Daniel 12:6

KJV 1769 norsk

En av dem sa til mannen kledd i lin som var over elvens vann: Hvor lenge vil det være til slutten på disse underne?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 9:2 : 2 Og se, seks menn kom fra veien til den høyere porten som vender mot nord, og hver mann hadde et drapsvåpen i hånden. En mann blant dem var kledd i lin og hadde et skriveredskap ved sin side. De gikk inn og stilte seg ved bronsalteret.
  • Dan 8:13 : 13 Så hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig spurte den som talte: «Hvor lenge skal synet om det daglige offeret vare, og den ødeleggende overtredelsen, slik at både helligdommen og hæren skal bli tråkket ned?»
  • Dan 8:16 : 16 Jeg hørte en manns røst mellom elvebreddene i Ulai, som kalte og sa: «Gabriel, forklar denne mannen visjonen.»
  • Sak 1:12-13 : 12 Da svarte Herrens engel og sa: Å, Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du ikke vise barmhjertighet mot Jerusalem og byene i Juda, som du har vært vred på i disse sytti årene? 13 Og Herren svarte engelen som talte med meg med gode og trøstende ord.
  • Ef 3:10 : 10 med den hensikt at Guds mangfoldige visdom skulle bli kjent ved kirken for maktene og autoritetene i de himmelske steder,
  • 1 Pet 1:12 : 12 Det ble åpenbart for dem at det ikke var for deres egen skyld, men for vår skyld de betjente det som nå er blitt forkynt for dere, av de som har forkynt evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd sendt fra himmelen, noe som englene ønsker å se inn i.
  • Åp 6:10 : 10 Og de ropte med høy røst, og sa: Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal det vare før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
  • Åp 10:2-5 : 2 Han hadde i hånden en liten bok som var åpen. Han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden. 3 Og han ropte med høy røst, som når en løve brøler. Og da han ropte, lot de syv tordener høre sine røster. 4 Og da de syv tordener hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en stemme fra himmelen som sa til meg: 'Forsegl det som de syv tordener har sagt, og skriv det ikke ned.' 5 Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen
  • Åp 15:6 : 6 Og de syv englene kom ut av tempelet, med de syv plagene, kledd i rent og hvitt lin, og de hadde beltene spent rundt brystet med gullbelter.
  • Åp 19:14 : 14 Himlenes hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i hvitt, rent lin.
  • Dan 10:5-6 : 5 løftet jeg blikket og så, og se, en mann kledd i lin med hoftene belte av fint gull fra Ufas. 6 Hans kropp lignet beryll, og ansiktet var som lynets lys, og øynene som flammende lamper. Armene og føttene var som skinnende bronse, og lyden av ordene hans var som stemmen fra en stor folkemengde.
  • Sal 74:9 : 9 Vi ser ikke våre tegn: det er ingen profet mer: heller ingen blant oss som vet hvor lenge.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    7 Og jeg hørte mannen kledd i lin som var over elvens vann, når han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig, at det skal være for en tid, tider og en halv tid. Når han har fullført å spre makten til det hellige folket, skal alle disse ting bli fullført.

    8 Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Da sa jeg: Å, min Herre, hva skal enden på disse ting være?

    9 Han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet inntil endetiden.

    10 Mange skal bli renset, gjort hvite og prøvd, men de ugudelige skal handle ondt. Ingen av de ugudelige skal forstå, men de vise skal forstå.

    11 Fra den tiden det daglige offeret blir fjernet, og den ødeleggende styggedom blir satt opp, skal det være ett tusen to hundre og nitti dager.

    12 Salig er den som venter og når frem til ett tusen tre hundre og trettifem dager.

    13 Men gå du din vei til enden er kommet. Du skal hvile og stå opp til din arv ved slutten av dagene.

  • 77%

    4 Men du, Daniel, lukk ordene og forsegl boken, frem til endetiden. Mange skal fare omkring, og kunnskap skal øke.

    5 Da så jeg, Daniel, og se, det sto to andre, én på denne siden av elvebredden og én på den andre siden av elvebredden.

  • 19 Han sa: «Se, jeg vil gjøre deg kjent med hva som skal skje i den siste del av vreden, for slutten skal komme på det fastsatte tidspunkt.»

  • 71%

    15 Jeg, Daniel, var opprørt i min ånd i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.

    16 Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham hva alt dette skulle bety. Så fortalte han meg og ga meg en forklaring på disse tingene.

  • 71%

    13 Så hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig spurte den som talte: «Hvor lenge skal synet om det daglige offeret vare, og den ødeleggende overtredelsen, slik at både helligdommen og hæren skal bli tråkket ned?»

    14 Han svarte meg: «To tusen tre hundre kvelder og morgener; så skal helligdommen bli renset.»

    15 Da skjedde det, mens jeg, jeg Daniel, hadde sett visjonen, og forsøkte å forstå den, at det plutselig sto en som hadde utseendet som en mann foran meg.

    16 Jeg hørte en manns røst mellom elvebreddene i Ulai, som kalte og sa: «Gabriel, forklar denne mannen visjonen.»

    17 Så kom han nær der jeg sto, og da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt, men han sa til meg: «Forstå, du menneskesønn, at denne visjonen gjelder tiden for slutten.»

  • 6 Og han sa til meg: Menneskesønn, har du sett dette? Deretter førte han meg tilbake til elvebredden.

  • 26 Synet om kvelden og morgenen som ble sagt, er sant. Så forsegl synet, for det angår dager langt frem i tid.

  • 27 Menneskesønn, se, Israels hus sier: Visjonen han ser gjelder mange dager fremover, og han profeterer om tider som er langt unna.

  • 69%

    5 Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen

    6 og sverget ved ham som lever i evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det skal ikke være mer tid.

  • 11 Da spurte jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene ligger øde uten innbyggere, husene er uten mennesker, og landet er fullstendig øde.

  • 12 Når det gjelder de andre dyrene, ble deres makt tatt bort, men deres liv ble forlenget for en tid og en stund.

  • 68%

    25 Han skal tale store ord mot den Høyeste, og utmatte de hellige hos den Høyeste, og tenke å endre tider og lover; og de skal bli gitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid.

    26 Men dommen skal sitte, og de skal ta bort hans makt, for å tilintetgjøre og ødelegge den til slutt.

  • 3 Jeg vil la mine to vitner profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkeler.

  • 68%

    4 På den tjuefjerde dagen i den første måneden, da jeg sto ved elvebredden av den store elven Hiddekel,

    5 løftet jeg blikket og så, og se, en mann kledd i lin med hoftene belte av fint gull fra Ufas.

  • 1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som ble kalt Beltesassar. Åpenbaringen var sann, men det skulle ta lang tid før den skjedde. Han forstod åpenbaringen og hadde innsikt i synet.

  • 2 Daniel begynte å tale og sa: Jeg så i nattsynet, og se, de fire himmelens vinder stormet fram over det store havet.

  • 14 Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse om hva som vil hende ditt folk i de siste dager, for dette synet gjelder mange dager fremover.

  • 67%

    1 På den tiden skal Mikael reise seg, den store fyrsten som står for ditt folks barn. Det skal være en tid med nød, som det aldri har vært siden det ble en nasjon, helt til den tid. Men på den tiden skal ditt folk bli befridd, hver og en som er skrevet opp i boken.

    2 Mange av dem som sover i jordens støv skal våkne, noen til evig liv, og noen til skam og evig forakt.

  • 23 Og fordi kongen så en vokter og en hellig komme ned fra himmelen og si: Felling treet og ødelegg det, men la stubben med røttene bli igjen i jorden, bundet med jern og bronse, i det friske markens gress, og la det fuktes av himmelens dugg, og la dets del være med markens dyr, til syv tider har gått over ham.

  • 6 Og jeg sa: Hva er det? Han sa: Dette er en efa som går ut. Han sa også: Dette er deres likhet over hele jorden.

  • 9 Da sa jeg: Å, min herre, hva er disse? Og engelen som talte med meg sa til meg: Jeg vil vise deg hva dette er.

  • 26 Jeg gir en bestemmelse om at i alle områder av mitt rike, må menn frykte og skjelve for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og står fast for evig, og hans kongerike skal ikke ødelegges, og hans herredømme skal vare til slutten.

  • 13 En av de eldste tok da til orde og spurte meg: 'Disse som er kledd i hvite klær, hvem er de, og hvor kommer de fra?'

  • 4 Så svarte jeg og sa til engelen som talte med meg: Hva er dette, min herre?

  • 14 og den sa til den sjette engelen som hadde basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat.

  • 3 Og da mannen som hadde en målesnor i hånden gikk mot øst, målte han tusen alen, og lot meg gå gjennom vannet; vannet nådde til anklene.

  • 10 Og de ropte med høy røst, og sa: Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal det vare før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?

  • 24 Sytti uker er fastsatt over ditt folk og over din hellige by, for å fullføre overtredelsen, å få slutt på syndene, å gjøre soning for misgjerningen, å bringe evig rettferdighet, å forsegle synet og profetien, og å salve det aller helligste.

  • 5 Jeg hørte engelen som har med vannene å gjøre, si: Rettferdig er du, Herre, du som er og som var, du hellige, for du har dømt slik.

  • 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet, for mennene som var med meg så det ikke. En stor frykt kom over dem, og de flyktet for å gjemme seg.

  • 8 Så sa han til meg: Disse vannene strømmer mot østlandet og renner ned i ørkenen, og går til havet. Når de blir ført ut i havet, skal vannet der bli friskt.

  • 2 Da spurte jeg: Hvor går du hen? Og han sa til meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bredt og langt det er.

  • 16 Se, en som lignet et menneske berørte mine lepper, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, på grunn av synet har jeg blitt grepet av sorg, og jeg har ingen kraft igjen.

  • 6 Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun hadde et sted forberedt av Gud, så de kunne gi henne næring i ett tusen to hundre og seksti dager.