Daniel 6:21
Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
Da sa Daniel til kongen: Konge, lev evig!
Og da han kom nær hulen, ropte han med en sorgfull stemme til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?
Da han kom nær hulen, ropte han med bedrøvet røst til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?»
Da han nærmet seg hulen, ropte han til Daniel med en bekymret stemme. Kongen talte og sa til Daniel: 'Daniel, du som tjener den levende Guds, har din Gud, som du alltid tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?'
Da sa Daniel til kongen: O konge, må du leve evig!
Da sa Daniel til kongen: O konge, leve lenge.
Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgmodig stemme til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet redde deg fra løvene?
Da han nærmet seg hulen hvor Daniel var, ropte han med sorg: "Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud, som du tjener uavbrutt, vært i stand til å redde deg fra løvene?"
Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
Da svarte Daniel: 'Å konge, leve du i evighet!'
Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
Da svarte Daniel kongen: "Kongen, måtte du leve evig!
When he approached the den, he called out to Daniel with a distressed voice. The king said to Daniel, 'Daniel, servant of the living God, has your God, whom you continually serve, been able to rescue you from the lions?'
Da han kom nær hulen, ropte han til Daniel med en sorgfull stemme. Kongen talte og sa til Daniel: 'Daniel, du Guds levende tjeners tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?'
Og der han kom nær til Kulen, til Daniel, raabte han med sørgelig Røst, (ja) Kongen svarede og sagde til Daniel: Daniel! du den levende Guds Tjener, mon din Gud, som du haver stedse æret, kunde udfrie dig fra Løverne?
Then Daniel said to the king, O king, live forever.
Then said Daniel unto the king, O king, live for ever.
Da sa Daniel til kongen: O konge, lev evig.
Da talte Daniel til kongen: 'Konge, må du leve i evighet!
Da sa Daniel til kongen: Kongen leve evig.
Da han nærmet seg hulen der Daniel var, ropte han med sorg i stemmen; han sa: Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud som du til enhver tid tjener, kunnet redde deg fra løvene?
Then{H116} said{H4449} Daniel{H1841} unto{H5974} the king,{H4430} O king,{H4430} live{H2418} for ever.{H5957}
Then{H116} said{H4449}{(H8745)} Daniel{H1841} unto{H5974} the king{H4430}, O king{H4430}, live{H2418}{(H8747)} for ever{H5957}.
Daniel sayde vnto the kynge: O kynge, God saue thy life for euer:
Then saide Daniel vnto the King, O King, liue for euer.
Then Daniel saide vnto the king: O king, liue for euer.
Then said Daniel unto the king, O king, live for ever.
Then said Daniel to the king, O king, live forever.
Then Daniel hath spoken with the king: `O king, to the ages live:
Then said Daniel unto the king, O king, live for ever.
Then said Daniel unto the king, O king, live for ever.
And when he came near the hole where Daniel was, he gave a loud cry of grief; the king made answer and said to Daniel, O Daniel, servant of the living God, is your God, whose servant you are at all times, able to keep you safe from the lions?
Then Daniel said to the king, O king, live forever.
Then Daniel spoke to the king,“O king, live forever!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Da sa disse menn: Vi skal ikke finne noen anklage mot denne Daniel, unntatt at vi finner det mot ham i forbindelse med hans Guds lov.
6 Så samlet disse forstandere og fyrster seg og gikk til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
7 Alle forstanderne i riket, stattholderne, fyrster, rådgivere og høvdinger har møter og avtalt å utstede en kongelig bestemmelse og sette opp en sterk befaling, at den som ber en bønne til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
8 Nå, konge, stadfest denne bestemmelsen, og skriv under på ordlyden, så det ikke kan forandres, etter loven hos mederne og perserne, som ikke kan endres.
9 Så skrev kong Dareios under denne skrivelsen og bestemmelsen.
19 Da sto kongen tidlig opp om morgenen, og skyndte seg til løvehulen.
20 Da han nærmet seg hulen, ropte han på Daniel med sørgmodig stemme: Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?
9 De talte til Nebukadnesar og sa: Kongen leve evig!
11 Da samlet disse menn seg og fant Daniel i bønn og i bønnfalling til sin Gud.
12 Så gikk de fram og talte til kongen om kongens forordning: Har du ikke skrevet en bestemmelse om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, etter loven hos mederne og perserne, som ikke kan endres.
13 Da svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, respekterer hverken deg, konge, eller den bestemmelse du har underskrevet, men gjør sin bønn tre ganger om dagen.
14 Da kongen hørte disse ord, ble han svært bekymret over Daniel og satte seg fore å redde ham: og han strevde til solnedgang for å frelse ham.
15 Disse menn samlet seg igjen mot kongen og sa: Vit, konge, at det er lov hos mederne og perserne, at ingen bestemmelse eller forordning som kongen fastsetter kan endres.
16 Da befalte kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte til Daniel og sa: Din Gud, som du stadig tjener, vil frelse deg.
17 Og en stein ble brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med seglet til sine stormenn, så beslutningen om Daniel ikke kunne endres.
22 Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner så de ikke har skadet meg, fordi jeg er funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
23 Da ble kongen svært glad over ham og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble tatt opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, for han trodde på sin Gud.
24 Og kongen befalte, og de brakte de menn som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner, og løvene overvant dem og knuste alle deres ben før de nådde bunnen av hulen.
25 Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på jorden: Må fred bli mangfoldiggjort for dere.
26 Jeg gir en bestemmelse om at i alle områder av mitt rike, må menn frykte og skjelve for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og står fast for evig, og hans kongerike skal ikke ødelegges, og hans herredømme skal vare til slutten.
27 Han redder og frigjør, han gjør tegn og under på himmelen og på jorden, han som har fridd Daniel fra løvenes makt.
28 Så fortsatte Daniel å blomstre under Dareios' regjeringstid, og under Kyros, perserens, styre.
19 Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
20 Daniel svarte og sa: Lovet være Guds navn for evig og alltid, for visdom og styrke tilhører ham.
21 Daniel ble værende der helt til det første året av kong Kyros.
6 Du vil forlenge kongens liv, hans år så mange slekter.
7 Han skal bli stående foran Gud for alltid: Forbered din miskunn og sannhet, som kan bevare ham.
10 Dronningen kom nå inn i gjestebudshallen på grunn av kongens og stormennenes ord. Dronningen talte og sa: Å kongen, leve evig! La ikke dine tanker skremme deg eller la ansiktet ditt forandre seg.
24 Da gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge de vise menn i Babylon. Han gikk inn og sa til ham: Ødelegg ikke de vise menn i Babylon; før meg inn for kongen, og jeg vil vise kongen tydningen.
25 Da førte Arjok Daniel raskt foran kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant Judas fanger som kan gjøre kongen kjent med tydningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som ble kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
27 Daniel svarte i kongens nærvær og sa: Hemmeligheten som kongen har krevd, kan ikke de vise menn, astrologene, magikerne, eller spåmennene vise kongen;
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være for deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
18 Å konge, Den Høyeste Gud ga din far Nebukadnesar et rike, storhet, herlighet og ære.
47 Kongen svarte Daniel og sa: I sannhet, din Gud er guders Gud, og kongers herre, og en åpenbarer av hemmeligheter, siden du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
13 Da ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er en av de bortførte fra Juda, som kongen min far førte ut fra Juda?
34 Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra generasjon til generasjon.
4 Han ba om liv, og du gav ham det, ja, et langt liv for evig tid.
37 Du, kong, er en konge over konger: for himmelens Gud har gitt deg rike, makt, styrke, og ære.
16 Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tydningen.
19 Kongen samtalte med dem, og blant alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de tjene foran kongen.
10 Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
11 Daniel sa til vaktmannen, som hoffmennenes leder hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
4 Da talte kaldeerne til kongen på arameisk: Å konge, lev evig! Fortell oss dine tjenere drømmen, så vil vi vise deg tydningen.
24 Dette er tolkningen, konge, og dette er den Høyestes beslutning, som har kommet over min herre, kongen:
31 Betsabe bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære for kongen, og sa, Må min herre kong David leve for alltid.
22 det er du, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet har vokst og når til himmelen, og ditt herredømme går til jordens ende.