5 Mosebok 4:12
Og Herren talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.
Herren talte til dere fra ilden; lyden av ord hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.
Herren talte til dere fra ilden; dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en røst.
Herren talte til dere fra midt i ilden. Dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
Og Herren talte til dere midt fra ilden; dere hørte stemmen fra ordene, men så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
Og Herren talte til dere midt ut fra ilden; dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare hørte stemmen.
Herren talte til dere fra ilden; lyden av ordene hørte dere, men dere så ingen form, bare en lyd.
Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
Og HERREN talte til dere fra ildens midte: dere hørte ordene, men så ingen form; dere hørte bare en røst.
Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
Og Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare en røst.
Then the LORD spoke to you from the midst of the fire. You heard the sound of words, but saw no form—there was only a voice.
Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
Og Herren talede til eder midt af Ilden; I hørte Ordets Røst, men I saae ingen Lignelse foruden Røsten.
And the LORD spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of the words, but saw no form; only you heard a voice.
And the LORD spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of the words, but saw no similitude; only ye heard a voice.
Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
Og Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ikke noen skikkelse, bare en røst.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden: Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme.
Og Herrens røst kom til dere ut av ilden, dere hørte lyden av hans ord, men dere så ingen form; det var bare en stemme.
And the Lorde spake vnto you out of the fire ad ye herde the voyce of the wordes: But sawe no ymage, saue herde a voyce only,
And ye LORDE spake vnto you out of the myddes of the fyre. The voyce of his wordes ye herde, neuerthelesse ye sawe no ymage, but herde the voyce onely.
And the Lorde spake vnto you out of the middes of the fire, and ye heard the voyce of the wordes, but sawe no similitude, saue a voyce.
And the Lorde spake vnto you out of the middes of the fire, and ye hearde the voyce of the wordes: but sawe no similitude, saue hearde a voyce only.
And the LORD spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of the words, but saw no similitude; only [ye heard] a voice.
Yahweh spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of words, but you saw no form; only [you heard] a voice.
`And Jehovah speaketh unto you out of the midst of the fire; a voice of words ye are hearing and a similitude ye are not seeing, only a voice;
And Jehovah spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of words, but ye saw no form; only `ye heard' a voice.
And Jehovah spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of words, but ye saw no form; only [ye heard] a voice.
And the voice of the Lord came to you out of the fire: the sound of his words came to your ears but you saw no form; there was nothing but a voice.
Yahweh spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of words, but you saw no form; only [you heard] a voice.
Then the LORD spoke to you from the middle of the fire; you heard speech but you could not see anything– only a voice was heard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Herren snakket med dere ansikt til ansikt på fjellet midt ut fra ilden.
5Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å overbringe Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa,
33Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik som du har hørt, og likevel levd?
34Eller har Gud forsøkt å hente seg et folk fra en annen nasjon ved prøvelser, tegn, under, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store redsler, slik som Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten for deres øyne?
35Dette ble vist deg for at du skulle vite at Herren, han er Gud; det finnes ingen annen ved siden av ham.
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sitt store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
10Særlig den dagen da du sto foran Herren din Gud på Horeb, da Herren sa til meg: Samle folket til meg, så skal jeg la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og så de kan lære sine barn.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild til himmelens høyde, med mørke, skyer og tett mørke.
13Og han kunngjorde sin pakt for dere, som han befalte dere å holde, nemlig de ti bud; og han skrev dem på to steintavler.
14Og Herren befalte meg på den tiden å lære dere lover og dommer, for at dere skulle gjøre dem i det landet som dere skal inn for å ta i eie.
15Så ta dere vel i akt, for dere så ingen skikkelse den dagen da Herren talte til dere på Horeb midt ut av ilden.
16Så dere ikke ødelegger dere selv ved å lage et utskåret bilde av noen skikkelse, i likhet med en mann eller en kvinne,
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet ut fra ilden, skyen og det tette mørket med en kraftig stemme, og han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Og da dere hørte stemmen ut fra mørket mens fjellet brant i ild, kom dere til meg, videre stammehøvdingene deres og eldstene deres,
24og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans stemme ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, likevel lever de.
25Hvorfor skulle vi dø nå? Denne store ild vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens, vår Guds, stemme enda mer, vil vi dø.
26For hvem av alt kjød har hørt den levende Gud tale ut fra ilden, som vi har gjort, og levd?
27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si, og tal til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi skal høre det og gjøre det.
28Og Herren hørte stemmen av deres ord mens dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt stemmen av ordene til dette folket, som de har talt til deg. De har sagt det rett.
16Slik som du ønsket av Herren din Gud ved Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: La meg ikke høre Herrens, min Guds, stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
18For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, mørke, mørke skyer og storm,
19lyden av en basun, og en røst som talte ord, den stemmen som de som hørte, ba om at den ikke skulle tale mer til dem.
22Og Herren sa til Moses: «Så skal du si til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
10Og Herren ga meg to steintavler skrevet med Guds finger; og på dem sto alt det som Herren hadde talt til dere på fjellet ut av ilden på forsamlingens dag.
18Og alt folket så torden, lyn, lyden av basunen og det røykende fjellet. Og folket så det og trakk seg unna og stod langt borte.
19Og de sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»
31Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han nærmet seg for å se bedre, kom Herrens stemme til ham.
17Moses så Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
20Men Herren har tatt dere og ført dere ut av smelteovnen, av Egypt, for å være hans eiendomsfolk, som dere er denne dag.
12Og Herren sa til Moses: Kom opp til meg på fjellet, og bli der, så skal jeg gi deg steintavler, loven og budene som jeg har skrevet, for at du skal lære dem.
4Og han skrev på tavlene, etter den første skriften, de ti budene, som Herren hadde talt til dere på fjellet ut av ilden den dagen folk var samlet; og Herren ga dem til meg.
13Du kom også ned på Sinaifjellet og talte med dem fra himmelen, og ga dem rettferdige lover og trofaste bud, gode forskrifter og bud.
4Slik skal dere ikke gjøre med Herren deres Gud.
12Etter jordskjelvet kom det en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden kom det en stille, lav stemme.
1Og Gud talte alle disse ordene og sa:
14Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem, i en sky om dagen og en ildstøtte om natten.
23Ta dere i akt, så dere ikke glemmer pakten med Herren deres Gud, som han inngikk med dere, og lage et utskåret bilde av noen skikkelse Herren din Gud har forbudt deg.
8Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåtefulle ord; og han skuer Herrens skikkelse. Hvorfor var dere ikke redde for å tale mot min tjener Moses?
27Og Herren sa til Moses: Skriv ned disse ordene; for i henhold til disse ordene har jeg inngått en pakt med deg og med Israel.
15Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet mens fjellet brant i ild; og paktens tavler var i mine hender.
16Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra den veien Herren hadde befalt dere.
33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa:
3Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte på ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus, og fortelle Israels barn:
3Ingen må komme opp med deg, og ingen må sees på hele fjellet; heller ikke skal sauene eller storfeet beite foran dette fjellet.
1Og Herren talte til Moses og sa,
8Også ved Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble så harm på dere at han ville ødelegge dere.
18Og Sinai-fjellet stod i røk, for Herren steg ned på det i ild: og røyken opp steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv kraftig.
9Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, slik at folket kan høre når jeg snakker med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte ordene fra folket til Herren.
6Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.