Efeserbrevet 5:29
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men nærer og varmer det, som også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men nærer og varmer det, som også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; han gir den næring og pleier den, slik også Herren gjør med menigheten,
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; nei, han nærer og pleier den, slik også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp, men han nærer og pleier den, slik også Herren gjør med kirken,
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; men han nærer og pleier den, slik som også Herren kirken;
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og pleier det, som også Kristus gjør med menigheten.
For ingen har noensinne hatet sin egen kropp, men han nærer og tar vare på den, slik som Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt, men gir det næring og omsorg, slik Herren gjør med menigheten.
Ingen har noensinne hatet sitt eget kjød, men ernærer og varmer det, likesom også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han næret og pleiet det, slik også Herren gjør med kirken.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt; men nærer og pleier det, slik også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noensinne hatt hat til sin egen kropp, men pleier og verner den, slik Herren gjør med kirken.
Ingen har noensinne hatet sitt eget legeme, men nærer og pleier det, akkurat slik Herren gjør med menigheten.
Ingen har noensinne hatet sitt eget legeme, men nærer og pleier det, akkurat slik Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, som også Herren gjør med menigheten.
For no one ever hated his own body, but he nourishes and cherishes it, just as Christ does the church,
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men nærer og pleier det, slik også Herren gjør med menigheten.
Thi Ingen hadede nogensinde sit eget Kjød, men føder og vederqvæger det, ligesom og Herren Menigheden.
For no one ever hated his own flesh; but nourishes and cherishes it, just as the Lord does the church:
For no man ever yet hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as the Lord the church:
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men gir det næring og pleie, slik Herren også gjør med menigheten;
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp, men næret og stelt den, som også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt, men nærer og pleier det, som også Kristus gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; men han gir den næring og pleie, slik Kristus gjør for menigheten;
For no man ever yet hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as the Lord the church:
For no ma ever yet hated his awne flesshe: but norissheth and cherisseth it even as the LORde doth the congregacion.
For no ma euer yet hated his awne flesshe, but norisheth and cherissheth it, euen as the LORDE doth also the congregacion.
For no man euer yet hated his owne flesh, but nourisheth and cherisheth it, euen as the Lord doeth the Church.
For no man euer yet hated his owne flesshe: but norissheth & cherissheth it, euen as the Lorde the Churche.
For no man ever yet hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as the Lord the church:
For no man ever hated his own flesh; but nourishes and cherishes it, even as the Lord also does the assembly;
for no one ever his own flesh did hate, but doth nourish and cherish it, as also the Lord -- the assembly,
for no man ever hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as Christ also the church;
for no man ever hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as Christ also the church;
For no man ever had hate for his flesh; but he gives it food and takes care of it, even as Christ does for the church;
For no man ever hated his own flesh; but nourishes and cherishes it, even as the Lord also does the assembly;
For no one has ever hated his own body, but he feeds it and takes care of it, just as Christ also does the church,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Hustruer, underordne dere deres egne menn, som under Herren.
23For mannen er kvinnens hode, som også Kristus er menighetens hode, og han er kroppens frelser.
24Derfor, som menigheten er underordnet Kristus, la også hustruene være underordnet sine egne menn i alt.
25Menn, elsk deres hustruer, slik også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.
26For å hellige den, ha renset den ved vannbadet i ordet.
27For å fremstille den for seg selv som en strålende menighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den skulle være hellig og lytefri.
28Således bør menn elske sine hustruer som sine egne kropper. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv.
30For vi er lemmer på hans kropp, av hans kjød og av hans ben.
31Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
32Dette er et stort mysterium, men jeg taler om Kristus og menigheten.
33Likevel, la enhver av dere elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha respekt for sin mann.
2Men for å unngå umoral, la hver mann ha sin egen kone, og la hver kvinne ha sin egen mann.
3La mannen vise sin hustru den omsorg hun har krav på, og likeledes også hustruen mot mannen.
4Kona har ikke myndighet over sin egen kropp, men det har mannen; og på samme måte har ikke mannen myndighet over sin egen kropp, men kona.
5Dere skal ikke nekte hverandre, bortsett fra i samtykke for en tid, slik at dere kan vie dere til faste og bønn; og kom så sammen igjen, så ikke Satan frister dere på grunn av deres mangel på selvkontroll.
5Og han sa: ‘Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal bli ett kjød’.
6Derfor er de ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»
23Og Adam sa: Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru; og de skal være ett kjød.
18Hustruer, underordne dere deres egne menn, som det passer i Herren.
19Menn, elsk deres hustruer og vær ikke bitre mot dem.
15Vet dere ikke at kroppen deres er Kristi lemmer? Skal jeg så ta Kristi lemmer og gjøre dem til en prostituerts lemmer? Det være langt fra meg.
16Vet dere ikke at den som forenes med en prostituert, blir ett legeme med henne? For det er sagt at de to skal være ett kjød.
17Men den som forenes med Herren, er én ånd med Ham.
18Flykt fra hor. Enhver synd som mennesket gjør, er utenfor kroppen, men den som driver hor, synder mot sin egen kropp.
19Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd, som er i dere, som dere har fått fra Gud, og at dere ikke tilhører dere selv?
7Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde fast ved sin kone;
8og de to skal være ett kjøtt. Så de er ikke lenger to, men ett kjøtt.
9Det som nå Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
33Men den som er gift, bryr seg om de ting som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone.
34Det er også forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen bryr seg om de tingene som hører Herren til, slik at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men den som er gift, bryr seg om de ting som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
35Og dette sier jeg for deres egen beste; ikke for å legge en felle for dere, men for det som er passende, så dere kan tjene Herren uten hindringer.
2Og vandre i kjærlighet, slik også Kristus har elsket oss og gitt seg selv for oss som en offergave og et offer til Gud, til en velbehagelig duft.
18La din kilde bli velsignet, og gled deg med din ungdoms hustru.
19La henne være som en elskelig hind og en fager gaselle; la hennes barm alltid tilfredsstille deg, og bli oppslukt i hennes kjærlighet.
29Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort; derfor skal de som har koner være som om de ikke har noen;
54Selv den mest følsomme og delikate blant deg, hans øye skal være ondt mot hans bror og mot sin elskede hustru, og mot restene av sine barn som han skal etterlate.
24For våre ærverdige deler trenger ikke det. Men Gud har sammensatt kroppen, og gitt den delen som manglet, desto større ære.
25Slik at det ikke skal være splittelse i kroppen, men at lemmene skal ha samme omsorg for hverandre.
15Men sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle ting vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
16Fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen ved det hvert bånd gir, etter den kraft som er gitt hver del, og slik vokser den og bygger seg selv opp i kjærlighet.
4At hver enkelt av dere skal vite hvordan han skal håndtere sitt legeme i hellighet og ære;
5Ikke i begjærets lyst, slik som hedningene som ikke kjenner Gud:
5Slik er vi, som mange, en kropp i Kristus, og hver enkelt er lemmer av hverandre.
5(For dersom noen ikke vet hvordan han skal lede sitt eget hus, hvordan kan han da ta seg av Guds menighet?)
23som er hans kropp, fylden av ham som fyller alt i alle.
16For hvordan vet du, kone, om du kan redde mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du kan redde kona di?
14For den ikke-troende mannen er helliget ved kona, og den ikke-troende kona er helliget ved mannen. Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.
8Til slutt, vær alle av samme sinn, ha medfølelse med hverandre, elsk som brødre, vær barmhjertige og vennlige.
5På denne måten prydet også de hellige kvinnene seg i gammel tid, de som satte sin lit til Gud og underordnet seg sine ektemenn.