Daniel 6:22
Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner så de ikke har skadet meg, fordi jeg er funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner så de ikke har skadet meg, fordi jeg er funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
Da sa Daniel til kongen: Kongen leve evig!
Da talte Daniel til kongen: «Kongen, lev evig!»
Da svarte Daniel kongen: 'Kongen leve evig!'
Min Gud har sendt sin engel og har lukket løvenes munn, så de ikke har skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; og også før deg, konge, har jeg ikke gjort noen skade.
Min Gud har sendt sin engel, og har lukket løvenes munn, slik at de ikke har skadet meg; for i hans nærvær ble uskyldighet funnet i meg; og også foran deg, konge, har jeg ikke gjort noe galt.
Daniel svarte kongen: Kongen leve evig!
Da svarte Daniel kongen: "Kongen leve evig!
Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner, så de ikke har skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munn, så de ikke har skadet meg; for for hans øyne ble jeg funnet uskyldig, og heller for deg, o konge, har jeg ikke gjort noe galt.
Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner, så de ikke har skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
Min Gud sendte sin engel, og han stengte løvenes gap slik at de ikke skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig foran ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt."
Then Daniel spoke to the king, 'O king, may you live forever!
Da sa Daniel til kongen: 'Kongen leve evig!'
Da talede Daniel med Kongen: Kongen leve evindeligen!
My God has sent his angel, and has shut the lions' mouths, so that they have not hurt me: because innocence was found in me before him; and also before you, O king, have I done no harm.
My God hath sent his angel, and hath shut the lions' mouths, that they have not hurt me: forasmuch as before him innocency was found in me; and also before thee, O king, have I done no hurt.
Min Gud har sendt sin engel og stengt løvenes munner, og de har ikke skadet meg; for uskyld ble funnet hos meg foran ham; og også foran deg, konge, har jeg ikke gjort noe ondt.
Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg, fordi jeg er funnet uskyldig for ham; og heller ikke har jeg gjort noen skade mot deg, konge.'
Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munn, slik at de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for hans åsyn; også overfor deg, konge, har jeg gjort uten skade.
Daniel sa da til kongen: O konge, leve du evig.
My God{H426} hath sent{H7972} his angel,{H4398} and hath shut{H5463} the lions'{H744} mouths,{H6433} and they have not{H3809} hurt{H2255} me; forasmuch as{H3606} before{H6925} him innocency{H2136} was found{H7912} in me; and also{H638} before{H6925} thee, O king,{H4430} have I done{H5648} no{H3809} hurt.{H2248}
My God{H426} hath sent{H7972}{(H8754)} his angel{H4398}, and hath shut{H5463}{(H8754)} the lions{H744}' mouths{H6433}, that they have not{H3809} hurt{H2255}{(H8745)} me: forasmuch as{H3606}{H6903} before{H6925} him innocency{H2136} was found{H7912}{(H8728)} in me; and also{H638} before{H6925} thee, O king{H4430}, have I done{H5648}{(H8754)} no{H3809} hurt{H2248}.
My God hath sent his angel, which hath shut the lyons mouthes, so that they might not hurte me. For why: myne vngiltynesse is founde out before him. And as for the (o kynge) I neuer offended the.
My God hath sent his Angel and hath shut the lyons mouthes, that they haue not hurt mee: for my iustice was founde out before him: and vnto thee, O King, I haue done no hurt.
My God hath sent his angel, which hath shut the lions mouthes, so that they might not hurt me, for myne vngiltinesse is founde out before him: and as for thee O king, I neuer offended thee.
My God hath sent his angel, and hath shut the lions' mouths, that they have not hurt me: forasmuch as before him innocency was found in me; and also before thee, O king, have I done no hurt.
My God has sent his angel, and has shut the lions' mouths, and they have not hurt me; because as before him innocence was found in me; and also before you, O king, have I done no hurt.
my God hath sent His messenger, and hath shut the lions' mouths, and they have not injured me: because that before Him purity hath been found in me; and also before thee, O king, injury I have not done.'
My God hath sent his angel, and hath shut the lions' mouths, and they have not hurt me; forasmuch as before him innocency was found in me; and also before thee, O king, have I done no hurt.
My God hath sent his angel, and hath shut the lions' mouths, and they have not hurt me; forasmuch as before him innocency was found in me; and also before thee, O king, have I done no hurt.
Then Daniel said to the king, O King, have life for ever.
My God has sent his angel, and has shut the lions' mouths, and they have not hurt me; because as before him innocence was found in me; and also before you, O king, have I done no hurt.
My God sent his angel and closed the lions’ mouths so that they have not harmed me, because I was found to be innocent before him. Nor have I done any harm to you, O king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Da ble kongen svært glad over ham og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble tatt opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, for han trodde på sin Gud.
24 Og kongen befalte, og de brakte de menn som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner, og løvene overvant dem og knuste alle deres ben før de nådde bunnen av hulen.
25 Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på jorden: Må fred bli mangfoldiggjort for dere.
26 Jeg gir en bestemmelse om at i alle områder av mitt rike, må menn frykte og skjelve for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og står fast for evig, og hans kongerike skal ikke ødelegges, og hans herredømme skal vare til slutten.
27 Han redder og frigjør, han gjør tegn og under på himmelen og på jorden, han som har fridd Daniel fra løvenes makt.
28 Så fortsatte Daniel å blomstre under Dareios' regjeringstid, og under Kyros, perserens, styre.
10 Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, og med vinduene åpne mot Jerusalem, knelte han på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før denne tiden.
11 Da samlet disse menn seg og fant Daniel i bønn og i bønnfalling til sin Gud.
12 Så gikk de fram og talte til kongen om kongens forordning: Har du ikke skrevet en bestemmelse om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, etter loven hos mederne og perserne, som ikke kan endres.
13 Da svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, respekterer hverken deg, konge, eller den bestemmelse du har underskrevet, men gjør sin bønn tre ganger om dagen.
14 Da kongen hørte disse ord, ble han svært bekymret over Daniel og satte seg fore å redde ham: og han strevde til solnedgang for å frelse ham.
15 Disse menn samlet seg igjen mot kongen og sa: Vit, konge, at det er lov hos mederne og perserne, at ingen bestemmelse eller forordning som kongen fastsetter kan endres.
16 Da befalte kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte til Daniel og sa: Din Gud, som du stadig tjener, vil frelse deg.
17 Og en stein ble brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med seglet til sine stormenn, så beslutningen om Daniel ikke kunne endres.
18 Så gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende, uten å bringe inn musikkinstrumenter, og hans søvn forlot ham.
19 Da sto kongen tidlig opp om morgenen, og skyndte seg til løvehulen.
20 Da han nærmet seg hulen, ropte han på Daniel med sørgmodig stemme: Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?
21 Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
4 Da forsøkte forstanderne og fyrster å finne noe å anklage Daniel for når det gjaldt riket; men de kunne ikke finne noe å anklage ham for eller noen feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller forsømmelse hos ham.
5 Da sa disse menn: Vi skal ikke finne noen anklage mot denne Daniel, unntatt at vi finner det mot ham i forbindelse med hans Guds lov.
6 Så samlet disse forstandere og fyrster seg og gikk til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
7 Alle forstanderne i riket, stattholderne, fyrster, rådgivere og høvdinger har møter og avtalt å utstede en kongelig bestemmelse og sette opp en sterk befaling, at den som ber en bønne til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
27 Og fyrstene, stattholderne, hærførerne og kongens rådgivere samlet seg og så at flammene ikke hadde makt over deres kropper; ikke et hår på hodet var svidd, klærne deres var ikke skadet, og de luktet ikke røykt.
28 Da sa Nebukadnesar: Velsignet være Shadraks, Meshaks og Abed-Negos Gud som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overga sine kropper for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
29 Derfor gir jeg en befaling: Hver nasjon, folk eller språk som sier noe imot Shadraks, Meshaks og Abed-Negos Gud, skal bli hugget i stykker, og husene deres skal bli gjort til ruiner. For det finnes ingen annen gud som kan redde på denne måten.
17 Men Herren sto ved meg og styrket meg, for at ved meg skulle forkynnelsen bli fullt kjent og at alle folkeslag skulle høre; og jeg ble reddet ut av løvens munn.
19 Kongen samtalte med dem, og blant alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de tjene foran kongen.
23 Jeg takker og priser deg, du mine fedres Gud, som har gitt meg visdom og styrke, og har gjort kjent for meg nå det vi har bedt om fra deg, for du har gjort kjent for oss kongens sak.
24 Da gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge de vise menn i Babylon. Han gikk inn og sa til ham: Ødelegg ikke de vise menn i Babylon; før meg inn for kongen, og jeg vil vise kongen tydningen.
25 Da førte Arjok Daniel raskt foran kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant Judas fanger som kan gjøre kongen kjent med tydningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som ble kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
8 Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen som han drakk. Derfor ba han hoffmennenes leder om å la ham slippe å gjøre seg uren.
9 Gud hadde skapt velvilje og omsorg for Daniel hos hoffmennenes leder.
10 Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
11 Daniel sa til vaktmannen, som hoffmennenes leder hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
2 Ellers vil han rive min sjel i stykker som en løve, sønderrive den uten at noen kan redde.
3 Herre min Gud, hvis jeg har gjort dette; hvis det er urett i mine hender;
33 Som ved tro overvann riker, utførte rettferdighet, mottok løfter, lukket løvenes munn,
13 Da ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er en av de bortførte fra Juda, som kongen min far førte ut fra Juda?
12 Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
19 Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
8 Til slutt kom Daniel inn for meg, han som har fått navnet Belteshassar etter navnet på min gud, og som har de hellige guders ånd i seg. Jeg fortalte drømmen til ham, og sa,
2 Og over dem tre forstandere, der Daniel var den første, slik at fyrster kunne gjøre regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide noen skade.
11 Til Gud har jeg satt min lit; jeg skal ikke være redd for hva mennesker kan gjøre meg.
17 Vår Gud, som vi tjener, er i stand til å frelse oss fra den brennende ildovnen, og han vil frelse oss ut av din hånd, konge.
11 Hvor er løvenes bolig, og stedet der de unge løvene mates, hvor løven, selv den gamle løven, gikk, og løveungen, og ingen skremte dem?
5 Men han ristet av seg dyret inn i ilden, og kjente ingen skade.
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være for deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
22 For jeg har holdt Herrens veier og ikke gjort ondt ved å vende meg bort fra min Gud.