Apostlenes gjerninger 28:5

KJV 1769 norsk

Men han ristet av seg dyret inn i ilden, og kjente ingen skade.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 16:18 : 18 de skal ta opp slanger; og dersom de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem; de skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske.
  • Luk 10:19 : 19 Se, jeg gir dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og over hele fiendens kraft, og ingenting skal skade dere.
  • Joh 3:14-15 : 14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
  • Rom 16:20 : 20 Fredens Gud skal snart knuse Satan under føttene deres. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere. Amen.
  • Åp 9:3-4 : 3 Og ut av røyken kom det gresshopper over jorden, og det ble gitt dem makt som skorpionene på jorden har makt. 4 Og det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe grønt eller noen trær, men bare menneskene som ikke har Guds segl på sine panner.
  • 4 Mos 21:6-9 : 6 Da sendte Herren brennende slanger blant folket. De bet folket, og mange av Israels folk døde. 7 Da kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren om å ta bort slangene fra oss. Og Moses ba for folket. 8 Og Herren sa til Moses: Lag deg en brennende slange og sett den på en stang, og det skal skje at hver den som er bitt, når han ser på den, skal leve. 9 Moses lagde da en kobberslange og satte den på en stang. Hvis noen ble bitt av en slange, og han så på kobberslangen, levde han.
  • Sal 91:13 : 13 Du skal tråkke på løven og slangen; den unge løven og dragen skal du trampe under føttene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    1Da de hadde sluppet unna, skjønte de at øya het Malta.

    2De innfødte viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av det kraftige regnet og kulden.

    3Da Paulus samlet en haug med kvister og la dem på bålet, kom en orm ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.

    4Da de innfødte så det giftige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen må uten tvil være en morder, selv om han har sluppet unna havet, lar rettferdigheten ham ikke leve.»

  • 79%

    6De forventet at han skulle svulme opp eller falle død om straks, men etter at de hadde ventet lenge og ikke så noen skade skje med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

    7I nærheten hadde øyas overhode, som het Publius, eiendommer; han tok vennlig imot oss og huset oss i tre dager.

    8Det skjedde at Publius' far lå syk med feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, ba og la hendene på ham, og helbredet ham.

    9Da dette skjedde, kom også andre syke på øya til ham og ble helbredet.

  • 19Som når en mann flykter fra en løve, og en bjørn møter ham, eller går inn i et hus og støtter seg mot veggen, og en slange biter ham.

  • 27Og fyrstene, stattholderne, hærførerne og kongens rådgivere samlet seg og så at flammene ikke hadde makt over deres kropper; ikke et hår på hodet var svidd, klærne deres var ikke skadet, og de luktet ikke røykt.

  • 51Men de børstet støvet av føttene av seg mot dem og dro til Ikonium.

  • 17Men Herren sto ved meg og styrket meg, for at ved meg skulle forkynnelsen bli fullt kjent og at alle folkeslag skulle høre; og jeg ble reddet ut av løvens munn.

  • 67%

    22Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner så de ikke har skadet meg, fordi jeg er funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.

    23Da ble kongen svært glad over ham og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble tatt opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, for han trodde på sin Gud.

  • 18Etter å ha forhørt meg ville de løslate meg, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff mot meg.

  • 18de skal ta opp slanger; og dersom de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem; de skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske.

  • 16Og mannen som den onde ånden var i, kastet seg over dem, overmannet dem og fikk herredømme over dem, slik at de flyktet ut av huset nakne og såret.

  • 4For han hadde ofte blitt bundet med fotlenker og lenker, men lenkene ble revet i stykker av ham, og fotlenkene ble brutt; ingen kunne tøyle ham.

  • 66%

    43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i deres plan; han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg i sjøen og nå land.

    44De andre kom seg opp ved hjelp av planker eller vrakrester fra skipet. Slik hendte det at alle slapp trygt i land.

  • 66%

    22De hørte ham til dette ordet, og da hevet de sine stemmer og sa: Bort med en slik mann fra jorden, for han fortjener ikke å leve.

    23Mens de ropte og kastet av seg klærne og slengte støv i luften,

  • 5Om noen vil skade dem, vil ild gå ut fra deres munn og fortære deres fiender. Om noen prøver å skade dem, skal de drepes på denne måten.

  • 21De sa til ham: «Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet, har fortalt eller sagt noe ondt om deg.

  • 16Han skal suge slangens gift; huggormens tunge skal drepe ham.

  • 65%

    9Han hørte Paulus tale; Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet.

    10Da sa han med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Og han sprang opp og gikk.

  • 65%

    25Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.

    26Men vi må kastes på en eller annen øy.»

  • 6Men da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod kommer over deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av går jeg til hedningene.

  • 13Og hvem er det som vil gjøre dere noe ondt, hvis dere er ivrige etter å gjøre det gode?

  • 35Jesus truet ham og sa: "Vær stille og kom ut av ham!" Da kastet den onde ånden ham ned midt iblant dem, kom ut av ham uten å skade ham.

  • 22For Gud skal kaste over ham, og ikke spare: han ville gjerne flykte fra hans hånd.

  • 64%

    28Men Paulus ropte med høy stemme: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»

    29Han ba om å få lys, og løp inn, skalv av frykt og falt ned foran Paulus og Silas.

  • 5Og det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle plages i fem måneder, og deres pine var som pinen fra en skorpion når den stikker et menneske.

  • 19Se, jeg gir dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og over hele fiendens kraft, og ingenting skal skade dere.

  • 32Han tok straks med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.

  • 11Og Gud gjorde bemerkelsesverdige mirakler ved Paulus' hender.

  • 19Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium som overtalte folkene, og da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, idet de trodde han var død.

  • 31Da de hadde gått bort, snakket de sammen og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.

  • 41De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.

  • 34Slukket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, ble gjort sterke av svakhet, ble mektige i kamp, drev fremmede hærer på flukt.

  • 28Pilen kan ikke få ham til å flykte: slyngesteiner blir som strå mot ham.

  • 64%

    21Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.

    22Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet.

  • 3Og han sa: Kast den på bakken. Så kastet han den på bakken, og den ble til en slange. Og Moses flyktet fra den.

  • 28og at dere i ingenting lar dere skremme av deres motstandere, som er et tydelig tegn på ødeleggelse for dem, men for dere en frelse, og det fra Gud.

  • 21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket. For alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 11Forfølgelser og lidelser som jeg har opplevd i Antiokia, Ikonium og Lystra; alle de forfølgelsene jeg har utholdt. Men Herren har befridd meg fra dem alle.