Daniel 5:10
Dronningen kom nå inn i gjestebudshallen på grunn av kongens og stormennenes ord. Dronningen talte og sa: Å kongen, leve evig! La ikke dine tanker skremme deg eller la ansiktet ditt forandre seg.
Dronningen kom nå inn i gjestebudshallen på grunn av kongens og stormennenes ord. Dronningen talte og sa: Å kongen, leve evig! La ikke dine tanker skremme deg eller la ansiktet ditt forandre seg.
Dronningen, som hadde hørt det kongen og hans stormenn sa, kom inn i festsalen, og dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke tankene dine uro deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
Dronningen kom, på grunn av det kongen og stormennene hadde sagt, inn i festsalen. Dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
Dronningen kom, på grunn av ordene fra kongen og hans stormenn, inn i festsalen. Dronningen sa: Må kongen leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt blekne.
Dronningen kom inn i bankettsalen på grunn av kongens og hans stormenns ord. Dronningen talte og sa: ‘Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ditt ansikt blekne.’
Da dro dronningen inn i festhuset på grunn av kongens og fyrstenes ord. Dronningen talte og sa: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker forstyrre deg, og la ikke ditt ansikt være forandret.
Nå kom dronningen inn i festlokalet på grunn av ordene fra kongen og hans ledere, og dronningen talte og sa: "Kjære konge, leve for alltid: la ikke tankene dine bekymre deg, og la ikke ansiktet ditt endres."
Da gikk dronningen opp til festsalen på grunn av kongens og de mektige menns ord; hun sa: Må kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og skift ikke ansiktsfarge.
Kongens hustru kom inn i bankettsalen på grunn av kongens ord og hans stormenns uro. Hun sa: 'Kongen, må du leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forvandle seg.
Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i selskapsrommet; dronningen talte og sa: Kongen, måtte du leve evig! La ikke dine tanker uroe deg, og la ikke fargen på ditt ansikt forandre seg.
På bakgrunn av kongens og hans herrers ord trådte dronningen inn i festlokalet og sa: «O konge, lev i evighet! La ikke dine tanker plage deg, og la ikke ansiktet ditt forandre seg.»
Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i selskapsrommet; dronningen talte og sa: Kongen, måtte du leve evig! La ikke dine tanker uroe deg, og la ikke fargen på ditt ansikt forandre seg.
Dronningen, som hadde hørt alt som ble sagt, kom inn til festlokalet og sa: 'Kongen! Leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktsfargen din endres.
The queen, hearing the words of the king and his nobles, entered the banquet hall. She said, 'May the king live forever! Don’t let your thoughts terrify you, and don’t let your face be pale.'
Da dronningen på grunn av kongens og hans stormenns ord kom inn i gjestebudssalen, sa hun: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg og la ikke ditt ansikt endres.»
(Da) gik Dronningen op til Gjæstebudshuset for Kongens og hans Vældiges Sags Skyld; (og) Dronningen svarede og sagde: Kongen leve evindeligen! lad dine Tanker ikke forfærde dig, og skift ikke din Farve.
Now the queen, because of the words of the king and his lords, came into the banquet hall. The queen spoke and said, "O king, live forever! Let not your thoughts trouble you, nor let your face be changed.
Now the queen, by reason of the words of the king and his lords, came into the banquet house: and the queen spake and said, O king, live for ever: let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed:
Da dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i festsalen, sa hun: Kongen leve evig! La ikke dine tanker forstyrre deg, og la ikke ditt ansikt bli blekt.
På grunn av kongens og stormennenes ord kom dronningen inn i festsalen. Hun sa: 'Konge, måtte du leve evig; la ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
Dronningen kom inn i festsalen på grunn av kongens og stormennenes ord. Hun sa: Måtte du leve evig, konge! La ikke tankene dine forstyrre deg, eller ansiktsuttrykket ditt forandre seg.
På grunn av kongens og stormennenes ord kom dronningen inn i festsalen. Dronningen sa: «Konge, måtte du leve for alltid! Ikke la tankene dine uroe deg eller ta fra deg fargen!»
So by reason off this matter, yt had happened to the kynge & his lordes, the quene went vp herself in to the bancket house, and spake vnto the kynge, sayenge: O kynge God saue thy life for euer: Let not yi thoughtes trouble the, and let not thy countenaunce be chaunged.
Now the Queene by reason of the talke of the King, and his princes came into the banket house, and the Queene spake, and sayd, O King, liue for euer: let not thy thoughtes trouble thee, nor let thy countenance be changed.
Now the queene by reason of the talke of the king & his princes, came into the banket house: and the queene spake, and sayde, O king, lyue for euer: let not thy thoughtes trouble thee, and let not thy countenaunce be chaunged.
¶ [Now] the queen, by reason of the words of the king and his lords, came into the banquet house: [and] the queen spake and said, O king, live for ever: let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed:
[Now] the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spoke and said, O king, live forever; don't let your thoughts trouble you, nor let your face be changed.
The queen, on account of the words of the king and his great men, to the banquet-house hath come up. Answered hath the queen, and said, `O king, to the ages live; let not thy thoughts trouble thee, nor thy countenance be changed:
`Now' the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spake and said, O king, live forever; let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed.
[ Now] the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spake and said, O king, live for ever; let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed.
The queen, because of the words of the king and his lords, came into the house of the feast: the queen made answer and said, O King, have life for ever; do not be troubled by your thoughts or let the colour go from your face:
[Now] the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spoke and said, O king, live forever; don't let your thoughts trouble you, nor let your face be changed.
Due to the noise caused by the king and his nobles, the queen mother then entered the banquet room. She said,“O king, live forever! Don’t be alarmed! Don’t be shaken!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5I samme stund kom det fingre av en menneskehånd som skrev på veggen i kongens palass, ved lysestaken; og kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skremte ham, slik at hoftene hans ristet og knærne slo mot hverandre.
7Kongen ropte høyt for å få inn stjernetydere, kaldeere og spåmenn. Kongen talte og sa til Babylons vismenn: Den som kan lese denne skriften og gi meg tolkningen, skal bli kledd i purpur, få en gullkjede om halsen og bli den tredje makthaver i riket.
8Da kom alle kongens vismenn inn, men de kunne ikke lese skriften eller gi kongen tolkningen.
9Da ble kong Belsasar sterkt urolig, og ansiktet hans forandret seg, og stormennene hans var forfjamset.
11Det er en mann i ditt rike som har den hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom, som visdommen til gudene, funnet i ham. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til leder for trolldomskunstnerne, stjernetydere, kaldeere og spåmenn.
12Det er på grunn av en utmerket ånd, kunnskap, innsikt til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer at denne Daniel, som kongen kalte Beltesasar, ble kjent. La nå Daniel bli kalt, og han vil gi tolkningen.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Nå, Belteshassar, fortell dens tolkning, fordi alle de vise menn i mitt rike ikke er i stand til å gjøre tolkningen kjent for meg; men du er i stand, for de hellige guders ånd er i deg.
19Da ble Daniel, som var kalt Belteshassar, forundret i en stund, og tankene hans vakte uro. Kongen talte og sa: Belteshassar, la ikke drømmen eller dens tolkning uroe deg. Belteshassar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tolkningen dine fiender.
8Til slutt kom Daniel inn for meg, han som har fått navnet Belteshassar etter navnet på min gud, og som har de hellige guders ånd i seg. Jeg fortalte drømmen til ham, og sa,
9Belteshassar, mester over magikerne, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg, fortell meg drømmens visjoner jeg har sett, og dens tolkning.
15Nå har de vise menn, stjernetydere, blitt brakt inn for meg, så de skulle lese denne skriften og gi meg tolkningen, men de kunne ikke gi tolkningen.
1Kongen Belsasar holdt et stort gjestebud for tusen av sine stormenn, og han drakk vin i deres nærvær.
2Mens Belsasar smakte på vinen, ga han ordre om å hente de gull- og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde tatt fra tempelet i Jerusalem, slik at kongen, hans fyrster, hans koner og hans medhustruer kunne drikke av dem.
3Da hentet de de gullkarene som var tatt fra Guds tempel i Jerusalem, og kongen, hans fyrster, hans koner og hans medhustruer drakk av dem.
9De talte til Nebukadnesar og sa: Kongen leve evig!
10På den syvende dagen, da kongen var glad i hjertet av vinen, befalte han Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de syv hoffmenn som tjente i nærværet av kong Ahasverus,
11Å føre dronning Vashti fram for kongen med den kongelige krone, for å vise folkene og fyrstene hennes skjønnhet: for hun var vakker å se på.
12Men dronning Vashti nektet å komme etter kongens bud fra hans hoffmenn: derfor ble kongen meget vred, og hans sinne brant i ham.
13Da sa kongen til de vise menn, som forstod tidene, (for slik var kongens sedvane mot alle som kjente lov og dom:
14Og de nærmest ham var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de syv fyrster av Persia og Media, som så kongens ansikt, og som satt først i riket;
15Hva skal vi gjøre med dronning Vashti i henhold til loven, fordi hun ikke har oppfylt kong Ahasverus' befaling ved hoffmennene?
29Når det gjelder deg, kong, kom dine tanker til deg på ditt leie, om hva som skulle skje etter dette, og han som åpenbarer hemmeligheter har gjort kjent for deg hva som skal skje.
30Men hva meg angår, er ikke denne hemmeligheten åpenbart for meg fordi jeg har mer visdom enn noe annet levende menneske, men for deres skyld som skal gjøre tydningen kjent for kongen, og for at du skal forstå dine innerste tanker.
3Og kongen sa til dem: Jeg har drømt en drøm, og min ånd er urolig for å forstå drømmen.
4Da talte kaldeerne til kongen på arameisk: Å konge, lev evig! Fortell oss dine tjenere drømmen, så vil vi vise deg tydningen.
10Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
6Så samlet disse forstandere og fyrster seg og gikk til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
26Kongen svarte og sa til Daniel, som ble kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
23Du har opphøyd deg mot himmelens Herre. Du har latt karene fra hans hus bli båret inn for deg, og du og dine stormenn, dine koner og dine medhustruer har drukket vin av dem. Du har lovprist guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller vet, men Gud, i hvis hånd din pust er, og i hvis hånd alle dine veier er, har du ikke æret.
24Derfor ble denne hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
2Da spurte kongen meg: Hvorfor er du trist i ansiktet, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg veldig redd.
30Samme natt ble Belsasar, kongen av kaldeerne, drept.
13Så kan du sammenligne vårt utseende med utseendet til de ungdommene som spiser kongens mat, og behandle dine tjenere i henhold til hva du ser.»
18Likens vil kvinnene fra Persia og Media i dag si dette til alle kongens fyrster, som har hørt om dronningens handling. Slik vil det oppstå mye forakt og vrede.
19Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det bli skrevet blant persernes og medernes lover, som ikke kan forandres, At Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
9Men hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg, er det bare én dom for dere: for dere har lagt onde og korrupte planer for å tale for meg, inntil tiden endres. Derfor, fortell meg drømmen, så skal jeg vite at dere kan vise meg tydningen av den.
10Kaldeerne svarte kongen og sa: Det er ikke et menneske på jorden som kan vise kongen hans sak; derfor finnes det ingen konge, herre eller hersker som krever slike ting av en hvilken som helst magiker, astrolog eller kaldeer.
5Jeg hadde en drøm som gjorde meg redd, og tankene på mitt leie og synene i hodet mitt plaget meg.
6Derfor ga jeg en befaling om at alle de vise menn i Babylon skulle føres inn til meg, for at de kunne gjøre drømmens tolkning kjent for meg.
4La den jomfruen som behager kongen bli dronning i stedet for Vashti. Dette var godt i kongens øyne, og han gjorde det slik.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være for deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
18Å konge, Den Høyeste Gud ga din far Nebukadnesar et rike, storhet, herlighet og ære.
21Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
24Dette er tolkningen, konge, og dette er den Høyestes beslutning, som har kommet over min herre, kongen:
27Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet, og med dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, slik at din ro kan forlenges.
1I det andre året av Nebukadnesars regjeringstid hadde Nebukadnesar drømmer som forstyrret hans ånd, og han mistet søvnen.
31Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en stemme fra himmelen og sa: Kong Nebukadnesar, til deg blir det sagt: Riket er tatt fra deg.
5maten på hans bord, sittet til hans tjenere, de tilstedeværende tjenerne i vakker drakt, hans munnskjenker og trappen han brukte for å gå opp til Herrens hus, ble hun overveldet.
15Disse menn samlet seg igjen mot kongen og sa: Vit, konge, at det er lov hos mederne og perserne, at ingen bestemmelse eller forordning som kongen fastsetter kan endres.