5 Mosebok 11:6
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønnen til Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husfolk, deres telt og alt de eide, midt blant hele Israel;
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønnen til Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husfolk, deres telt og alt de eide, midt blant hele Israel;
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husfolket deres og teltene deres og alt som var i deres eie, midt blant hele Israel.
og det han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben – hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, teltene deres og alt levende som hørte dem til, midt i hele Israel.
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben, da jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med husene deres, teltene deres og alt som hørte dem til, midt blant hele Israel.
Hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet sin munn og slukte dem og deres familier, telt og alt det som levde blant hele Israel.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem opp med deres husstander, telt, og hele deres eiendom som var iblant dere, midt i hele Israel.
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønnene til Eliab, som er Reubens sønn: hvordan jorden åpnet sin munn og oppslukte dem, deres hus og teltene deres, og alt som var i deres eie, midt i hele Israel;
og hva han gjorde med Datan og Abiram, Eliabs sønner, fra Rubens stamme, da jorden åpnet seg og slukte dem og deres hus og telt og alle som fulgte dem midt blant Israels folk.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, telt, og alt som tilhørte dem, midt blant hele Israel.
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husstander, deres telt, og alt livsgrunnlag de hadde, midt i hele Israel:
Og hva han gjorde mot Dathan og Abiram, sønnene til Eliab, Reubens sønn: hvordan jorden åpnet sin munn og svelget dem, deres familier, telt og alt de eide midt blant hele Israel.
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husstander, deres telt, og alt livsgrunnlag de hadde, midt i hele Israel:
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet seg og slukte dem sammen med deres hus, telt og all deres eiendom midt blant hele Israel.
And what He did to Dathan and Abiram, sons of Eliab, son of Reuben, when the earth opened its mouth and swallowed them, their households, tents, and everything that followed them, in the midst of all Israel.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med deres husstander, telt og alt liv som tilhørte dem midt iblant hele Israel.
og hvad han gjorde ved Dathan og Abiram, Eliabs Sønner, som var Rubens Søn, at Jorden oplod sin Mund og opslugte dem og deres Huse og deres Pauluner og alt levende Væsen, som var i Følge med dem, midt iblandt det ganske Israel.
And what He did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened its mouth, and swallowed them up, their households, their tents, and all the possessions that were among them, in the midst of all Israel:
And what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and all the substance that was in their possession, in the midst of all Israel:
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben; hvordan jorden åpnet seg og slukte dem og deres familier, deres telt og alt levende som fulgte dem, midt iblant hele Israel;
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet sitt gap og slukte dem, deres husstander, telt og alt levende som var hos dem, midt i hele Israel.
Og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn; hvordan jorden åpnet seg og slukte dem med sine husfolk, sine telt og alle levende vesener som fulgte dem, midt blant hele Israel.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet seg og slukte dem sammen med deres familier, telt og alt levende som tilhørte dem, for hele Israels øyne.
ad what he dyd vnto Dathan and Abiram the sonnes of Eliab the sonne of Ruben, how the erth opened hir mouth ad swalowed the with their housholdes and their tentes, ad all their substace that was in their possessio, in the myddes of Israel.
what he dyd vnto Dathan and Abiram the children of Eliab the sonne of Ruben, how the earth opened hir mouth and swalowed them with their housholdes & tetes all their good that they had in the myddes amonge all Israel.
And what he did vnto Dathan & Abiram the sonnes of Eliab ye sonne of Reuben, when the earth opened her mouth, & swallowed them with their housholds and their tents, and all their substance that they had in the middes of al Israel.
And what he dyd vnto Dathan and Abiram the sonnes of Eliab the sonne of Ruben: howe the earth opened her mouth and swalowed them, with their housholdes & their tentes, and all their substaunce that was in their possession, in the middes of Israel.
And what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and all the substance that [was] in their possession, in the midst of all Israel:
and what he did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
and that which He hath done to Dathan, and to Abiram, sons of Eliab, sons of Reuben, when the earth hath opened her mouth and swalloweth them, and their houses, and their tents, and all that liveth, which is at their feet, in the midst of all Israel:
and what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
and what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
And what he did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; when they went down into the open mouth of the earth, with their families and their tents and every living thing which was theirs, before the eyes of all Israel:
and what he did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
or what he did to Dathan and Abiram, sons of Eliab the Reubenite, when the earth opened its mouth in the middle of the Israelite camp and swallowed them, their families, their tents, and all the property they brought with them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De misunte også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams gjeng.
18En ild flammet opp i flokken deres; flammen brente de onde.
30Men hvis Herren skaper noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem, med alt som hører til dem, og de går levende ned i avgrunnen, da skal dere forstå at disse mennene har trotsig utfordret Herren.
31Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem delte seg i to.
32Og jorden åpnet sin munn og slukte dem, og deres hus, og alle mennesker som hørte til Korah, og alle deres eiendeler.
33De og alt som tilhørte dem, gikk ned levende i avgrunnen, og jorden lukket seg over dem: og de forsvant fra menigheten.
34Og hele Israel som var rundt dem flyktet ved deres rop: for de sa: La ikke jorden sluke oss også.
9Og Eliab hadde sønner; Nemuel, Datan og Abiram. Dette er det samme Datan og Abiram, berømte menn i menigheten, som satte seg opp mot Moses og Aron under Korahs følge, da de satte seg opp mot Herren.
10Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da denne flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn, som ble et tegn.
11Men Korahs barn døde ikke.
3og de miraklene og handlingene han gjorde midt i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og mot hele hans land;
4og hva han gjorde med hæren til Egypt, med deres hester og deres stridsvogner; hvordan han lot vannet i Rødehavet strømme over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren ødela dem den dag i dag;
5og hva han gjorde med dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet;
23Og Herren talte til Moses og sa:
24Si til menigheten: Trekk dere bort fra boligene til Korah, Datan og Abiram.
25Og Moses reiste seg og gikk mot Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
26Og han talte til menigheten og sa: Jeg ber dere, dra bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe som tilhører dem, så dere ikke blir ødelagt for alle deres synder.
27Så de trakk seg unna fra boligene til Korah, Datan og Abiram, på hver side: Og Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, og med deres koner, deres sønner og de små barna.
1Korah, sønn av Jishar, sønn av Kahath, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, Reubens sønner, tok med seg menn:
7men deres øyne har sett alle de store gjerningene Herren har gjort.
12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
11Det er derfor både du og hele din menighet har samlet dere mot Herren: og hva er Aron, at dere knurrer mot ham?
12Og Moses sendte og kalte på Datan og Abiram, sønnene av Eliab, men de sa: Vi vil ikke komme opp.
13Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i villmarken, uten at du gjør deg selv helt til en høvding over oss?
19Og Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til tabernaklet for menigheten: og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget ferdig, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo dem med en veldig plage.
2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde foran Herren.
3Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som fulgte Korah og var i opprør mot Herren, men døde for sin egen synd, og han etterlot seg ingen sønner.
1Da folket klaget, ble Herren misfornøyd. Herren hørte det, og hans vrede ble tent. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.
12La oss sluke dem levende som graven, og hele som de som går ned i gropen:
16Og Moses sa til Korah: Du og hele din menighet skal stå framfor Herrens ansikt i morgen, du, de og Aron.
16Se, det var disse som, etter Balaams rådgivning, fikk Israels barn til å synde mot Herren i Peor-saken, slik at det kom en plage over Herrens menighet.
20Husker dere ikke at Akan, sønn av Serah, begikk synd i det bansatte, og at Guds vrede kom over hele Israels menighet? Og han var ikke den eneste som døde for sin synd.
6Dem slo Moses, Herrens tjener, og Israels barn; og Moses, Herrens tjener, ga det som eiendom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme.
8Og Moses sa til Korah: Hør, jeg ber dere, Levi's sønner:
17da vil Herrens vrede flamme opp mot dere, og han vil lukke himmelen så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir avlingen sin, og dere vil snart bli utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.
10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i telthelligdommen for alle Israels barn.
34Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa:
22Ved Tabera, ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava, provoserte dere også Herren.
6Gjør dette: Ta røkelseskar, Korah, og hele hans menighet;
41Men dagen etter knurret hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
3Da ville de ha slukt oss raskt, når deres vrede brant mot oss:
37også de menn som spredte det dårlige ryktet om landet, døde av pesten foran Herren.
23Og at hele landet er svovel, og salt, og forbrent, at det ikke blir sådd, ikke bærer, og at ingen gress vokser der, som ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og i sin harme.
35Som åt opp all veksten i deres land, og fortærte frukten på deres jord.
27Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.'