Hebreerbrevet 11:34

KJV 1769 norsk

Slukket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, ble gjort sterke av svakhet, ble mektige i kamp, drev fremmede hærer på flukt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 15:8 : 8 Han slo dem med et stort nederlag, og han gikk ned og slo seg ned på toppen av klippen Etam.
  • Dom 7:19-25 : 19 Så kom Gideon og de hundre mennene som var med ham til utkanten av leiren i begynnelsen av nattevakten. De hadde nettopp satt vakt, og de blåste i trompetene og slo krukkene i stykker som de hadde i hendene. 20 De tre gruppene blåste i trompetene, knuste krukkene, holdt faklene i venstre hånd og trumpeter for å blåse i høyre hånd, og ropte: Herrens sverd og Gideons! 21 De sto hver mann på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, ropte og flyktet. 22 Da de 300 blåste i trompetene, vendte Herren hver manns sverd mot sin nabo over hele hæren, som flyktet til Bet-Sitta, mot Serera, til grensen av Abel-Mehola, nær Tabbat. 23 Israels menn samlet seg fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene. 24 Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjellområde og sa: Kom ned mot midianittene og ta vannenes veier til Bet-bara og Jordan før dem. Da samlet alle men fra Efraim seg og tok vannenes veier til Bet-bara og Jordan. 25 De tok to fyrster av midianittene, Oreb og Seeb; de drepte Oreb på Oreb-steinen, og Seeb drepte de ved Seebs vinpresse, og forfulgte midianittene. De brakte hodene til Oreb og Seeb til Gideon på den andre siden av Jordan.
  • 1 Sam 17:51-52 : 51 David løp bort, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, trakk det ut av sliren og drepte ham med det. Han hogget hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de. 52 Israels og Judas menn reiste seg, ropte og forfulgte filisterne til Saara'im og opp til Ekrons porter. Filisterne som falt døde lå på veien til Saara'im, og like til Gat og Ekron.
  • 1 Kong 19:3 : 3 Da Elia så dette, sto han opp og flyktet for sitt liv, og kom til Be’er-Sjeva i Juda, og lot sin tjener bli der.
  • 2 Kong 6:16-18 : 16 Elisa svarte: Frykt ikke, for de som er med oss er flere enn de som er med dem. 17 Og Elisa ba: Herre, jeg ber, åpne hans øyne så han kan se. Herren åpnet den unge mannens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisa. 18 Da fienden kom ned mot ham, ba Elisa til Herren: Slå dette folket med blindhet, ber jeg. Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
  • 2 Kong 6:32 : 32 Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budet kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Hold døren lukket og steng ham ute når budet kommer. Er ikke lyden av hans herres føtter rett bak ham?
  • Sal 144:10 : 10 Han gir frelse til konger; han som reddet David, sin tjener, fra det skadelige sverdet.
  • 2 Sam 10:15-19 : 15 Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadadeser sendte bud og hentet syrerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam, og Sjobak, Hadadesers hærfører, ledet dem. 17 Da det ble meldt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Syrerne stilte seg opp til kamp mot David og sloss mot ham. 18 Men syrerne flyktet for Israel; David drepte mennene på syv hundre av deres vogner og førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, deres hærfører, så han døde der. 19 Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Dermed våget ikke syrerne å hjelpe ammonittene mer.
  • 2 Sam 21:16-17 : 16 Ishbi-Benob, som var av kjempens ætlinger, hans spyd veide tre hundre sjekel i bronse, og han bar et nytt sverd og tenkte å drepe David. 17 Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du skal ikke mer dra med oss i strid, så ikke Israels lys slokner.
  • 2 Sam 8:1-9 : 1 Og etter dette hendte det at David slo filisterne og underla seg dem. David tok Meteg-Amma fra filisterne. 2 Han slo også Moab, og målte dem med et line, kastet dem ned til bakken; med to linjer målte han dem for å bli drept, og med en full linje for å beholde i live. På den måten ble moabittene Davids tjenere og brakte gaver. 3 David slo også Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Zoba, da han dro for å gjenvinne sitt land ved elven Eufrat. 4 Og David tok fra ham tusen vogner, syv hundre ryttere og tjue tusen fotfolk. David ødela alle vognhestene, men beholdt hundre vogner. 5 Da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Zoba, drepte David toogtyve tusen syrere. 6 Så satte David garnisoner i Syria, i Damaskus. Og syrerne ble Davids tjenere og brakte gaver. Herren bevarte David uansett hvor han dro. 7 David tok de skjold av gull som var på Hadadezers tjenere og brakte dem til Jerusalem. 8 Fra Betah og Berotai, byer som tilhørte Hadadezer, tok kong David svært mye kobber. 9 Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadezer, 10 sendte Toi sin sønn Joram til kong David for å hilse på ham og velsigne ham, fordi han hadde kjempet mot Hadadezer og slått ham. For Hadadezer hadde vært i krig med Toi. Joram brakte med seg sølvkar, gullkar og kobberkar. 11 Disse dedikerte også kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde tatt fra alle nasjoner som han hadde underlagt seg. 12 Fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, Amalek og fra byttet av Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Zoba. 13 David fikk et navn da han kom tilbake etter å ha slått syrerne i Saltdalen, atten tusen menn. 14 Og han satte garnisoner i Edom; over hele Edom satte han garnisoner, og alle i Edom ble Davids tjenere. Herren bevarte David uansett hvor han dro. 15 Og David regjerte over hele Israel, og David utførte rett og rettferdighet for hele sitt folk. 16 Joab, sønn av Seruja, var over hæren, og Josjafat, sønn av Ahilud, var sekretær. 17 Sadok, sønn av Ahitub, og Ahimelek, sønn av Ebjatar, var prester; og Seraja var skriver. 18 Benaja, sønn av Jehojada, var over både keretittene og peletittene; og Davids sønner var hovedrådgivere.
  • Jes 43:2 : 2 Når du går gjennom vann, vil jeg være med deg; og gjennom elver, skal de ikke oversvømme deg; når du vandrer gjennom ild, skal du ikke bli brent; heller ikke skal flammen sette deg i brann.
  • Jer 26:24 : 24 Likevel var Ahikams, sønn av Sjafan, hånd med Jeremias, for at de ikke skulle gi ham i hendene på folket for å drepe ham.
  • Dan 3:19-28 : 19 Da ble Nebukadnesar fylt av vrede, og ansiktet hans forandret seg mot Shadrak, Meshak og Abed-Nego. Derfor befalte han at ovnen skulle varmes opp til sju ganger varmere enn vanlig. 20 Han befalte noen av de sterkeste mennene i hæren sin å binde Shadrak, Meshak og Abed-Nego, og kaste dem inn i den brennende ildovnen. 21 Da ble disse menn påbudt med deres kapper, bukser, hatter og andre klær, og kastet i den brennende ildovnen. 22 På grunn av kongens strenge befaling og fordi ovnen var så overmåte varm, drepte ildens flammer de menn som tok med seg Shadrak, Meshak og Abed-Nego. 23 Og disse tre menn, Shadrak, Meshak og Abed-Nego, falt bundet ned midt i den brennende ildovnen. 24 Da var kong Nebukadnesar forbauset og reiste seg i hast. Han talte til sine rådgivere og sa: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge. 25 Han svarte og sa: Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, helt uskadd. Og utseendet til den fjerde ligner på en guds sønn. 26 Da gikk Nebukadnesar nærmere åpningen til den brennende ildovnen og ropte: Shadrak, Meshak og Abed-Nego, dere som tjener Den høyeste Gud, kom ut og kom hit! Så kom Shadrak, Meshak og Abed-Nego ut av ilden. 27 Og fyrstene, stattholderne, hærførerne og kongens rådgivere samlet seg og så at flammene ikke hadde makt over deres kropper; ikke et hår på hodet var svidd, klærne deres var ikke skadet, og de luktet ikke røykt. 28 Da sa Nebukadnesar: Velsignet være Shadraks, Meshaks og Abed-Negos Gud som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overga sine kropper for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
  • 2 Kor 12:9-9 : 9 Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet. Derfor vil jeg med glede mye heller rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg. 10 Derfor er jeg fornøyd med svakheter, med fornærmelser, med nød, med forfølgelser, med trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
  • 1 Pet 4:12 : 12 Kjære, bli ikke forbauset over den ildprøven som kommer over dere for å prøve dere, som om det skjedde noe merkelig med dere.
  • 2 Kong 20:7-9 : 7 Og Jesaja sa: Ta en klump fiken. Så tok de det og la det på byllen, og han ble frisk. 8 Og Hiskia sa til Jesaja: Hva skal være tegnet på at Herren vil helbrede meg, og at jeg skal gå opp til Herrens hus på den tredje dagen? 9 Og Jesaja sa: Dette skal være tegnet fra Herren om at Herren vil gjøre det han har sagt: Skal skyggen gå frem ti skritt, eller gå tilbake ti skritt? 10 Og Hiskia svarte: Det er lett for skyggen å gå ned ti skritt; nei, men la skyggen vende tilbake ti skritt. 11 Og profeten Jesaja ropte til Herren, og han lot skyggen gå ti skritt tilbake, der hvor den hadde gått ned på Akas' solskive.
  • 2 Krøn 14:11-14 : 11 Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten med mange eller med dem som ingen makt har. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskene seire over deg. 12 Så slo Herren etiopierne foran Asa og Juda, og etiopierne flyktet. 13 Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og etiopierne ble beseiret og kunne ikke komme seg igjen, for de ble ødelagt av Herren og hans hær. De førte med seg mye bytte. 14 De slo også byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem, og de plyndret alle byene, for det var meget mye bytte i dem.
  • 2 Krøn 16:1-9 : 1 I det trettisjette året av Asas regjeringstid dro Baesa, kongen av Israel, mot Juda og bygde opp Rama for å hindre at noen kunne dra ut eller komme inn til Asa, kongen av Juda. 2 Da tok Asa frem sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa: 3 Det er en pakt mellom meg og deg, slik det var mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg sølv og gull; gå og bryt din pakt med Baesa, kongen av Israel, slik at han trekker seg fra meg. 4 Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte høvdingene for sine hærer mot Israels byer; de slo Ijon, Dan, Abel-Maim og alle forrådsbyene i Naftali. 5 Da Baesa hørte det, sluttet han å bygge på Rama, og arbeidet stanset. 6 Så tok kong Asa hele Juda, og de bortførte steinene fra Rama, og tømmeret derfra, som Baesa hadde brukt til å bygge, og med det bygde han Geba og Mispa. 7 På den tiden kom Hanani, seeren, til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har den syriske kongens hær unnsluppet din hånd. 8 Var ikke etiopierne og luberne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel ga Herren dem i din hånd fordi du stolte på ham. 9 For Herrens øyne skanner hele jorden for å vise seg sterk for dem hvis hjerte er fullt overgitt til ham. I dette har du handlet uklokt; derfor vil du fra nå av ha kriger.
  • 2 Krøn 20:6-9 : 6 Han sa: «Å Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle folkenes riker? I din hånd er det velde og makt, så ingen kan motstå deg. 7 Er ikke du vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel og ga det til Abrahams ætt, din venn, for alltid? 8 De bosatte seg der og bygde et helligdom for ditt navn der og sa: 9 Når noe ondt kommer over oss, som sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og ditt ansikt (for ditt navn er i dette huset), og vi skal rope til deg i vår nød, da vil du høre og hjelpe. 10 Og nå ser vi hvordan barna til Ammon, Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel angripe da de dro ut fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke, 11 se hvordan de lønner oss ved å komme for å jage oss ut av ditt eie, som du har gitt oss til arv. 12 Å vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store mengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda stod foran Herren med sine små barn, sine koner og sine barn. 14 Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, Sakarjas sønn, Benajas sønn, Jeiels sønn, Matanjas sønn, en levitt av Asafs sønner, midt i forsamlingen; 15 Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds. 16 I morgen skal dere gå ned mot dem. Se, de kommer opp ved Ziz-høyden, og dere skal finne dem ved enden av dalen foran ørkenen i Jeruel. 17 Dere trenger ikke å kjempe i dette slaget; still dere opp, stå stille og se Herren frelse dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke skremt. Gå ut mot dem i morgen, for Herren vil være med dere.» 18 Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot bakken, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren. 19 Levitter, av Kohatittenes barn og Korhitteres barn, reiste seg og priste Herren, Israels Gud, med høy og sterk røst. 20 De stod opp tidlig om morgenen og dro ut i ørkenen i Tekoa, og mens de dro ut, stod Josjafat og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere, tro på Herren deres Gud, så skal dere være trygge, tro på hans profeter, så skal dere lykkes.» 21 Etter at han hadde rådført seg med folket, satte han sangere for Herren som skulle lovprise hans hellighets prakt, mens de dro ut foran hæren og sa: «Pris Herren, for hans miskunnhet varer evig.» 22 Og på det tidspunktet de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakholdsangrep komme over Ammon, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått. 23 For Ammon og Moab reiste seg mot innbyggerne i Seirs fjell for å ødelegge og utslette dem, og da de hadde gjort ende på Seirs innbyggere, hjalp de hverandre med å ødelegge hverandre. 24 Da Juda kom mot vakttårnet i ørkenen, så de utover mengden, og se, det var døde kropper som lå på jorden; ingen var sluppet unna. 25 Da Josjafat og hans folk kom for å ta bytte fra dem, fant de blant dem mye rikdom, både av døde kropper og kostbare gjenstander. De tok så mye som de kunne bære bort, og de var tre dager om å samle det, fordi det var så mye.
  • 2 Krøn 32:20-22 : 20 Og på grunn av dette ba Hiskia, kongen, og profeten Jesaja, sønn av Amoz, og ropte til himmelen. 21 Og Herren sendte en engel som tilintetgjorde alle tapre krigere, ledere og hærførere i Assyrias konges leir. Så han måtte vende tilbake i skam til sitt eget land. Da han kom inn i sitt guds hus, drepte de ham der med sverdet, de som hadde kommet fra hans egen kropp. 22 Slik reddet Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra hånden til Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre, og førte dem på alle sider.
  • Job 5:20 : 20 I hungersnød vil han fri deg fra døden, og i krig fra sverdets makt.
  • Job 42:10 : 10 Og Herren vendte Job fra fangenskapet, da han ba for sine venner; og Herren gav Job dobbelt så mye som han hadde før.
  • Sal 6:8 : 8 Gå bort fra meg, alle dere som gjør urett; for Herren har hørt lyden av min gråt.
  • Sal 66:12 : 12 Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss til et rikt sted.
  • Dom 15:14-20 : 14 Da han kom til Lehi, ropte filistrene mot ham, men Herrens Ånd kom over ham med kraft, og tauene på armene hans ble som brent lin, og båndene løsnet fra hendene hans. 15 Han fant et nytt eseletkjevbein, rakte ut hånden, tok det og slo tusen mann med det. 16 Samson sa: Med eseletkjeven, haug på haug, med eseletkjeven har jeg slått tusen mann. 17 Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevebeinet fra seg, og kalte stedet Ramath-Lehi. 18 Han var veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store forløsningen til din tjener. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne? 19 Gud åpnet en hulning i kjeven, og der kom det vann ut; da han drakk, kom hans livskraft tilbake, og han fikk fornyet styrke. Derfor kalte han stedet En-Hakkore, som er i Lehi den dag i dag. 20 Og han var dommer over Israel i tjue år i filistrenes dager.
  • Dom 16:19-30 : 19 Hun lot ham sovne på fanget sitt, kalte inn en mann som barberte av de sju lokkene på hodet hans. Dermed begynte hun å tukte ham, og hans styrke forlot ham. 20 Hun sa: Samson, filisterne er over deg! Han våknet fra søvnen og sa til seg selv: Jeg vil dra ut som tidligere ganger og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham. 21 Men filisterne grep ham, stakk ut hans øyne, førte ham ned til Gaza og bandt ham med bronse-lenker. Og han måtte male korn i fengselet. 22 Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var barbert. 23 Filisternes fyrster samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å feire. For de sa: Vår gud har gitt vår fiende Samson i våre hender. 24 Når folket så ham, priste de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i våre hender, ham som ødela vårt land og drepte mange av oss. 25 Mens de var oppstemt, sa de: Hent Samson, så han kan underholde oss. De hentet da Samson fra fengselet, og han underholdt dem. De stilte ham mellom søylene. 26 Samson sa til gutten som holdt ham: La meg få kjenne søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem. 27 Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filisternes fyrster var der. På taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem. 28 Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, kom i hu meg, ber jeg deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne. 29 Samson grep tak i de to midterste søylene som huset hvilte på, en med sin høyre hånd og den andre med sin venstre. 30 Samson sa: La meg dø med filisterne. Han bøyde seg med all sin styrke, og huset falt over fyrstene og hele folket deri. De som han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
  • 1 Sam 14:13-15 : 13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og den som bar rustningen fulgte etter ham. Filisterne falt for Jonatan, og rustningsbæreren drepte dem bak ham. 14 Den første nedslaktingen som Jonatan og hans rustningsbærer utførte, utgjorde omkring tjue menn på et halv mål land, som en okse kan pløye på en dag. 15 Det ble skjelving i leiren, i marken og blant alle folkene. Forposten og de som herjet, skjelvet også, og jorden rystet; det ble en veldig skjelving.
  • 1 Sam 20:1 : 1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: "Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han vil ta livet av meg?"
  • Dom 8:4-9 : 4 Gideon kom til Jordan og gikk over med de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men fortsatt forfølgende. 5 Han sa til mennene i Sukkot: Gi meg, vær så snill, brød til mennene som følger meg, for de er trette, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, midianittkongen. 6 Fyrstene i Sukkot svarte: Er Sebah og Salmunna allerede i din hånd, siden vi skal gi brød til hæren din? 7 Gideon sa: Når Herren overgir Sebah og Salmunna i min hånd, vil jeg rive kjøttet deres med ørkentorner og tistler. 8 Han dro derfra til Pnuel og talte til dem på samme måte: Men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort. 9 Han sa også til mennene i Pnuel: Når jeg kommer tilbake i fred, skal jeg rive ned dette tårnet. 10 Sebah og Salmunna var i Karkor med hæren sin, omtrent femten tusen menn, alle som var igjen av alle de østlige sønnenes hærer, for hundre og tjue tusen sverdbærende menn var falt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Hebr 11:27-33
    7 vers
    81%

    27Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede: for han holdt ut som om han så den usynlige.

    28Ved tro holdt han påsken og strykingen av blodet, for at den som ødela de førstefødte ikke skulle røre dem.

    29Ved tro krysset de Rødehavet som på tørt land: som egypterne, som forsøkte å gjøre det samme, ble druknet.

    30Ved tro falt Jerikos murer etter at de hadde blitt gått rundt i syv dager.

    31Ved tro gikk ikke Rahab, skjøgen, til grunne sammen med de ulydige, fordi hun hadde mottatt speiderne med fred.

    32Og hva skal jeg mer si? For tiden vil ikke strekke til for å fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene:

    33Som ved tro overvann riker, utførte rettferdighet, mottok løfter, lukket løvenes munn,

  • Hebr 11:35-39
    5 vers
    75%

    35Kvinner mottok sine døde oppreist til liv igjen: og andre ble torturert, uten å godta befrielse; for at de kunne oppnå en bedre oppstandelse.

    36Andre fikk også oppleve hån og pisking, ja, til og med lenker og fengsel:

    37De ble steinet, de ble saget i to, fristet, drept med sverdet: de vandret omkring i saueskinn og geiteskinn; utarmet, plaget, mishandlet;

    38(Som verden ikke var verdig til:) de vandret i ødemarker, og i fjell, og i huler og jordens grotter.

    39Og alle disse, etter å ha fått godt omdømme gjennom tro, mottok ikke løftet:

  • Hebr 11:13
    71%

    13Disse alle døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men så dem langt borte, og ble overbevist om dem og omfavnet dem, og erklærte at de var fremmede og pilegrimer på jorden.

  • Hebr 11:2-3
    2 vers
    70%

    2Ved tro fikk de gammeltestamentlige fedrene godt omdømme.

    3Ved tro forstår vi at universet ble dannet ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av noe synlig.

  • Hebr 10:32-33
    2 vers
    69%

    32Men husk de tidligere dagene, da dere etter å ha blitt opplyst, tålte en stor kamp av lidelser,

    33dels ved at dere ble stilt til skue både ved hån og lidelser, og dels ved at dere ble deltakere med dem som led det samme.

  • Jes 21:15
    69%

    15For de flyktet fra våpnene, fra det dradde sverdet, fra den bøydede buen, og fra krigens harde byrde.

  • Ef 6:16
    69%

    16Fremfor alt, ta troens skjold, så dere kan slukke alle de flammende pilene fra den onde.

  • 1 Pet 5:9
    68%

    9Stå ham imot, faste i troen, for dere vet at de samme lidelsene skjer med deres brødre rundt om i verden.

  • Åp 12:11
    68%

    11Og de har seiret over ham ved Lammets blod og ved ordet av deres vitnesbyrd, og de elsket ikke sitt liv, selv til døden.

  • Ef 6:13
    67%

    13Ta derfor på dere hele Guds rustning, slik at dere kan stå imot på den onde dag, og når alt er gjort, stå fast.

  • Dan 11:32-33
    2 vers
    67%

    32De som gjør ondt mot pakten, skal han forderve med smiger, men folket som kjenner sin Gud skal være sterke og utføre store gjerninger.

    33De kloke blant folket skal undervise mange, men de skal falle ved sverdet, ved ild, ved fangenskap og ved plyndring i mange dager.

  • Sal 76:5
    67%

    5De modige er plyndret, de har sovet sin søvn, og ingen av de sterke mennene har funnet sine hender.

  • Dan 3:27
    67%

    27Og fyrstene, stattholderne, hærførerne og kongens rådgivere samlet seg og så at flammene ikke hadde makt over deres kropper; ikke et hår på hodet var svidd, klærne deres var ikke skadet, og de luktet ikke røykt.

  • Jud 1:23
    67%

    23Og noen må dere redde med frykt, dra dem ut av ilden; hat til og med kappen som er plettet av kjødet.

  • 2 Sam 22:40
    67%

    40For du har utstyrt meg med styrke for kampen: du har lagt mine motstandere under mine føtter.

  • Hebr 11:16
    67%

    16Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk: Derfor skammer Gud seg ikke over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.

  • 2 Kor 10:4
    67%

    4For våre stridsvåpen er ikke av kjøtt og blod, men mektige for Gud til å rive ned festninger.

  • Joel 3:10
    67%

    10Smi plogskjærene til sverd og beskjæringsknivene til spyd; la de svake si: Jeg er sterk.

  • Amos 2:14
    67%

    14Derfor skal flyktningen tape løpet, de sterke skal ikke styrke sine krefter, og de mektige skal ikke redde seg selv.

  • Sal 18:39
    66%

    39For du har styrket meg med kraft til slaget; du har lagt dem som reiste seg mot meg, under meg.

  • 1 Sam 4:9
    66%

    9Vær modige og vær menn, dere filistere, så dere ikke blir treller for hebreerne, slik de har vært for dere. Vær menn og kjemp!

  • Hebr 12:4
    66%

    4Dere har ennå ikke motstått til blodet i kampen mot synden.

  • Jes 40:30
    66%

    30Også de unge blir trette og slitne, og unge menn faller om.

  • Hebr 11:11
    66%

    11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor, selv om hun var over alder, fordi hun vurderte ham som trofast som hadde lovet.

  • Jer 48:45
    66%

    45De som flyktet, sto i skyggen av Heshbon fordi de hadde makt; men en ild skal komme ut fra Heshbon, og en flamme fra Sihons midte, og fortære hjørnet av Moab og toppen av hodene til dem som bråker.

  • Joel 2:5
    66%

    5Lik lyden av vogner på toppen av fjellene skal de springe, som lyden av en flamme av ild som eter halmstubbene, som en mektig hær i slagorden.

  • 1 Sam 2:4
    65%

    4De mektiges buer er brutt, og de som snublet er beltet med styrke.

  • Ef 6:11
    65%

    11Ta på dere hele Guds rustning, slik at dere kan stå imot djevelens list.

  • Jer 51:30
    65%

    30Babylons tapre menn har sluttet å kjempe, de har blitt værende i sine festninger; deres styrke er utarmet; de har blitt som kvinner; de har satt ild på hennes boliger, hennes jernstenger er brutt.

  • Joel 2:7
    65%

    7De skal løpe som sterke menn; de skal klatre på vegger som krigere; de skal marsjere hver på sin vei, og ingen vil bryte sine rekker.

  • 2 Kor 4:9
    65%

    9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslettet.

  • Fil 1:28
    65%

    28og at dere i ingenting lar dere skremme av deres motstandere, som er et tydelig tegn på ødeleggelse for dem, men for dere en frelse, og det fra Gud.

  • Sal 18:29
    65%

    29For ved deg har jeg stormet mot en flokk, og ved min Gud har jeg spranget over en mur.

  • Job 5:20
    65%

    20I hungersnød vil han fri deg fra døden, og i krig fra sverdets makt.

  • Hebr 12:29
    65%

    29For vår Gud er en fortærende ild.