Daniel 4:15
Men la stubben med røttene bli igjen i jorden, bundet med jern og bronse, i den friske markens gress, og la det fuktes av himmelens dugg, og la dens del være med dyrene blant markens gress.
Men la stubben med røttene bli igjen i jorden, bundet med jern og bronse, i den friske markens gress, og la det fuktes av himmelens dugg, og la dens del være med dyrene blant markens gress.
Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene i jordens gress.
Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltesassar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike maktet ikke å gjøre meg kjent med tydningen. Men du kan det, for en hellige guders ånd er i deg.
Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltsasar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike kunne ikke gjøre meg kjent tydningen, men du kan, for en ånd fra de hellige gudene er i deg.
Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett, og du, Beltsasar, si meg hva den betyr. For alle de vise mennene i mitt rike kan ikke fortelle meg betydningen, men du kan, for en hellig guds ånd er i deg.
Men la likevel stammen med røttene i jorden være igjen, med et bånd av jern og kobber, midt i markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la dets del være med markens dyr blant jordens gress.
Men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med et bånd av jern og messing i det myke gresset; la det bli vått av dugg fra himmelen, og la hans del være med dyrene i gresset.
'Men la stubben med røttene bli igjen i jorden, bundet med lenker av jern og bronse, midt på marken. La den bli våt av himmelens dugg, og la dens del være med dyrene blant jordens planter.'
Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Og du, Beltsasar, si tolkningen, siden ingen av rikets vise menn kunne gjøre det kjent for meg. Men du kan, for den hellige guds ånd er i deg.
La likevel stammen med dens røtter være igjen i jorden, men med jern og bronsebånd i den ømme markens gress. La det fuktes av himmelens dugg, og la dets andel være med dyrene i markens gress.
Likevel skal stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den bløtlegges av himmelens dugg, og la dens del være blant dyr som beiter i gresset.
La likevel stammen med dens røtter være igjen i jorden, men med jern og bronsebånd i den ømme markens gress. La det fuktes av himmelens dugg, og la dets andel være med dyrene i markens gress.
Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, så. Beltsasar, si tydningen, for ingen av de vise menn i mitt rike kan forklare meg tydningen. Men du kan, for den hellige guders ånd er i deg.
This is the dream I, King Nebuchadnezzar, have seen. Now you, Belteshazzar, explain its meaning, because none of the wise men in my kingdom can interpret it for me. But you are able because the spirit of the holy gods is in you.
Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, så. Nå du, Beltsasar, fortell tolkningen, siden alle vismennene i mitt rike ikke kunne fortelle meg tolkningen, men du kan, fordi de hellige guders ånd er i deg.
Dog lader Stubben med dens Rødder i Jorden, og (han skal gaae) i Græs paa Marken, i Baand af Jern og Kobber, og han skal vædes med Himmelens Dug, og hans Deel (skal være) med Dyrene i Urterne paa Jorden.
Nevertheless leave the stump of its roots in the earth, bound with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven, and let his portion be with the beasts in the grass of the earth.
Nevertheless leave the stump of his roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven, and let his portion be with the beasts in the grass of the earth:
Men la stubbens rot være i jorden, med et bånd av jern og kobber i det ømme gresset på marken; la den fuktes av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene på jordens gress.
Men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med en band av jern og kobber, i markens friske gress, og la den være våt av himmelens dugg, og la den få sin del med dyrene i markens urter.
Men la stubbens røtter bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress; og la det bli vått av himmelens dugg og ha sin del med markens dyr i jordens gress:
Men behold stubben og røttene i jorden, selv dekket med et bånd av jern og bronse; la det få nygresset på marken som mat, og la det bli vått med himmelens dugg, og la dets del være med dyrene.
Nevertheless{H1297} leave{H7662} the stump{H6136} of its roots{H8330} in the earth,{H772} even with a band{H613} of iron{H6523} and brass,{H5174} in the tender grass{H1883} of the field;{H1251} and let it be wet{H6647} with the dew{H2920} of heaven:{H8065} and let his portion{H2508} be with{H5974} the beasts{H2423} in the grass{H6211} of the earth:{H772}
Nevertheless{H1297} leave{H7662}{(H8747)} the stump{H6136} of his roots{H8330} in the earth{H772}, even with a band{H613} of iron{H6523} and brass{H5174}, in the tender grass{H1883} of the field{H1251}; and let it be wet{H6647}{(H8721)} with the dew{H2920} of heaven{H8065}, and let his portion{H2508} be with{H5974} the beasts{H2423} in the grass{H6211} of the earth{H772}:
Neuertheles leaue the grounde of his rote still in the earth, and bynde him vpon the playne felde, with cheynes of yron and stele. With the dew of heauen shall he be wet, and he shall haue his parte in the herbes of the grounde with other wylde beastes.
(4:12) Neuerthelesse leaue the stumpe of his rootes in the earth, and with a band of yron and brasse binde it among the grasse of the fielde, and let it be wet with the dewe of heauen, and let his portion be with the beastes among the grasse of the fielde.
Neuerthelesse, leaue the stumpe of his rootes still in the earth, and with a band of iron and brasse binde it among the grasse of the fielde, & let it be wet with the deawe of heauen, and let his portion be with the beastes among the grasse of the fielde.
Nevertheless leave the stump of his roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven, and [let] his portion [be] with the beasts in the grass of the earth:
Nevertheless leave the stump of its roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of the sky: and let his portion be with the animals in the grass of the earth:
but the stump of its roots leave in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field, and with the dew of the heavens is it wet, and with the beasts `is' his portion in the herb of the earth;
Nevertheless leave the stump of its roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven: and let his portion be with the beasts in the grass of the earth:
Nevertheless leave the stump of its roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven: and let his portion be with the beasts in the grass of the earth:
But keep its broken end and its roots still in the earth, even with a band of iron and brass; let him have the young grass of the field for food, and let him be wet with the dew of heaven, and let his part be with the beasts.
Nevertheless leave the stump of its roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of the sky: and let his portion be with the animals in the grass of the earth:
But leave its taproot in the ground, with a band of iron and bronze around it surrounded by the grass of the field. Let it become damp with the dew of the sky, and let it live with the animals in the grass of the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som syntes over hele jorden,
21 som hadde vakre blader og mye frukt, med føde for alle i seg, under hvilket markens dyr bodde, og på hvis grener himmelens fugler hadde bolig,
22 det er du, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet har vokst og når til himmelen, og ditt herredømme går til jordens ende.
23 Og fordi kongen så en vokter og en hellig komme ned fra himmelen og si: Felling treet og ødelegg det, men la stubben med røttene bli igjen i jorden, bundet med jern og bronse, i det friske markens gress, og la det fuktes av himmelens dugg, og la dets del være med markens dyr, til syv tider har gått over ham.
24 Dette er tolkningen, konge, og dette er den Høyestes beslutning, som har kommet over min herre, kongen:
25 De skal drive deg bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr. De skal la deg spise gress som oksene, og de skal fukte deg med himmelens dugg. Og syv tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste hersker over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
26 Og fordi de befalte å la treets stubbet med røttene bli igjen, skal ditt rike bestå for deg, når du har erkjent at himmelen hersker.
10 Og slik var synene i hodet mitt mens jeg lå på leiet: Jeg så, og se, et tre sto midt på jorden, og høyden var stor.
11 Treet vokste og ble sterkt, dets høyde nådde til himmelen, synet av det rakk til jordens ender.
12 Det hadde vakre blader og mye frukt, og i det var føde for alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i dets grener, og alle levende vesener fikk næring fra det.
13 Jeg så i synene av hodet mitt på mitt leie, og se, en vokter, en hellig, kom ned fra himmelen.
14 Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og skjær av grenene, rist av bladene og spred frukten! La dyrene flykte fra under det, og fuglene fra grenene.
16 La hans hjerte forandres fra menneskets, og la ham få et dyrehjerte; la syv tider gå over ham.
16 Hans røtter skal tørke opp under jorden, og over jorden skal hans gren bli avskåret.
11 har jeg derfor gitt ham i hendene på den mektige i folket; han skal sikkert gjøre med ham som han vil: jeg har drevet ham ut for hans ondskap.
12 Fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hogget ham ned og forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans grener falt, og hans boughs er brutt av ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge og har forlatt ham.
13 På hans ruin skal alle himmelens fugler forbli, og alle markens dyr skal være på hans grener.
14 For at alle trærne ved vann ikke skal opphøye seg for sin høyde, heller ikke skyte sine topper blant de tette grenene, heller ikke deres trær skal stå opp i sin høyde, alle som drikker vann: for de er alle overgitt til døden, til jordens dypere deler, midt blant menneskenes barn, med dem som går ned i graven.
31 Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en stemme fra himmelen og sa: Kong Nebukadnesar, til deg blir det sagt: Riket er tatt fra deg.
32 De skal drive deg bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr. De skal la deg spise gress som oksene, og syv tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste hersker over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
33 Samme time ble dette oppfylt over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene og åt gress som oksene. Kroppen hans ble fuktet av himmelens dugg, til hans hår ble som ørnefjær og neglene som fugleklør.
7 For det finnes håp for et tre, selv om det blir hogget ned, vil det spire igjen, og den nye kvisten vil ikke opphøre.
8 Selv om roten blir gammel i jorden og stubben dør i bakken,
9 vil den ved duften av vann skyte knopper og bære grener som en ung plante.
21 Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrenes, han bodde blant villæsler, de fôret han med gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud rår over menneskenes riker og kan sette den han vil over dem.
12 Mens det ennå er grønt, og ikke avskåret, visner det foran enhver annen urt.
4 Vannet gjorde ham stor, dypet hevet ham opp med sine elver som rant rundt om hans plantinger, og sendte ut sine elver til alle trærne på marken.
5 Derfor var hans høyde større enn alle trærne på marken, og hans grener var tallrike, og hans grener ble lange på grunn av mengden av vann når de strakte seg ut.
6 Alle himmelens fugler bygde sine reder i hans grener, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og under hans skygge bodde alle store nasjoner.
7 Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine grener, for hans rot var ved store vann.
8 Sedertrærne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
9 Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
19 Så ville jeg vite sannheten om det fjerde dyret, som var annerledes enn alle de andre, meget fryktelig, med tenner av jern og klør av bronse, som fortærte, ødela og trampet restene under sine føtter.
9 Si du: Så sier Herren Gud; Skal den lykkes? Skal ikke han trekke opp røttene og kutte av dens frukt, så den visner? Den skal visne med alle sine blader, selv uten stor makt eller mange folk til å plukke den opp ved dets røtter.
16 Han er grønn foran solen, og hans grener skyter ut i hans hage.
17 Røttene hans er viklet rundt en steinhaug, og ser stedet for steinene.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og alle markens planter visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir fortært, og fuglene også; fordi de sa: Han skal ikke se vår ende.
23 Så sa han: Det fjerde dyret skal være det fjerde riket på jorden, som skal være annerledes enn alle riker, og skal fortære hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
6 Og det vokste, og ble en utbredt vin med lav vekst, hvis grener vendte mot den, og røttene var under den: slik ble det en vin, og skjøt ut grener og satte ut skudd.
22 Så sier Herren Gud; Også jeg vil ta den øverste grenen av det høye sedertreet, og plante den; jeg vil ta en sart skudd fra toppen av dets unge kvister, og plante det på en høy fjellrygg.
23 På fjellet i høyden av Israel vil jeg plante det: og det skal sette grener og bære frukt, og bli et godt sedertre: og alle slags fugler vil bo under det; i skyggen av dets grener skal de bo.
6 De skal overlates til fjellenes fugler og til dyrene på jorden: fuglene skal tilbringe sommeren på dem, og alle dyrene på jorden skal tilbringe vinteren på dem.
10 Likevel skal den befestede byen være øde, og boligen forlatt og ligge som en villmark: der skal kalven beite, og der skal den legge seg og fortære grenene.
32 Det skal fullbyrdes før hans tid, og hans greiner skal ikke bli grønne.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket med dem som stiger ned i graven: og alle Edens trær, de utvalgte og beste av Libanon, alle som drikker vann, ble trøstet i jordens dypere deler.
12 Når det gjelder de andre dyrene, ble deres makt tatt bort, men deres liv ble forlenget for en tid og en stund.
39 Og etter deg skal det oppstå et kongerike som er mindre enn ditt, og deretter et tredje rike av bronse, som skal herske over hele jorden.
14 Han hugger ned sedertrær, tar med furuer og eik, som han lar vokse sterk i skogen. Han planter et asketre, og regnet får det til å vokse.
15 Se nå på behemoten, som jeg skapte sammen med deg; den spiser gress som en okse.
19 Min rot var spredt ut ved vannene, og duggen lå natten igjennom på min gren.