5 Mosebok 4:33

KJV 1769 norsk

Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik som du har hørt, og likevel levd?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 5:24 : 24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans stemme ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, likevel lever de.
  • Dom 6:22 : 22 Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
  • 5 Mos 5:26 : 26 For hvem av alt kjød har hørt den levende Gud tale ut fra ilden, som vi har gjort, og levd?
  • 2 Mos 24:11 : 11 Han la ikke sin hånd på de fremstående menn av Israels barn: de så Gud og de spiste og drakk.
  • 2 Mos 33:20 : 20 Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
  • 5 Mos 4:24-26 : 24 For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud. 25 Når du får barn og barnebarn og har blitt gammel i landet, og dere forderver dere og lager et utskåret bilde av noen skikkelse, gjør det som er ondt i Herrens, deres Guds, øyne for å vekke hans vrede, 26 kaller jeg himmel og jord til vitne mot dere i dag, at dere sannelig vil gå til grunne raskt fra det landet dere går over Jordan for å ta i eie. Dere vil ikke leve lenge der, men dere vil bli fullstendig ødelagt.
  • 2 Mos 19:18-19 : 18 Og Sinai-fjellet stod i røk, for Herren steg ned på det i ild: og røyken opp steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv kraftig. 19 Og da lyden av trompeten hørtes lenge, og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
  • 2 Mos 20:18-19 : 18 Og alt folket så torden, lyn, lyden av basunen og det røykende fjellet. Og folket så det og trakk seg unna og stod langt borte. 19 Og de sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»
  • 2 Mos 20:22 : 22 Og Herren sa til Moses: «Så skal du si til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
  • 5 Mos 9:10 : 10 Og Herren ga meg to steintavler skrevet med Guds finger; og på dem sto alt det som Herren hadde talt til dere på fjellet ut av ilden på forsamlingens dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    23Og da dere hørte stemmen ut fra mørket mens fjellet brant i ild, kom dere til meg, videre stammehøvdingene deres og eldstene deres,

    24og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans stemme ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, likevel lever de.

    25Hvorfor skulle vi dø nå? Denne store ild vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens, vår Guds, stemme enda mer, vil vi dø.

    26For hvem av alt kjød har hørt den levende Gud tale ut fra ilden, som vi har gjort, og levd?

    27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si, og tal til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi skal høre det og gjøre det.

    28Og Herren hørte stemmen av deres ord mens dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt stemmen av ordene til dette folket, som de har talt til deg. De har sagt det rett.

  • 32Spør nå om de dager som er passert, som var før din tid, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og spør fra den ene enden av himmelen til den andre, om det har skjedd noe så stort som dette, eller om noe slikt har vært hørt.

  • 81%

    34Eller har Gud forsøkt å hente seg et folk fra en annen nasjon ved prøvelser, tegn, under, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store redsler, slik som Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten for deres øyne?

    35Dette ble vist deg for at du skulle vite at Herren, han er Gud; det finnes ingen annen ved siden av ham.

    36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sitt store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.

  • 79%

    10Særlig den dagen da du sto foran Herren din Gud på Horeb, da Herren sa til meg: Samle folket til meg, så skal jeg la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og så de kan lære sine barn.

    11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild til himmelens høyde, med mørke, skyer og tett mørke.

    12Og Herren talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.

  • 77%

    4Herren snakket med dere ansikt til ansikt på fjellet midt ut fra ilden.

    5Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å overbringe Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa,

  • 16Slik som du ønsket av Herren din Gud ved Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: La meg ikke høre Herrens, min Guds, stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.

  • 15Så ta dere vel i akt, for dere så ingen skikkelse den dagen da Herren talte til dere på Horeb midt ut av ilden.

  • 70%

    33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa:

  • 70%

    18Og alt folket så torden, lyn, lyden av basunen og det røykende fjellet. Og folket så det og trakk seg unna og stod langt borte.

    19Og de sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»

  • 20Men Herren har tatt dere og ført dere ut av smelteovnen, av Egypt, for å være hans eiendomsfolk, som dere er denne dag.

  • 8Sannelig, du har talt i min hørsel, og jeg har hørt ordene dine si,

  • 70%

    13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.

    14Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem, i en sky om dagen og en ildstøtte om natten.

  • 7Herrens røst deler ildens flammer.

  • 31Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han nærmet seg for å se bedre, kom Herrens stemme til ham.

  • 7For hvilket stort folk er det som har Gud så nær til seg, slik som Herren vår Gud er i alt vi kaller på ham for?

  • 4som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, fra jernovnen, og sa: Hør min røst og gjør alt det jeg befaler dere, slik at dere kan være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

  • 13Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, anerkjenn min styrke.

  • 19de store prøvelsene som dine øyne har sett, og tegnene og underne, den mektige hånden og den utstrakte armen som Herren din Gud førte deg ut med. Slik skal Herren din Gud gjøre med alle folkene som du frykter for.

  • 24For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.

  • 1Til korlederen. En læresalme av Korahs barn. Gud, vi har hørt med våre ører, våre fedre har fortalt oss om de gjerningene du gjorde i deres tid, i gamle dager.

  • 10Og Herren sa: Se, jeg inngår en pakt. Overfor hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle ting, som ikke har vært gjort noe sted på jorden eller i noen nasjon; og hele folket blant hvilke du er, skal se Herrens verk; for det er en fryktinngytende ting jeg vil gjøre med deg.

  • 19lyden av en basun, og en røst som talte ord, den stemmen som de som hørte, ba om at den ikke skulle tale mer til dem.

  • 3De store prøvelsene som øynene deres har sett, tegnene og de store miraklene.

  • 22Og Herren sa til Moses: «Så skal du si til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.

  • 9Har du en arm som Gud? Eller kan du tordne med en stemme som hans?

  • 4Da Herren så at han gikk bort for å se det, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: «Moses, Moses.» Og han svarte: «Her er jeg.»

  • 4Men dere som holdt fast ved Herren deres Gud, er alle i live denne dag.

  • 30Når du er i trengsel, og alt dette kommer over deg, i de siste dager, hvis du vender deg til Herren din Gud og er lydig mot hans røst,

  • 2Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.

  • 24Det kom ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sine ansikter.

  • 21Og hva er en nasjon på jorden lik ditt folk Israel, som Gud gikk for å fri ut for å være sitt eget folk, for å gjøre ditt navn stort og fryktinngytende ved å drive ut nasjoner for ditt folk, som du har befridd fra Egypt?

  • 12Etter jordskjelvet kom det en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden kom det en stille, lav stemme.

  • 2Og de sa: Har Herren virkelig bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss? Og Herren hørte det.

  • 23Og hvilket folk på jorden er som ditt folk, som Israel, som Gud gikk for å løskjøpe som et folk for seg selv, og for å gjøre seg et navn, og for å gjøre store og fryktinngytende ting for ditt land, foran ditt folk, som du har løskjøpt for deg fra Egypt, fra folkene og deres guder?

  • 29For vår Gud er en fortærende ild.

  • 33Har noen av nasjonenes guder noen gang greid å redde sitt land fra kongen av Assyrias hånd?

  • 9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.