Ester 9:16
Andre jøder i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv, og fikk hvile fra fiendene sine, og drepte syttifem tusen motstandere, men de la ikke hånd på byttet.
Andre jøder i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv, og fikk hvile fra fiendene sine, og drepte syttifem tusen motstandere, men de la ikke hånd på byttet.
Men de andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg og forsvarte livet sitt, og de fikk fred fra sine fiender. De slo i hjel syttifem tusen av sine motstandere, men de rørte ikke ved byttet.
De øvrige jødene i provinsene i kongens rike samlet seg og forsvarte seg. De fikk ro fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de rørte ikke ved byttet.
De øvrige jødene i kongens provinser samlet seg og sto opp for sitt liv; de fikk ro fra sine fiender og drepte sine hatere, syttifem tusen. Men de la ikke hånd på byttet.
Resten av jødene i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv. De oppnådde fred fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de la ikke hånd på byttet.
Men de andre jødene som var i kongens provinser samlet seg for å forsvare sitt liv og fikk ro fra sine fiender, og de drepte syttifemtusen av sine fiender, men de la ikke hånd på byttet,
Men de andre jødene i kongens provinser samlet seg og sto opp for livene sine, fikk hvile fra fiendene sine, og drepte syttifem tusen av motstanderne; men de rørte ikke ved byttet.
Jødene i andre provinser samlet seg og forsvarte seg, fikk ro fra sine fiender og drepte 75 000 av sine fiender, men de rørte ikke byttet.
De andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg også for å beskytte livet sitt og få ro fra sine fiender. De drepte syttifem tusen av dem som hatet dem, men de rørte ikke ved byttet.
Resten av jødene som var i kongens provinser, samlet seg for å beskytte sine liv og fikk ro fra sine fiender. De drepte syttifemtusen av sine motstandere, men de tok ikke byttet.
De øvrige jødene i kongens provinser samlet seg, kjempet for sine liv, fant hvile fra sine fiender og drepte syttifem tusen av sine motstandere, men de tok ikke byttet,
Resten av jødene som var i kongens provinser, samlet seg for å beskytte sine liv og fikk ro fra sine fiender. De drepte syttifemtusen av sine motstandere, men de tok ikke byttet.
De andre jødene i kongens provinser samlet seg og forsvarte sitt liv. De fikk ro fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem, men de la ikke hånd på byttet.
Meanwhile, the rest of the Jews in the king’s provinces gathered to defend themselves and rid themselves of their enemies. They killed seventy-five thousand of their enemies but did not lay their hands on the plunder.
Resten av jødene som var i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv og fikk ro fra sine fiender. De drepte syttifem tusen av sine fiender, men de la ikke hånd på byttet.
Men de øvrige Jøder, som vare i Kongens Landskaber, samledes og stode for deres Liv, og fik Ro for deres Fjender, og ihjelsloge af deres Fjender fem og halvfjerdsindstyve tusinde; men de lagde ikke deres Haand paa Rovet.
But the other Jews who were in the king's provinces gathered themselves together, and stood for their lives, and had rest from their enemies, and killed seventy-five thousand of their foes, but they did not lay their hands on the plunder,
But the other Jews that were in the king's provinces gathered themselves together, and stood for their lives, and had rest from their enemies, and slew of their foes seventy and five thousand, but they laid not their hands on the prey,
De andre jødene som var i kongens provinser samlet seg også for å stå opp for sine liv, og fikk ro fra sine fiender, og drepte dem som hatet dem, syttifem tusen i antall; men de rørte ikke ved byttet.
Og resten av jødene som var i kongens provinser samlet seg for å forsvare seg for sine liv, og hvile fra sine fiender, og de drepte syttifem tusen blant dem som hatet dem, men de la ikke hånd på byttet.
Og de andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg og forsvarte seg, og fikk hvile fra sine fiender, og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem; men på byttet la de ikke hånd.
Og de andre jødene i alle delene av riket samlet seg, kjempet for livet sitt, og fikk frelse fra sine hatere og drepte syttifem tusen av dem; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
And the other{H7605} Jews{H3064} that were in the king's{H4428} provinces{H4082} gathered themselves together,{H6950} and stood{H5975} for their lives,{H5315} and had rest{H5118} from their enemies,{H341} and slew{H2026} of them that hated{H8130} them seventy{H7657} and five{H2568} thousand;{H505} but on the spoil{H961} they laid{H7971} not their hand.{H3027}
But the other{H7605} Jews{H3064} that were in the king's{H4428} provinces{H4082} gathered themselves together{H6950}{(H8738)}, and stood{H5975}{(H8800)} for their lives{H5315}, and had rest{H5118} from their enemies{H341}{(H8802)}, and slew{H2026}{(H8800)} of their foes{H8130}{(H8802)} seventy{H7657} and five{H2568} thousand{H505}, but they laid{H7971}{(H8804)} not their hands{H3027} on the prey{H961},
As for the other Iewes in the kyuges lodes, they came together, & stode for their lyues, & gatt rest fro their enemies: and slewe of their enemies fyue and seuentye thousande, howbeit they layed no hondes on their goodes.
And the rest of the Iewes that were in the Kings prouinces assembled themselues, and stood for their liues, and had rest from their enemies, and slewe of them that hated them, seuentie and fiue thousand: but they layd not their hand on the spoyle.
As for the other Iewes that were in the kinges prouinces, they came together and stoode for their liues, & had rest from their enemies, & slue of their enemies seuentie and fiue thousand: howbeit they layed no handes on their goodes.
But the other Jews that [were] in the king's provinces gathered themselves together, and stood for their lives, and had rest from their enemies, and slew of their foes seventy and five thousand, but they laid not their hands on the prey,
The other Jews who were in the king's provinces gathered themselves together, and stood for their lives, and had rest from their enemies, and killed of those who hated them seventy-five thousand; but they didn't lay their hand on the spoil.
And the rest of the Jews, who `are' in the provinces of the king, have been assembled, even to stand for their life, and to rest from their enemies, and to slay among those hating them five and seventy thousand, and on the prey they have not put forth their hand;
And the other Jews that were in the king's provinces gathered themselves together, and stood for their lives, and had rest from their enemies, and slew of them that hated them seventy and five thousand; but on the spoil they laid not their hand.
And the other Jews that were in the king's provinces gathered themselves together, and stood for their lives, and had rest from their enemies, and slew of them that hated them seventy and five thousand; but on the spoil they laid not their hand.
And the other Jews in every division of the kingdom came together, fighting for their lives, and got salvation from their haters and put seventy-five thousand of them to death; but they did not put a hand on their goods.
The other Jews who were in the king's provinces gathered themselves together, defended their lives, had rest from their enemies, and killed seventy-five thousand of those who hated them; but they didn't lay their hand on the plunder.
The rest of the Jews who were throughout the provinces of the king assembled in order to stand up for themselves and to have rest from their enemies. They killed seventy-five thousand of their adversaries, but they did not confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Og Parmasjta, og Arisai, og Ariday, og Vajezata,
10 De ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de la ikke hånd på byttet.
11 Samme dag ble antall drepte i borgen Susa rapportert til kongen.
12 Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgen Susa, sammen med Hamans ti sønner; hva har de gjort i resten av provinsene? Hva er din bønn nå? Det skal bli deg gitt. Eller hva er din videre forespørsel? Det skal bli gjort.
13 Da sa Ester: Om det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa å gjøre også i morgen etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.
14 Kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og dekretet ble gitt i Susa; og de hengte Hamans ti sønner.
15 Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
1 I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen, når kongens befaling og dekret skulle settes ut i livet, dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk overmakten over dem som hatet dem.
2 Jødene samlet seg i byene sine over hele keiser Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som søkte å skade dem, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem falt over alle folk.
3 Alle lederne i provinsene, stattholderne, guvernørene og kongens embetsmenn hjalp jødene, fordi frykten for Mordekai hadde falt over dem.
11 I dem tillot kongen jødene i hver by å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe, og utrydde hele styrken til folket og provinsen som ville angripe dem, både små barn og kvinner, og til å ta deres eiendommer som bytte.
12 Dette skulle skje på en bestemt dag i alle provinsene til kong Ahasverus, nemlig på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.
13 Kopi av denne skrivingen for kunngjøringen skulle gis i hver provins og gjøres kjent for alle folk, slik at jødene kunne være klare den dagen til å hevne seg på sine fiender.
5 Jødene slo alle sine fiender med sverd, drap og ødeleggelse, og gjorde som de ønsket med dem som hatet dem.
6 I borgen Susa drepte og ødela jødene fem hundre menn.
7 Og Parshandata, og Dalfon, og Aspata,
17 På den trettende dagen i måneden Adar gjorde de dette, og på den fjortende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
18 Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og den fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
19 Derfor gjorde jødene på landsbygda, de som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, og til en god dag, hvor de sendte hverandre gaver.
20 Mordekai skrev disse hendelsene ned og sendte brev til alle jødene i keiser Ahasverus' provinser, både nær og fjern,
21 for å etablere blant dem at de årlig skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar.
22 Som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt fra sorg til glede for dem, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende hverandre matgaver, og gaver til de fattige.
23 Jødene tok på seg å gjøre dette, slik de hadde begynt, ifølge det Mordekai hadde skrevet til dem.
24 Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jødene, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet pur, det vil si lodd, for å tilintetgjøre dem.
25 Men da Ester kom inn for kongen, ga han ordre i skriv at hans onde opplegg, som han hadde tenkt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
26 Derfor kalte de dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om denne saken, og det som hadde hendt dem,
27 vedtok jødene og tok på seg, og på sin etterkommer, og på alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unnlate å feire de to dagene etter deres skriv, og etter den fastsatte tiden hvert år;
12 Så ble kongens skrivere kalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet ned etter alt Haman hadde befalt til kongens løytnanter, til guvernørene over hver provins, og til herskerne av hvert folk i hver provins i deres skriftspråk, og til hvert folk på deres språk. Dette ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13 Brevene ble sendt med kurerer til alle kongens provinser for å ødelegge, drepe og tilintetgjøre alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og for å ta deres eiendeler som bytte.
14 Kopien av skrivet for befalingene som skulle gis i hver provins, ble publisert for alle folk, slik at de skulle være klar til den dagen.
16 Jødene hadde lys, glede, fryd, og ære.
17 Og i hver provins og by hvor enn kongens befaling og hans dekret kom, hadde jødene glede og fryd, holdt fest og en god dag. Og mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt på dem.
6 Men han fant det foraktelig å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å ødelegge alle jødene som var i hele kongeriket til Ahasverus, Mordekais folk.
7 I den første måneden, det vil si måneden Nisan, i det tolvte året til kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman dag etter dag og måned etter måned, helt til den tolvte måneden, det vil si måneden Adar.
8 Og Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant folket i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andres; de holder heller ikke kongens lover. Derfor gagner det ikke kongen å la dem være i fred.
9 Hvis det behager kongen, la det skrives at de kan ødelegges, og jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som har ansvaret for arbeidet, for å bli brakt inn i kongens skattekammer.
10 Da tok kongen sin ring fra hånden, og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11 Våre fiender sa: De skal ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem, og dreper dem, og får arbeidet til å stoppe.
12 Da de jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: De vil være over dere fra alle de stedene hvor dere skal vende tilbake til oss.
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og de har hengt ham på galgen fordi han la hånden på jødene.
7 Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av penger Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å utslette jødene.
9 Så ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det vil si måneden Sivan, på den tre og tyvende dagen. Og det ble skrevet i henhold til alt Mordekai befalte jødene, og til lederne, guvernørene, og herskerne over provinsene fra India til Etiopia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins etter deres egen skrift, og til hvert folk på deres eget språk, og til jødene på deres egen skrift og på deres språk.
30 Han sendte brevene til alle jødene, til de hundre og tjuesyv provinsene i kongeriket Ahasverus, med ord om fred og sannhet,
31 for å bekrefte dagene med Purim i deres fastsatte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde foreskrevet for dem, og slik de hadde vedtatt for seg selv og for sine etterkommere, vedrørende reglene for faste og deres klagemål.
5 og sa: Hvis det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis saken synes riktig for kongen, og jeg er tiltalende for hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve brevene utstedt av Haman, sønn av Hammedata agagitten, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
17 Dessuten var det ved mitt bord hundre og femti av jødene og lederne, i tillegg til de som kom til oss fra hedningene rundt oss.
30 i det tjuetredje året av Nebukadnesar førte Nebuzaradan, føreren av vaktene, bort i fangenskap fra jødene sju hundre og førtifem personer: alle personene var fire tusen og seks hundre.
16 Fra den dagen jobbet halvparten av mine tjenere på arbeidet, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer; lederne stod bak hele Judas hus.
1 Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for hun hadde fortalt hva han var for henne.
23 Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Sjimshai skriveren, og deres ledsagere, dro de straks opp til Jerusalem til jødene og stanset dem med makt og styrke.