5 Mosebok 11:5

KJV 1769 norsk

og hva han gjorde med dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 77:20 : 20 Du ledet ditt folk som en flokk ved hånden av Moses og Aron.
  • Sal 78:14-72 : 14 Om dagen ledet Han dem med en sky, og hele natten med lys fra ild. 15 Han kløyvde klippene i ørkenen og gav dem rikelig drikke som fra store dyp. 16 Han brakte også strømmer ut av klippen og lot vann renne ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot Ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen. 18 Og de fristet Gud i sine hjerter ved å be om mat for sin lyst. 19 Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, Han slo på klippen, så vannene strømmet ut og bekkene flommet over; kan Han også gi brød? Kan Han gi kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren dette og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, også vrede steg opp mot Israel; 22 Fordi de ikke trodde på Gud, og ikke stolte på Hans frelse. 23 Selv om Han hadde befalt skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 Og latt manna regne over dem til å spise, og gitt dem himmelens korn. 25 Menneskene spiste englers mat: Han sendte dem så mye mat de kunne spise. 26 Han lot en østlig vind blåse på himmelen, og ved sin kraft førte Han inn sydens vind. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og fugler med fjær som sand ved havet. 28 Og han lot det falle midt i leiren deres, rundt om deres boliger. 29 Så de åt og ble overmettet; for Han gav dem deres egen lyst. 30 De hadde ennå ikke slukt det de hadde lyst på, men mens maten ennå var i deres munn, 31 Kom Guds vrede over dem og drepte de sterke av dem, og slo ned de utvalgte mennene i Israel. 32 For alt dette syndet de likevel, og trodde ikke på Hans underfulle gjerninger. 33 Derfor lot Han deres dager svinne bort i tomhet, og deres år i frykt. 34 Da Han drepte dem, søkte de Ham: og de vendte om og lette straks etter Gud. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og at den høye Gud var deres forløser. 36 Likevel smigret de Ham med sin munn og løy for Ham med sin tunge. 37 For deres hjerter var ikke rette mot Ham, og de var ikke trofaste i Hans pakt. 38 Men Han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte Han sin vrede bort og vakte ikke all sin harme. 39 For Han husket at de var kjød; en vind som blåser bort, og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte utfordret de Ham i ørkenen, og bedrøvet Ham i ødemarken! 41 Ja, de vendte om og fristet Gud, og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke Hans makt, heller ikke den dagen Han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan Han hadde utført sine tegn i Egypt, og sine undere på Zoans mark: 44 Og hadde forvandlet deres elver til blod; og deres vannstrømmer, så de ikke kunne drikke. 45 Han sendte forskjellige fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han gav også deres avlinger til kålormen, og deres arbeid til gresshopper. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav også deres buskap til hagl, og deres flokker til hete lyn. 49 Han kastet inn over dem sin brennende vrede, harme og indignasjon, og ved trengsel sendte Han onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; Han sparte ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten; 51 Og slo alle de førstefødte i Egypten; den første fødte av deres styrke i Hams hjem. 52 Men lot sitt eget folk gå ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flokk. 53 Og Han førte dem trygt, så de ikke fryktet; men havet overveldet deres fiender. 54 Og Han brakte dem til sitt hellige grenseland, til dette fjellet, som Hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev også bort folkeslag foran dem, og delte ut deres arv med målesnor, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Likevel fristet og utfordret de den Høyeste Gud, og holdt ikke Hans vitnesbyrd; 57 Men vendte om og handlet troløst som deres fedre: de ble som en falsk bue. 58 For de gjorde Ham vred med sine offerhøyder, og opphisset Ham til harme med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte dette, ble Han vred, og Han avskydde Israel sterkt: 60 Slik at Han forlot helligdommen i Sjilo, det telt Han hadde reist blant menneskene; 61 Og overga sin styrke til fangenskap, og sin herlighet i fiendens hender. 62 Han overgav også sitt folk til sverdet; og var vred over sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; og deres jomfruer ble ikke gitt til ekteskap. 64 Deres prester falt for sverdet; og deres enker sørget ikke. 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en veldig mann som roper på grunn av vin. 66 Og Han slo sine fiender i bakdelen: Han ga dem en evig skam. 67 Og Han forkastet Josefs telt, og valgte ikke Efraims stamme; 68 Men valgte Judas stamme, fjellet Sion, som Han elsker. 69 Og Han bygde sitt helligdom som høye palasser, som jorden som Han har grunnfestet for evig. 70 Han valgte også David, sin tjener, og hentet ham fra sauefoldene: 71 Fra å følge de diende sauene, brakte Han ham til å være hyrde for Jakob, Hans folk, og Israel, Hans arv. 72 Så voktet han dem med et ærlig hjerte; og ledet dem med dyktige hender.
  • Sal 105:39-41 : 39 Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å gi lys om natten. 40 Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom de tørre stedene.
  • Sal 106:12-48 : 12 Da trodde de på hans ord og sang hans lovsang. 13 Men snart glemte de hans verk; de ventet ikke på hans råd. 14 I stedet begjærte de sterkt i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte også magerhet i deres sjel. 16 De misunte også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams gjeng. 18 En ild flammet opp i flokken deres; flammen brente de onde. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 Så byttet de sin herlighet mot likheten av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 underfulle verk i Ham-landet, og fryktelige ting ved Det Røde Hav. 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått fram i gapet for å vende hans vrede bort, så han ikke ødela dem. 24 Ja, de foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord, 25 men murret i teltene sine og ville ikke lytte til Herrens røst. 26 Da løftet han hånden mot dem for å kaste dem ned i ørkenen; 27 for å spre deres etterkommere blant nasjonene og spre dem i landene. 28 De knyttet seg også til Ba'al-Peor og åt ofrene til de døde. 29 Så provoserte de ham med sine handlinger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas fram og grep inn med dom, og plagen stilnet. 31 Og det ble tilregnet ham som rettferdighet, fra slekt til slekt, for alltid. 32 De gjorde Gud sint ved Meribas vann, og det gikk ille med Moses på grunn av dem; 33 fordi de gjorde hans ånd opprørt, så han talte uforsiktig med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene, slik Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 De dyrket deres avguder, som ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til onde ånder, 38 og utgydde uskyldig blod - blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder. Og landet ble forurenset med blod. 39 Så ble de urene ved sine gjerninger og horete ved sine oppfinnelser. 40 Da flammet Herrens vrede opp mot sitt folk, han forkastet sin arv. 41 Han ga dem i hendene på hedningene, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde ham harm med sine planer, og ble ydmyket for sin skyld. 44 Likevel viste han omsorg for deres trengsel, da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store nåde. 46 Han lot dem bli møtt med medfølelse av alle som bortførte dem. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan takke ditt hellige navn og glede oss i din lovprisning. 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. La alt folket si: Amen. Lov Herren!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    3og de miraklene og handlingene han gjorde midt i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og mot hele hans land;

    4og hva han gjorde med hæren til Egypt, med deres hester og deres stridsvogner; hvordan han lot vannet i Rødehavet strømme over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren ødela dem den dag i dag;

  • 79%

    31Og i ødemarken, hvor du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann som bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk til dere kom til dette stedet.

    32Men i denne saken trodde dere likevel ikke på Herren deres Gud,

    33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa:

  • 77%

    6og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønnen til Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husfolk, deres telt og alt de eide, midt blant hele Israel;

    7men deres øyne har sett alle de store gjerningene Herren har gjort.

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere ødela fullstendig.

  • 19Og da vi dro fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og fryktelige ødemarken, som dere så, langs veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 40Men dere, vend dere og begi dere ut på reisen igjen inn i ødemarken, på veien til Rødehavet.

  • 76%

    5Jeg sendte Moses og Aron, og jeg rammet Egypt, som jeg gjorde blant dem; og deretter førte jeg dere ut.

    6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt, og dere kom til sjøen, og egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og ryttere til Rødehavet.

    7Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og han førte sjøen over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt, og dere bodde i ørkenen lenge.

  • 75%

    15han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med brennende slanger og skorpioner, og tørke, hvor det ikke var vann; han som brakte vann til deg fra flinthard stein;

    16han som ga deg manna i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og for å prøve deg, slik at han kunne gjøre vel mot deg til slutt.

  • 75%

    7Husk, og glem ikke, hvordan du vekket Herrens vrede i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

    8Også ved Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble så harm på dere at han ville ødelegge dere.

  • 6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke, og dødens skygge, gjennom et land ingen vandret gjennom, og hvor ingen bodde?

  • 27Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.'

  • 16Men da Israel kom opp fra Egypt, vandret de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesh.

  • 2Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • 5Jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne har ikke blitt utslitte på dere, og skoene har ikke blitt utslitte på føttene deres.

  • 10Jeg førte dere også opp fra landet Egypt og ledet dere førti år gjennom ørkenen for å ta i eie amorittenes land.

  • 11«Fordi det ikke var graver i Egypt, har du tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, å føre oss ut av Egypt?

  • 23For Herren deres Gud tørket opp vannet i Jordan foran dere, inntil dere var kommet over, slik Herren deres Gud gjorde med Rødehavet, som han tørket opp foran oss, inntil vi var kommet over;

  • 34Eller har Gud forsøkt å hente seg et folk fra en annen nasjon ved prøvelser, tegn, under, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store redsler, slik som Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten for deres øyne?

  • 25Brakte dere meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?

  • 17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da du dro ut av Egypt.

  • 73%

    22Ved Tabera, ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava, provoserte dere også Herren.

    23Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa, 'Gå opp og ta landet i besittelse som jeg har gitt dere,' gjorde dere opprør mot Herrens bud, deres Gud, dere trodde ham ikke og lyttet ikke til hans stemme.

  • 11Du kløvde havet foran dem, så de gikk midt igjennom havet på tørt land; men du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann.

  • 2Og Moses kalte til seg hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for øynene deres i Egypt, mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele hans land.

  • 4Hvorfor har dere ført Herrens menighet ut i denne ørkenen, for at vi og buskapen vår skulle dø her?

  • 12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og brakte vann ut av klippen for deres tørst, og lovet at de skulle gå inn og ta i eie landet du sverget å gi dem.

  • 20Men Herren har tatt dere og ført dere ut av smelteovnen, av Egypt, for å være hans eiendomsfolk, som dere er denne dag.

  • 9og jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra alle som undertrykte dere, og drev dem ut foran dere og ga dere deres land.

  • 36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ørkenen i førti år.

  • 5Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å overbringe Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa,

  • 16For dere vet hvordan vi bodde i Egypt og hvordan vi dro gjennom nasjonene dere passerte.

  • 15For Herrens hånd var mot dem for å utslette dem fra leiren, helt til de var utryddet.

  • 28For at landet hvorfra du brakte oss ikke skal si, 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • 9Han førte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.’»

  • 7For Herren din Gud har velsignet deg i alt arbeidet av dine hender. Han kjenner din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.

  • 26Herren talte til Moses og til Aron og sa:

  • 6For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til alle folkene, stridsmennene som kom ut av Egypt, var utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet, som Herren hadde sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.

  • 21I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.

  • 7Og da dere kom til dette stedet, kom Sihon, kongen av Heshbon, og Og, kongen av Basan, ut mot oss for å kjempe, og vi slo dem.