Apostlenes gjerninger 9:6
Han, skjelvende og forbløffet, sa: "Herre, hva vil du jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
Han, skjelvende og forbløffet, sa: "Herre, hva vil du jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.
Og han, skjelvende og forferdet, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og redd spurte han: "Herre, hva ønsker du at jeg skal gjøre?" Og Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn i byen, så skal du få beskjed om hva du må gjøre."
Og han, skjelvende av frykt og undring, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg, og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren svarte: Reis deg og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
Han skjelvende og forundret sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå inn i byen, og det skal bli sagt deg hva du skal gjøre.
Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Skjelvende og forundret sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, der vil det bli fortalt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og forbauset spurte han: «Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?» Og Herren sa til ham: «Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.»
Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Skjelvende og fylt av undring sa han: "Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, og der skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
Trembling and astonished, he said, "Lord, what do You want me to do?" The Lord said to him, "Get up and go into the city, and it will be told to you what you must do."
Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'
Og han sagde bævende og forfærdet: Herre! hvad vil du, at jeg skal gjøre? Og Herren sagde til ham: Staa op og gak ind i Staden, og det skal siges dig, hvad dig bør at gjøre.
And trembling and astonished, he said, Lord, what do you want me to do? And the Lord said to him, Arise, and go into the city, and it shall be told you what you must do.
And he trembling and astonished said, Lord, what wilt thou have me to do? And the Lord said unto him, Arise, and go into the city, and it shall be told thee what thou must do.
Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre."
Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
Men reis deg og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.»
Men reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.
And he bothe tremblynge and astonyed sayde: Lorde what wilt thou have me to do? And ye Lorde sayde vnto him: aryse and goo into the cite and it shalbe tolde the what thou shalt do.
And he both tremblinge and astonnyed, sayde: LORDE what wilt thou that I shal do? The LORDE sayde vnto him: Aryse, and go into the cite, there shal it be tolde the what thou shalt do.
He then both trembling and astonied, sayd, Lord, what wilt thou that I doe? And the Lord sayd vnto him, Arise and goe into the citie, and it shall be tolde thee what thou shalt doe.
And he both tremblyng and astonyed, sayde: Lord, what wylt thou haue me to do? And the Lorde sayde vnto hym: Aryse, and go into the citie, and it shalbe tolde thee what thou must do.
And he trembling and astonished said, Lord, what wilt thou have me to do? And the Lord [said] unto him, ‹Arise, and go into the city, and it shall be told thee what thou must do.›
But{TR omits "But" } rise up, and enter into the city, and you will be told what you must do."
trembling also, and astonished, he said, `Lord, what dost thou wish me to do?' and the Lord `said' unto him, `Arise, and enter into the city, and it shall be told thee what it behoveth thee to do.'
but rise, and enter into the city, and it shall be told thee what thou must do.
but rise, and enter into the city, and it shall be told thee what thou must do.
But get up, and go into the town, and it will be made clear to you what you have to do.
But rise up, and enter into the city, and you will be told what you must do."
But stand up and enter the city and you will be told what you must do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men det skjedde, da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, at et sterkt lys plutselig strålte rundt meg fra himmelen.
7Og jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg spurte: Hvem er du, Herre? Og han svarte meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal du få beskjed om alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Og siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
10I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: "Ananias." Han svarte: "Her er jeg, Herre."
11Herren sa til ham: "Reis deg, gå til gaten som kalles Rett, og spør i Judas' hus etter en som heter Saul fra Tarsus, for se, han ber.
12Han har sett i et syn at en mann ved navn Ananias kommer og legger hendene på ham, slik at han kan få synet tilbake."
13Ananias svarte: "Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Her har han myndighet fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn."
15Men Herren sa til ham: "Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn frem for hedninger, konger og Israels barn.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."
17Ananias gikk, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: "Bror Saul, Herren Jesus, som åpenbarte seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet ditt tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd."
18Umiddelbart falt noe som skjell fra øynene hans, og han fikk synet tilbake. Han stod opp og ble døpt.
1Saul, som fortsatt truet og ønsket å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3Mens han reiste, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen omkring ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme si: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
5Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Herren svarte: "Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er hardt for deg å stampe mot broddene."
12På grunn av dette dro jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
13og midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, som var sterkere enn solens glans, skinne rundt meg og dem som reiste med meg.
14Vi falt til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å slåss mot piggene.
15Jeg spurte: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene, for jeg har vist meg for deg for å gjøre deg til en tjener og et vitne både om det du har sett, og om det jeg skal vise deg.
17Jeg redder deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
7De som reiste med ham stod målløse, for de hørte stemmen men så ingen.
8Saul reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham i hånden og førte ham til Damaskus.
13kom til meg, sto ved min side og sa: Bror Saul, bli seende. Og i samme stund kunne jeg se på ham.
14Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se den Rettferdige og til å høre stemmen fra hans munn.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
16Og nå, hvorfor nøler du? Stå opp, la deg døpe og bli renset fra dine synder, idet du påkaller Herrens navn.
17Og det skjedde, da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg fikk et syn
29Han ba om å få lys, og løp inn, skalv av frykt og falt ned foran Paulus og Silas.
30Han førte dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
41Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, at jeg må få synet mitt tilbake.
27Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, at Herren hadde talt til ham, og hvordan han hadde preket fritt i Damaskus i Jesu navn.
21Og han sa til meg: Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
21Alle som hørte ham, var forundret og sa: "Er ikke dette han som bekjempet dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og kom hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?"
11Og se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen en tid. Straks falt det en tåke og mørke over ham, og han famlet etter noen som kunne lede ham.
8Og engelen sa til ham: Knyt beltet om deg og ta på deg sandalene. Og han gjorde det. Og han sa til ham: Kast kappen omkring deg og følg meg.
9Og han gikk ut og fulgte ham; han visste ikke at det som ble gjort av engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
37Da de hørte dette, ble de truffet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
36Han svarte: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?»
10Da sa han med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Og han sprang opp og gikk.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge,
20Først forkynte jeg dette for dem i Damaskus og Jerusalem, deretter i hele Judea, og til hedningene, at de skulle omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som er verdige omvendelsen.
9Da, fylt av Den Hellige Ånd, så Saulus (som også kalles Paulus) ham rett i øynene
4Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
57Da de var på vei, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.