Phoenix, and winter there, which is a port of Crete, looking northeast and southeast.
and the haven being incommodious to winter in, the more part gave counsel to sail thence also, if by any means they might be able, having attained to Phenice, `there' to winter, `which is' a haven of Crete, looking to the south-west and north-west,
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to put to sea from thence, if by any means they could reach Phoenix, and winter `there; which is' a haven of Crete, looking northeast and south-east.
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to put to sea from thence, if by any means they could reach Phoenix, and winter [there; which is] a haven of Crete, looking north-east and south-east.
And as the harbour was not a good one in which to be for the winter, the greater number of them were for going out to sea, in order, if possible, to put in for the winter at Phoenix, a harbour of Crete, looking to the north-east and south-east.
Because the haven was not suitable to winter in, the majority advised going to sea from there, if by any means they could reach Phoenix, and winter there, which is a port of Crete, looking northeast and southeast.
Because the harbor was not suitable to spend the winter in, the majority decided to put out to sea from there. They hoped that somehow they could reach Phoenix, a harbor of Crete facing southwest and northwest, and spend the winter there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da vinden fra sør blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og satte ut fra Kreta.
14Men kort tid etter kom en voldsom stormvind kalt Euraquilo.
15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi det drive.
16Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten.
17Etter at de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet, og i frykt for å drive på grunn i syrter, slapp de seilet og lot skipet drive.
18Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.
19På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
20Da verken solen eller stjernene hadde vært å se på mange dager, og stormen fortsatt raste, tok alle håp om redning slutt.
21Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.
22Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med planer om å seile langs kystene av Asia. Med oss var Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika.
3Dagen etter la vi til ved Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å besøke vennene sine for å få seg litt mat.
4Da vi igjen seilte derfra, holdt vi oss under Kypros fordi vinden var imot oss.
5Etter å ha seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss om bord.
7Vi seilte langsomt i mange dager og kom knapt forbi Knidos, siden vinden hindret oss, og vi seilte under Kreta langs Salmone.
8Med nød og neppe passerte vi det og kom til et sted som kalles gode havner, nær byen Lasea.
9Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare for lasten og skipet, men også for våre liv.»
11Men offiseren stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.
24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
25Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.
26Men vi må kastes på en eller annen øy.»
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriahavet, trodde mannskapet ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddet og fant det tjue favner dypt; litt lengre fremme loddet de igjen og fant det femten favner.
29I frykt for å gå på skjær kastet de fire ankere fra bakenden og håpet på dagslys.
30Mens mannskapet ønsket å flykte fra skipet, senket de livbåten ned i sjøen under dekke av å kaste ankere fra forenden.
31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
32Så kuttet soldatene reipene til livbåten og lot den drive bort.
38Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand som de ønsket å sette skipet på hvis det var mulig.
40De tok opp ankrene og lot seg drive videre mot sjøen, løsnet rorene, heiste forseilet mot vinden og styrte mot stranden.
41De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.
42Soldatene rådde til å drepe fangene for at ingen skulle svømme unna og rømme.
43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i deres plan; han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg i sjøen og nå land.
44De andre kom seg opp ved hjelp av planker eller vrakrester fra skipet. Slik hendte det at alle slapp trygt i land.
1Og det skjedde, etter at vi hadde skilt lag med dem og seilte av sted, at vi kom rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, og vi gikk ombord og satte av sted.
3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi øya ligge på venstre hånd og seilte til Syria, og vi ankom Tyrus, for der skulle skipet losse sin last.
10De hedret oss på mange måter, og da vi dro, forsynte de oss med det vi trengte.
11Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria, som hadde overvintret på øya, med Castor og Pollux som skipsmerke.
12Vi ankom Syracusa, hvor vi ble værende i tre dager.
13Derfra seilte vi videre til Rhegium; og dagen etter, da vinden kom fra sør, kom vi dagen derpå til Puteoli.
14Her fant vi brødre som ba oss bli hos dem i syv dager, og så dro vi videre til Roma.
1Da de hadde sluppet unna, skjønte de at øya het Malta.
13Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.
15Vi seilte derfra, og dagen etter kom vi til Chios; neste dag kom vi til Samos og oppholdt oss i Trogyllium; og dagen derpå kom vi til Miletus.
16For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, for ikke å bruke tid i Asia; for han ville skynde seg, om det var mulig, for å være i Jerusalem på pinsefesten.
6Deretter tok vi farvel med hverandre, vi gikk ombord i skipet, og de vendte hjem.
11Vi seilte ut fra Troas med kurs for Samothrake, og dagen etter nådde vi Neapolis.