Esters bok 9:15
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa, samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte i Susa tre hundre menn. Men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på byttet.
For jødene som var i Susan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn; men de tok ikke hånd om byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte ytterligere 300 menn i byen, men de rørte ikke byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen den fjortende dagen i Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
For jødene i Shushan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Shushan, men de tok ikke byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
The Jews in Susa gathered together again on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not lay their hands on the plunder.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
Og Jøderne, som vare i Susan, samledes ogsaa paa den fjortende Dag i Adar Maaned, og ihjelsloge i Susan tre hundrede Mænd; men de lagde ikke deres Haand paa Rovet.
For the Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men at Shushan; but on the plunder they did not lay their hands.
For the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susan, men de la ikke hånd på byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre mann i Susan; men på byttet la de ikke hånd.
For jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
And the Iewes gathered the selues together at Susan, vpon the fourtenth daye of the moneth Adar, and slewe thre hundreth men at Susan, but on their goodes they laied no hades.
So the Iewes that were in Shushan, assembled themselues vpon the fourteenth day of the moneth Adar, & slew three hundreth men in Shushan, but on the spoyle they layd not their hand.
For the Iewes that were in Susan gathered them selues together, vpon the fourteenth day of the moneth Adar, and slue three hundred men at Susan: but on their goodes they layed no handes.
For the Jews that [were] in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
And the Jews who `are' in Shushan are assembled also on the fourteenth day of the month of Adar, and they slay in Shushan three hundred men, and on the prey they have not put forth their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
For the Jews who were in Shushan came together again on the fourteenth day of the month Adar and put to death three hundred men in Shushan; but they put not a hand on their goods.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
The Jews who were in Susa then assembled on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Andre jøder i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv, og fikk hvile fra fiendene sine, og drepte syttifem tusen motstandere, men de la ikke hånd på byttet.
17På den trettende dagen i måneden Adar gjorde de dette, og på den fjortende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og den fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
19Derfor gjorde jødene på landsbygda, de som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, og til en god dag, hvor de sendte hverandre gaver.
9Og Parmasjta, og Arisai, og Ariday, og Vajezata,
10De ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de la ikke hånd på byttet.
11Samme dag ble antall drepte i borgen Susa rapportert til kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgen Susa, sammen med Hamans ti sønner; hva har de gjort i resten av provinsene? Hva er din bønn nå? Det skal bli deg gitt. Eller hva er din videre forespørsel? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Om det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa å gjøre også i morgen etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.
14Kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og dekretet ble gitt i Susa; og de hengte Hamans ti sønner.
5Jødene slo alle sine fiender med sverd, drap og ødeleggelse, og gjorde som de ønsket med dem som hatet dem.
6I borgen Susa drepte og ødela jødene fem hundre menn.
7Og Parshandata, og Dalfon, og Aspata,
1I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen, når kongens befaling og dekret skulle settes ut i livet, dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk overmakten over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine over hele keiser Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som søkte å skade dem, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem falt over alle folk.
3Alle lederne i provinsene, stattholderne, guvernørene og kongens embetsmenn hjalp jødene, fordi frykten for Mordekai hadde falt over dem.
11I dem tillot kongen jødene i hver by å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe, og utrydde hele styrken til folket og provinsen som ville angripe dem, både små barn og kvinner, og til å ta deres eiendommer som bytte.
12Dette skulle skje på en bestemt dag i alle provinsene til kong Ahasverus, nemlig på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.
13Kopi av denne skrivingen for kunngjøringen skulle gis i hver provins og gjøres kjent for alle folk, slik at jødene kunne være klare den dagen til å hevne seg på sine fiender.
14Så dro rytterbudene på muldyr og kameler ut, skyndte seg, og stresset av kongens befaling. Og dekretet ble gitt på slottet i Susa.
15Og Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor krone av gull, og med en kappe av fint lin og purpur. Og byen Susa gledet seg og frydet seg.
16Jødene hadde lys, glede, fryd, og ære.
17Og i hver provins og by hvor enn kongens befaling og hans dekret kom, hadde jødene glede og fryd, holdt fest og en god dag. Og mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt på dem.
6Men han fant det foraktelig å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å ødelegge alle jødene som var i hele kongeriket til Ahasverus, Mordekais folk.
7I den første måneden, det vil si måneden Nisan, i det tolvte året til kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman dag etter dag og måned etter måned, helt til den tolvte måneden, det vil si måneden Adar.
8Og Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant folket i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andres; de holder heller ikke kongens lover. Derfor gagner det ikke kongen å la dem være i fred.
9Hvis det behager kongen, la det skrives at de kan ødelegges, og jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som har ansvaret for arbeidet, for å bli brakt inn i kongens skattekammer.
10Da tok kongen sin ring fra hånden, og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, til å gjøre med dem som du finner det godt.
12Så ble kongens skrivere kalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet ned etter alt Haman hadde befalt til kongens løytnanter, til guvernørene over hver provins, og til herskerne av hvert folk i hver provins i deres skriftspråk, og til hvert folk på deres språk. Dette ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Brevene ble sendt med kurerer til alle kongens provinser for å ødelegge, drepe og tilintetgjøre alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og for å ta deres eiendeler som bytte.
14Kopien av skrivet for befalingene som skulle gis i hver provins, ble publisert for alle folk, slik at de skulle være klar til den dagen.
15Kurerene dro ut, påskyndet av kongens befaling, og forordningen ble gitt i borgen Susa. Og kongen og Haman satte seg ned for å drikke, men byen Susa var forvirret.
21for å etablere blant dem at de årlig skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar.
22Som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt fra sorg til glede for dem, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende hverandre matgaver, og gaver til de fattige.
23Jødene tok på seg å gjøre dette, slik de hadde begynt, ifølge det Mordekai hadde skrevet til dem.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jødene, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet pur, det vil si lodd, for å tilintetgjøre dem.
25Men da Ester kom inn for kongen, ga han ordre i skriv at hans onde opplegg, som han hadde tenkt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
26Derfor kalte de dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om denne saken, og det som hadde hendt dem,
27vedtok jødene og tok på seg, og på sin etterkommer, og på alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unnlate å feire de to dagene etter deres skriv, og etter den fastsatte tiden hvert år;
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og de har hengt ham på galgen fordi han la hånden på jødene.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av penger Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å utslette jødene.
1Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for hun hadde fortalt hva han var for henne.
9Så ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det vil si måneden Sivan, på den tre og tyvende dagen. Og det ble skrevet i henhold til alt Mordekai befalte jødene, og til lederne, guvernørene, og herskerne over provinsene fra India til Etiopia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins etter deres egen skrift, og til hvert folk på deres eget språk, og til jødene på deres egen skrift og på deres språk.
31for å bekrefte dagene med Purim i deres fastsatte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde foreskrevet for dem, og slik de hadde vedtatt for seg selv og for sine etterkommere, vedrørende reglene for faste og deres klagemål.
29Så skrev dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai, jøden, med all myndighet, for å bekrefte dette andre brevet om Purim.
8Da kom kongen tilbake fra slottsgarten til stedet der vinfesten ble holdt, og Haman hadde kastet seg på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil han også forsøke å tvinge dronningen i mitt eget hus? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
3Ester talte enda en gang for kongen, falt ned for føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å stoppe den ondskapen Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
14Mens de enda snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
2At i de dager, da kong Ahasverus satt på tronen i sitt kongerike, som var i Susa, slottet,