2 Mosebok 3:2
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.
Da viste Herrens engel seg for ham i en ildflamme som slo opp fra en busk. Han så, og se: Busken sto i brann, men den ble ikke fortært.
Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
Da viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for Moses i en flammende ild fra tornebusken. Moses så at busken brant, men ble ikke brent opp.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra en tornebusk. Og han så at tornebusken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Han så, og se, busken brant, men ble ikke ødelagt.
Herrens engel viste seg for ham som en ildslue midt i en tornebusk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av ilden.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en tornebusk. Moses så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel åpenbarte seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en busk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av flammene.
The angel of the LORD appeared to him in a flame of fire from within a bush. Moses saw that the bush was burning with fire, but it was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild som kom fra en busk. Han så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens Engel aabenbaredes for ham i en Ildslue, midt af en Tornebusk; og han saae, og see, Tornebusken brændte i Ilden, dog blev Tornebusken ikke fortæret.
And the angel of the LORD appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, but the bush was not consumed.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild i en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant, men den ble ikke fortært.
Der viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant av ild, men den ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Moses så, og se, busken brant i ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men den brant ikke opp.
And the angel{H4397} of Jehovah{H3068} appeared{H7200} unto him in a flame{H3827} of fire{H784} out of the midst{H8432} of a bush:{H5572} and he looked,{H7200} and, behold, the bush{H5572} burned{H1197} with fire,{H784} and the bush{H5572} was not consumed.{H398}
And the angel{H4397} of the LORD{H3068} appeared{H7200}{(H8735)} unto him in a flame{H3827} of fire{H784} out of the midst{H8432} of a bush{H5572}: and he looked{H7200}{(H8799)}, and, behold, the bush{H5572} burned{H1197}{(H8802)} with fire{H784}, and the bush{H5572} was not consumed{H398}{(H8794)}.
And the angell of the Lorde apeared vnto hi in a flame of fyre out of a bush. And he perceaued that the bush burned with fyre and consumed not.
And the angell of ye LORDE appeared vnto him in a flame of fyre out of the bush. And he sawe that ye bush brent wt fyre, and yet was not consumed,
Then the Angel of the Lord appeared vnto him in a flame of fire, out of the middes of a bush: and he looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angell of the Lorde appeared vnto hym in a flambe of fire out of the middes of a busshe: And he loked, and beholde the busshe burned with fire, and the busshe was not consumed.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush [was] not consumed.
The angel of Yahweh appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
and there appeareth unto him a messenger of Jehovah in a flame of fire, out of the midst of the bush, and he seeth, and lo, the bush is burning with fire, and the bush is not consumed.
And the angel of Jehovah appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angel of Jehovah appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angel of the Lord was seen by him in a flame of fire coming out of a thorn-tree: and he saw that the tree was on fire, but it was not burned up.
The angel of Yahweh appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
The angel of the LORD appeared to him in a flame of fire from within a bush. He looked– and the bush was ablaze with fire, but it was not being consumed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Moses sa: «Jeg vil nå gå bort og se dette store synet, hvorfor busken ikke brenner opp.»
4 Da Herren så at han gikk bort for å se det, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: «Moses, Moses.» Og han svarte: «Her er jeg.»
5 Og han sa: «Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»
6 Videre sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
30 Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i en flamme av ild i en tornebusk i ørkenen ved Sinaifjellet.
31 Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han nærmet seg for å se bedre, kom Herrens stemme til ham.
32 Jeg er fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.
33 Herren sa til ham: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig grunn.
1 Moses voktet nå småfeet til Jetro, svigerfaren sin, presten i Midian. Han ledet flokken bakenfor ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.
16 Herrens herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; den syvende dagen ropte Gud til Moses fra skyen.
17 Moses så Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
18 Moses gikk inn i midten av skyen og steg opp på fjellet; Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
3 Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte på ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus, og fortelle Israels barn:
2 Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sloknet ilden.
3 Stedet ble kalt Taberah, fordi Herrens ild brant blant dem.
21 Så rakte Herrens engel ut spissen av staven som var i hans hånd, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene; og ild steg opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Da forsvant Herrens engel fra hans syn.
22 Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
5 Dette skal få dem til å tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.
24 Det kom ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sine ansikter.
4 Herren snakket med dere ansikt til ansikt på fjellet midt ut fra ilden.
5 Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å overbringe Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa,
1 Herren viste seg for ham på Mamres slettene, mens han satt i teltdøren i dagens hete.
2 Han løftet blikket og så, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg mot bakken.
16 Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sannelig besøkt dere og sett hva som er gjort mot dere i Egypt.'
36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sitt store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
29 For vår Gud er en fortærende ild.
13 Fra glansen foran ham sprang ildglør frem.
3 En ild går foran ham og fortærer hans fiender rundt omkring.
33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
12 Og Herren talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
38 Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
36 Og Herren talte til Moses og sa:
1 Moses svarte og sa: Men se, de vil ikke tro meg og ikke høre på min stemme, for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg.
2 Da sa Herren til ham: Hva er det du har i hånden? Han svarte: En stav.
3 Foran dem oppsluker en ild, bak dem brenner flammen. Landet er som Edens hage foran dem, men bak dem er det en øde ørken, og ingenting slipper unna.
27 Og jeg så det som så ut som rav, som utseendet til ild rundt inni den, fra midjen og opp, og fra midjen og ned, så jeg som utseendet til ild, og det var lysende rundt omkring.
20 For da flammen gikk opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så det og falt på sine ansikter til jorden.
14 Gud sa til Moses: «JEG ER DEN JEG ER.» Og han sa: «Så skal du si til Israels barn: 'JEG ER har sendt meg til dere.'»
12 Og han sa: «Sannelig, jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.»
14 Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem, i en sky om dagen og en ildstøtte om natten.
17 Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud; og de sto ved foten av fjellet.
1 Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra møteteltet og sa:
12 Og Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.
19 Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; skystøtten flyttet seg og stilte seg bak dem.
21 Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede veien for dem, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå både dag og natt.
15 Herren viste seg i teltet i en skyens søyle, og skyens søyle sto ved inngangen til teltet.
6 Og Moses sa: Dette er det Herren har befalt dere å gjøre, og Herrens herlighet vil vise seg for dere.
17 Israels lys skal bli til en ild, og hans Hellige til en flamme, og den skal brenne opp og fortære hans tornebusker og tistler på én dag;