Apostlenes gjerninger 28:4
Da de innfødte så det giftige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen må uten tvil være en morder, selv om han har sluppet unna havet, lar rettferdigheten ham ikke leve.»
Da de innfødte så det giftige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen må uten tvil være en morder, selv om han har sluppet unna havet, lar rettferdigheten ham ikke leve.»
Da de innfødte så den giftige slangen henge fra hånden hans, sa de seg imellom: 'Denne mannen er sikkert en morder. Han har nok unnsluppet havet, men Rettferdigheten lar ham ikke leve.'
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder. Selv om han ble berget fra havet, lot Rettferdigheten ham ikke leve.»
Da øyboerne så slangen henge fra hånden hans, sa de til hverandre: "Han er sikkert en morder; riktignok berget han fra havet, men Rettferdigheten lot ham ikke leve."
Når de barbariske folket så det giftige dyret henge på hånden hans, sa de til hverandre: 'Uten tvil er denne mannen en morder, for selv om han har unnsluppet havet, lar ikke hevnen ham leve.'
Da innbyggerne så slangen hengende fra hånden hans, sa de til hverandre: "Utvilsomt er denne mannen en morder; for selv om han er reddet fra havet, lar ikke rettferdigheten ham leve."
Da barbarene så den giftige slangen henge i hånden hans, sa de til hverandre: "Uten tvil er denne mannen en morder. Selv om han har unnsluppet havet, lar hevnen ham ikke leve."
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: Dette mennesket er sikkert en morder, for rettferdigheten lar ham ikke leve, selv om han har unnsluppet havet.
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er uten tvil en morder. Selv om han ble reddet fra havet, har rettferdighetens gudinne ikke latt ham leve.»
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: 'Denne mannen må være en morder. Selv om han har blitt reddet fra havet, tillater ikke rettferdigheten at han lever.'
Da de innfødte så det farlige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: 'Utvilsomt er denne mannen en morder, som til tross for at han har unnsluppet havet, ikke får lov til å leve av rettferdighetens hevn.'
Da de barbariske innbyggerne så at den giftige skapningen hang ved hånden hans, sa de til hverandre: «Uten tvil er denne mannen en morder, som, selv om han unnslapp sjøen, ikke lar hevnen leve.»
Da de innfødte så giftslangen henge på hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder, som rettferdigheten ikke lar leve, selv om han har unnsluppet havet.»
Da de innfødte så giftslangen henge på hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder, som rettferdigheten ikke lar leve, selv om han har unnsluppet havet.»
Da innbyggerne så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: "Utvilsomt er denne mannen en morder, selv om han er reddet fra havet, har rettferdighetens gudinne ikke latt ham leve."
When the locals saw the snake hanging from his hand, they said to one another, "Surely this man is a murderer! Although he escaped from the sea, Justice has not allowed him to live."
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen må være en morder; selv om han er reddet fra sjøen, lar rettferdighetens gudinne ham ikke leve.»
Men som Barbarerne saae Dyret hænge ved hans Haand, sagde de til hverandre: Dette Menneske er sikkert en Morder, hvem Gjengjældelsen ikke lader leve, alligevel han er frelst fra Havet.
And when the natives saw the creature hanging from his hand, they said to each other, Certainly this man is a murderer, whom, though he has escaped the sea, justice does not allow to live.
And when the barbarians saw the venomous beast hang on his hand, they said among themselves, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped the sea, yet vengeance suffereth not to live.
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Ingen tvil om at denne mannen er en morder, som selv om han har unnsluppet havet, ikke rettferdighet lar leve.»
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er utvilsomt en morder, for selv om han ble reddet fra havet, unnslipper han ikke rettferdigheten.»
Da øyboerne så det giftige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: Uten tvil er denne mannen en morder, for selv om han har unnsluppet havet, har rettferdigheten ikke latt ham leve.
Da folkene så slangen henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen må ha drept noen, for selv om han har kommet seg unna havet, vil Gud ikke la ham leve.»
When the men of the contre sawe the worme hange on his honde they sayde amonge the selves: this man must nedes be a mortherer. Whome (though he have escaped the see) yet vengeaunce suffreth not to lyve.
Whan the people sawe the beest hange on his hande, they sayde amonge them selues: This man must nedes be a murthurer, who vengeaunce suffreth not to lyue, though he haue escaped the see.
Nowe when ye Barbarians saw the worme hang on his hand, they said among themselues, This man surely is a murtherer, whom, though he hath escaped the sea, yet Vengeance hath not suffered to liue.
And when the straungers sawe the beast hang on his hande, they sayde among them selues, No doubt this man is a murtherer: Whom though he haue escaped the sea, yet vengeance suffreth not to lyue.
And when the barbarians saw the [venomous] beast hang on his hand, they said among themselves, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped the sea, yet vengeance suffereth not to live.
When the natives saw the creature hanging from his hand, they said one to another, "No doubt this man is a murderer, whom, though he has escaped from the sea, yet Justice has not allowed to live."
And when the foreigners saw the beast hanging from his hand, they said unto one another, `Certainly this man is a murderer, whom, having been saved out of the sea, the justice did not suffer to live;'
And when the barbarians saw the `venomous' creature hanging from his hand, they said one to another, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped from the sea, yet Justice hath not suffered to live.
And when the barbarians saw the [venomous] creature hanging from his hand, they said one to another, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped from the sea, yet Justice hath not suffered to live.
And when the people saw it hanging on his hand, they said to one another, Without doubt this man has put someone to death, and though he has got safely away from the sea, God will not let him go on living.
When the natives saw the creature hanging from his hand, they said one to another, "No doubt this man is a murderer, whom, though he has escaped from the sea, yet Justice has not allowed to live."
When the local people saw the creature hanging from Paul’s hand, they said to one another,“No doubt this man is a murderer! Although he has escaped from the sea, Justice herself has not allowed him to live!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men han ristet av seg dyret inn i ilden, og kjente ingen skade.
6De forventet at han skulle svulme opp eller falle død om straks, men etter at de hadde ventet lenge og ikke så noen skade skje med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.
7I nærheten hadde øyas overhode, som het Publius, eiendommer; han tok vennlig imot oss og huset oss i tre dager.
1Da de hadde sluppet unna, skjønte de at øya het Malta.
2De innfødte viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av det kraftige regnet og kulden.
3Da Paulus samlet en haug med kvister og la dem på bålet, kom en orm ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne for jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overlevert til romerne.
18Etter å ha forhørt meg ville de løslate meg, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff mot meg.
22De hørte ham til dette ordet, og da hevet de sine stemmer og sa: Bort med en slik mann fra jorden, for han fortjener ikke å leve.
31Da de hadde gått bort, snakket de sammen og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
19Som når en mann flykter fra en løve, og en bjørn møter ham, eller går inn i et hus og støtter seg mot veggen, og en slange biter ham.
41De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.
42Soldatene rådde til å drepe fangene for at ingen skulle svømme unna og rømme.
43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i deres plan; han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg i sjøen og nå land.
44De andre kom seg opp ved hjelp av planker eller vrakrester fra skipet. Slik hendte det at alle slapp trygt i land.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten over kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
33Kommandanten nærmet seg og tok Paulus, og beordret at han skulle bindes med to lenker. Deretter spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
18Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.
19Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium som overtalte folkene, og da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, idet de trodde han var død.
5Og det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle plages i fem måneder, og deres pine var som pinen fra en skorpion når den stikker et menneske.
16Han skal suge slangens gift; huggormens tunge skal drepe ham.
38'Er ikke du den egypter som for kort tid siden satte en oppstand og ledet de fire tusen morderne ut i ørkenen?'
21Det var derfor jødene grep meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
18Og den som dreper et dyr, skal erstatte det; dyr for dyr.
27Fengselsvakten våknet og så fengselsdørene åpne. Han trakk sverdet og var på vei til å ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte med høy stemme: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»
25Da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?
4For han hadde ofte blitt bundet med fotlenker og lenker, men lenkene ble revet i stykker av ham, og fotlenkene ble brutt; ingen kunne tøyle ham.
9Da dette skjedde, kom også andre syke på øya til ham og ble helbredet.
27Mot slutten av de syv dagene, da jødene fra Asia så ham i tempelet, satte de hele folkemengden i opprør og grep ham.
37Paulus svarte: «Etter å ha slått oss offentlig uten å ha dømt oss, og vi som er romerske borgere, kastet de oss i fengsel, og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.»
24Festus sa: Kong Agrippa, og alle som er til stede med oss, her er mannen om hvem alle jødene har påpekt både i Jerusalem og her, at han ikke burde leve lenger.
18de skal ta opp slanger; og dersom de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem; de skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske.
21eller i fiendskap slår ham med hånden slik at han dør, skal den som slår, dø. Han er en morder. Blodhevneren skal drepe morderen når han møter ham.
16Og mannen som den onde ånden var i, kastet seg over dem, overmannet dem og fikk herredømme over dem, slik at de flyktet ut av huset nakne og såret.
11Da folket så det Paulus hadde gjort, løftet de røstene sine og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.
15Derfor må dere sammen med rådet be den øverste kapteinen om å ta Paulus ned til dere i morgen, som om dere ville undersøke hans sak nærmere. Og vi står klare til å drepe ham før han kommer frem.
30Mens mannskapet ønsket å flykte fra skipet, senket de livbåten ned i sjøen under dekke av å kaste ankere fra forenden.
12Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
11Og se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen en tid. Straks falt det en tåke og mørke over ham, og han famlet etter noen som kunne lede ham.
10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare for lasten og skipet, men også for våre liv.»
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
26Men vi må kastes på en eller annen øy.»
18Da anklagerne kom fram, framførte de ikke noen slike anklager som jeg hadde forventet.
17Men Herren sto ved meg og styrket meg, for at ved meg skulle forkynnelsen bli fullt kjent og at alle folkeslag skulle høre; og jeg ble reddet ut av løvens munn.
7For alle slags dyr, fugler, krypdyr og skapninger i havet blir tæmmet og har blitt tæmmet av mennesket.
22For Gud skal kaste over ham, og ikke spare: han ville gjerne flykte fra hans hånd.
19Hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, og grep Paulus og Silas og dro dem inn på torget til styresmaktene.
21Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham. De har sverget å ikke spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, bare ventende på et løfte fra deg.