5 Mosebok 32:10
Han fant ham i et øde land, i ødemarkens ville hyl; han ledet ham, lærte ham, og beskyttet ham som sin øyesten.
Han fant ham i et øde land, i ødemarkens ville hyl; han ledet ham, lærte ham, og beskyttet ham som sin øyesten.
Han fant ham i et ørkenland, i en øde, hylende ødemark; han ledet ham omkring, han instruerte ham, han voktet ham som sin øyensten.
Han fant ham i et ørkenland, i det øde, hylende ødemark. Han omsluttet ham og tok seg av ham, han voktet ham som sin øyensten.
Han fant ham i ørkenlandet, i den øde, hylende villmarken; han vernet ham, gav ham innsikt, han voktet ham som sitt øyes eple.
Han fant ham i en ørken, på en øde, skrikende villmark; han omgav ham, tok seg av ham, voktet ham som øyesteinen i sitt øye.
Han fant ham i et ørkenland, i den ødslige, hylende villmarken; han ledet ham omkring, underviste ham, han voktet ham som sin øyesten.
Han fant ham i et ørkenland, og i den øde, hylende villmark; han veiledet ham, han lærte ham, og han beskyttet ham som pupillen i sitt øye.
Han fant ham i et ørkenland, i et ødslig, hylende øde; han vernet ham, tok seg av ham, voktet ham som sin øyensten.
Han fant ham i et øde land, i en ødslende, hylende ørken. Han beskyttet og voktet ham, han bevoktet ham som sin øyesten.
Han fant ham i et øde land, i den ville, ulende ørkenen; han ledet og lærte ham, han voktet ham som sin øyenstein.
Han fant ham i en øde ørkenland, i den øde villmark der vinden hylte; han ledet ham, underviste ham og voktet ham som øyet sitt eple.
Han fant ham i et øde land, i den ville, ulende ørkenen; han ledet og lærte ham, han voktet ham som sin øyenstein.
Han fant ham i et ørkenland, i det øde og hyletomme ødemark; han omsluttet ham, tok seg av ham, voktet ham som sin øyes pupill.
He found him in a desolate land, in a barren wasteland with howling winds. He surrounded him, cared for him, and protected him as the apple of His eye.
Han fant ham i et ørkenland og i et hylende, ødslig øde; han omsluttet ham, lot ham forstå og vernet ham som sin øyesten.
Han fandt ham i Ørkens Land og paa et tomt, øde Sted, der det hylede; han førte ham omkring, han underviste ham, han bevarede ham som sin Øiesteen.
He found him in a desert land, and in the waste howling wilderness; he led him about, he instructed him, he kept him as the apple of his eye.
He found him in a desert land, and in the waste howling wilderness; he led him about, he instructed him, he kept him as the apple of his eye.
Han fant ham i et øde land, i den hyllende ørken; han omkranset ham, tok seg av ham, han voktet ham som sin øyensten.
Han fant ham i et land - en ørken, i et villnis - et hylende ødemark. Han omga ham, lærte ham og voktet ham som øyets eple.
Han fant ham i et ørkenland, og i det øde, hylende ødemark; han omsluttet ham, han tok vare på ham, han bevarte ham som sin øyesten.
Han fant ham i ødemarken, i den folketomme sandens øde: Han omfavnet ham og tok seg av ham, han holdt ham som sin øyesten.
He found{H4672} him in a desert{H4057} land,{H776} And in the waste{H8414} howling{H3214} wilderness;{H3452} He compassed him about,{H5437} he cared{H995} for him, He kept{H5341} him as the apple{H380} of his eye.{H5869}
He found{H4672}{(H8799)} him in a desert{H4057} land{H776}, and in the waste{H8414} howling{H3214} wilderness{H3452}; he led him about{H5437}{(H8779)}, he instructed{H995}{(H8787)} him, he kept{H5341}{(H8799)} him as the apple{H380} of his eye{H5869}.
He founde him in a deserte londe, in a voyde ground ad a rorynge wildernesse. he led hi aboute and gaue him vnderstondynge, ad kepte him as the aple of his eye.
He founde him in the wyldernesse, euen in the drye deserte where he roared. He led him aboute, and gaue him vnderstondinge: He kepte him as the aple of his eye.
He found him in ye land of ye wildernes, in a waste, & roaring wildernes: he led him about, he taught him, and kept him as ye apple of his eye.
He founde hym in a desert lande, in a voyde grounde, and in a roaryng wildernesse: He led hym about, he gaue hym vnderstandyng, and kept hym as the apple of his eye.
He found him in a desert land, and in the waste howling wilderness; he led him about, he instructed him, he kept him as the apple of his eye.
He found him in a desert land, In the waste howling wilderness; He compassed him about, he cared for him, He kept him as the apple of his eye.
He findeth him in a land -- a desert, And in a void -- a howling wilderness, He turneth him round -- He causeth him to understand -- He keepeth him as the apple of His eye.
He found him in a desert land, And in the waste howling wilderness; He compassed him about, he cared for him, He kept him as the apple of his eye.
He found him in a desert land, And in the waste howling wilderness; He compassed him about, he cared for him, He kept him as the apple of his eye.
He came to him in the waste land, in the unpeopled waste of sand: putting his arms round him and caring for him, he kept him as the light of his eye.
He found him in a desert land, in the waste howling wilderness. He surrounded him. He cared for him. He kept him as the apple of his eye.
The LORD found him in a desolate land, in an empty wasteland where animals howl. He continually guarded him and taught him; he continually protected him like the pupil of his eye.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Som en ørn vekker redet, flyer over sine unger, strekker ut vingene og tar dem, bærer dem på sine vinger,
12 så ledet Herren ham alene, og det var ingen fremmed gud med ham.
13 Han lot ham ri på jordens høyer, at han kunne spise markens grøde; han ga ham honning fra berget, og olje fra den faste klippe.
30 Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt, foran øynene deres.
31 Og i ødemarken, hvor du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann som bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
71 Fra å følge de diende sauene, brakte Han ham til å være hyrde for Jakob, Hans folk, og Israel, Hans arv.
72 Så voktet han dem med et ærlig hjerte; og ledet dem med dyktige hender.
52 Men lot sitt eget folk gå ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flokk.
9 For Herrens del er hans folk; Jakob er hans arv.
10 Hør Herrens ord, dere folkeslag, og forkynn det til de fjerne øyer, og si: Han som spredte Israel, vil samle ham, og vokte ham som en hyrde gjør med sin flokk.
8 Bevar meg som din øyesten, skjul meg under dine vingers skygge,
31 Moses sa: Forlat oss ikke, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
15 han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med brennende slanger og skorpioner, og tørke, hvor det ikke var vann; han som brakte vann til deg fra flinthard stein;
16 han som ga deg manna i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og for å prøve deg, slik at han kunne gjøre vel mot deg til slutt.
8 Jeg vil lære deg og vise deg veien du skal gå; jeg vil gi deg råd med mitt øye på deg.
18 I omtrent førti år viste han tålmodighet med dem i ørkenen.
6 De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke, og dødens skygge, gjennom et land ingen vandret gjennom, og hvor ingen bodde?
4 Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg selv.
2 Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre landet.
4 De vandret i ørkenen på ensomme stier; de fant ingen by å bo i.
1 Da Israel var et barn, elsket jeg ham, og jeg kalte min sønn ut av Egypt.
7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt arbeidet av dine hender. Han kjenner din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
15 En mann fant ham mens han gikk omkring på marken, og mannen spurte ham: Hva leter du etter?
20 Men Herren har tatt dere og ført dere ut av smelteovnen, av Egypt, for å være hans eiendomsfolk, som dere er denne dag.
14 Gjet ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor ensomt i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
15 Som i de dager da du kom ut fra landet Egypt, vil jeg vise ham underfulle ting.
2 Så sier Herren: Folket som overlevde sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, når jeg førte ham til hvile.
36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sitt store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
37 Fordi han elsket dine fedre, valgte han deres etterkommere etter dem og førte deg ut med sin store kraft fra Egypt,
14 Om dagen ledet Han dem med en sky, og hele natten med lys fra ild.
21 Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenen: han lot vann strømme ut av klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet fløt ut.
10 Jeg førte dere også opp fra landet Egypt og ledet dere førti år gjennom ørkenen for å ta i eie amorittenes land.
10 Jeg fant Israel som druer i ørkenen; jeg så deres fedre som det første modne treet i et fikentre på sin første tid; men de gikk til Ba'al-Peor og viet seg til skammen, og deres motbydeligheter var som det de elsket.
34 Eller har Gud forsøkt å hente seg et folk fra en annen nasjon ved prøvelser, tegn, under, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store redsler, slik som Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten for deres øyne?
54 Og Han brakte dem til sitt hellige grenseland, til dette fjellet, som Hans høyre hånd hadde vunnet.
55 Han drev også bort folkeslag foran dem, og delte ut deres arv med målesnor, og lot Israels stammer bo i deres telt.
15 For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.
5 og hva han gjorde med dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet;
6 Gjør dere slik mot Herren, du tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.
11 Han skal gjete sin flokk som en hyrde. Han skal samle lammene i sin arm, bære dem ved sitt bryst, og lede de som har unger varsomt.
8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
5 Hvor vakre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel!
12 Slik en hyrde leter etter sin flokk på den dagen han er blant sine spredte sauer, slik vil jeg lete etter mine sauer og befri dem fra alle stedene de har blitt spredt til på den mørke og skyete dag.
12 Du ledet dem om dagen med en skyssøyle, og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store miskunn. Skyssøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, ei heller ildsøylen om natten for å gi dem lys og vise dem veien de skulle gå.
4 For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, og Israel som sin egen skatt.