Vær derfor Guds etterlignere, som elskede barn.

Og lev i kjærlighet, slik Kristus også elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave og et slaktoffer til Gud, en vellukt.

Hor og all slags urenhet eller grådighet må ikke engang nevnes blant dere, slik det sømmer seg for de hellige.

Heller ikke skamløshet, tåpelig snakk eller grov spøk—slikt sømmer seg ikke; men heller takk.

For dette vet dere og forstår: Ingen som lever i seksuell umoral, er uren eller grådig—det vil si en avgudsdyrker—har arv i Kristi og Guds rike.

La ingen bedra dere med tomme ord; for på grunn av slikt kommer Guds vrede over ulydighetens barn.

Ha derfor ikke del med dem.

For dere var en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Lev som lysets barn

(for Åndens frukt består i all godhet, rettferdighet og sannhet),

og prøv hva som er til behag for Herren.

Ta ikke del i mørkets gjerninger som ikke bærer frukt, men avslør dem heller.

For det de gjør i det skjulte, er skammelig også å nevne.

Men alt som blir avslørt av lyset, blir åpenbart; for alt som blir åpenbart, er lys.

Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, så skal Kristus lyse for deg.

Se derfor nøye til hvordan dere lever, ikke som uforstandige, men som kloke,

og bruk tiden godt, for dagene er onde.

Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.

Bli heller ikke fulle av vin, for det fører til utskeielser; bli heller fylt av Ånden.

Tal til hverandre med salmer, hymner og åndelige sanger; syng og spill for Herren i deres hjerter,

og takk alltid for alt til Gud, vår Far, i vår Herre Jesu Kristi navn.

Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Gud.

Dere hustruer, underordne dere deres egne menn, som for Herren.

For mannen er hustruens hode, slik også Kristus er kirkens hode; han er kroppens frelser.

Slik kirken underordner seg Kristus, slik skal også hustruene underordne seg sine menn i alt.

Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,

for å hellige den ved å rense den med vannbadet i ordet,

for å stille kirken fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den skulle være hellig og uten lyte.

På samme måte er menn forpliktet til å elske sine koner som sine egne kropper. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.

For ingen har noen gang hatet sin egen kropp, men han nærer og pleier den, slik også Herren gjør med kirken,

for vi er lemmer på hans kropp—av hans kjøtt og av hans bein.

Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være én kropp.

Dette mysteriet er stort; jeg taler om Kristus og kirken.

Likevel, også dere: Hver enkelt må elske sin kone som seg selv, og hustruen skal vise respekt for sin mann.