Jesaia 33:13
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, anerkjenn min styrke.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, anerkjenn min styrke.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, erkjenn min makt.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, kjenn min makt.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Og dere som er nær: Kjenn min kraft!
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nære, kjenn min makt.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, kjenn min makt.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nære, erkjenn min makt.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Og dere som er nær, kjenn min kraft!
Hør, dere fjerne, hva jeg har gjort, og kjenn min styrke, dere som er nær.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort. Dere som er nær, anerkjenn min styrke.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, anerkjenn min makt.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort. Dere som er nær, anerkjenn min styrke.
Hør, dere fjerne, hva jeg har gjort, og dere nære, kjenn min styrke.
Hear, you distant ones, what I have done; and acknowledge, you near ones, My might!
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Dere som er nær, kjenn min kraft!
Hører, I, som ere langt borte, hvad jeg haver gjort, og I, som ere nær, fornemmer min Styrke!
Hear, you who are far off, what I have done; and you who are near, acknowledge my strength.
Hear, ye that are far off, what I have done; and, ye that are near, acknowledge my might.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, anerkjenn min makt.
Hør det jeg har gjort, dere fjernt borte, og erkjenne min makt, dere nærme.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, anerkjenn min styrke.
Lytt, dere som er langt borte, til hva jeg har gjort: se min makt, dere som er nær.
Hear,{H8085} ye that are far off,{H7350} what I have done;{H6213} and, ye that are near,{H7138} acknowledge{H3045} my might.{H1369}
Hear{H8085}{(H8798)}, ye that are far off{H7350}, what I have done{H6213}{(H8804)}; and, ye that are near{H7138}, acknowledge{H3045}{(H8798)} my might{H1369}.
Now herken to (ye that are farre of) how I do with them, & cosidre my glory, ye that be at honde.
Heare, yee that are farre off, what I haue done, and ye that are neere, know my power.
Nowe hearken to ye that are farre of howe I haue done, and consider my power ye that are at hande.
¶ Hear, ye [that are] far off, what I have done; and, ye [that are] near, acknowledge my might.
Hear, you who are far off, what I have done; and, you who are near, acknowledge my might.
Hear, ye far off, that which I have done, And know, ye near ones, My might.
Hear, ye that are far off, what I have done; and, ye that are near, acknowledge my might.
Hear, ye that are far off, what I have done; and, ye that are near, acknowledge my might.
Give ear, you who are far off, to what I have done: see my power, you who are near.
Hear, you who are far off, what I have done; and, you who are near, acknowledge my might."
You who are far away, listen to what I have done! You who are close by, recognize my strength!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Syndere i Sion er redde; frykt har overrasket hyklerne. Hvem blant oss kan bo med den fortærende ilden? Hvem blant oss kan bo med de evige brennene?
12 Lytt til meg, dere hardhjertede, som er langt fra rettferdighet:
13 Jeg bringer min rettferdighet nær; den skal ikke være langt borte, og min frelse skal ikke drøye: og jeg vil plassere frelse i Sion for Israel, min ære.
1 Kom nær, dere nasjoner, for å høre; og lytte, dere folk: la jorden høre, og alt som er i den; verden, og alt som kommer ut av den.
27 Se, Herrens navn kommer langt fra, brennende med sin vrede, og vekten derav er stor: hans lepper er fulle av harme, og hans tunge som en fortærende ild.
23 Er jeg en Gud som er nær, sier Herren, og ikke en Gud langt borte?
3 Jeg har befalt de hellige mine, jeg har også kalt mine mektige for min vrede, de som fryder seg i min storhet.
12 Og folket skal være som kalk som hvitgløder: som tornebusker kuttet av, skal de bli brent i ilden.
7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket i hvis hjerte min lov er; frykt ikke menneskers forakt, og bli ikke redde for deres spott.
5 Øyene så det og fryktet; endene av jorden ble redde, trakk seg nærmere og kom.
8 Sannelig, du har talt i min hørsel, og jeg har hørt ordene dine si,
5 Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter, og jorden brenner ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
6 Hvem kan stå foran hans vrede? Og hvem kan holde ut i hans brennende sinne? Hans varme er utøst som ild, og klippene styrtes ned av ham.
15 Hør og gi akt; vær ikke stolte: for Herren har talt.
5 De kommer fra et fjernt land, fra himmelens ende, Herren og redskapene for hans harme, for å ødelegge hele landet.
30 Og Herren skal la sin strålende stemme høres, og vise sin sterkere arm med harme og sinne, og med flammende ild, med spredning, storm og hagl.
3 For se, Herren kommer ut fra sitt sted, og vil stige ned og trå på høydene på jorden.
14 Og jeg vil føre deg med dine fiender til et land du ikke kjenner, for min vrede har tent en ild som skal brenne over deg.
13 Hør og vitne mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud,
23 Slik vil jeg opphøye meg selv, hellige meg selv; og jeg vil bli kjent i mange folks øyne, og de skal vite at jeg er Herren.
15 Og jeg vil fullbyrde hevn i vrede og harme over hedningene som de ikke har hørt om.
13 Med din munn har du skrytt mot meg, og du har mangedoblet dine ord mot meg. Jeg har hørt dem.
2 Som når ild smelter metaller, og ilden får vannet til å koke, slik at ditt navn blir kjent blant dine motstandere, og nasjonene skjelver foran deg!
12 Han som er langt borte, skal dø av pest; og han som er nær, skal falle for sverdet; og han som blir igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik vil jeg oppfylle min vrede over dem.
11 Se, alle dere som tenner en ild, som omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres egen ild og de gnistene dere har tent. Fra min hånd skal dere få dette: dere skal legge dere ned i sorg.
8 Derfor, vent på meg, sier Herren, inntil den dagen jeg står frem som vitne: for min beslutning er å samle nasjonene, å forene rikene, for å øse ut over dem min harme, ja, hele min brennende vrede: hele jorden skal fortæres av min sjalusibrann.
21 Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere i min vredes ild, og dere skal smeltes i midten av den.
22 Slik sølvet smeltes i smeltedigelen, slik skal dere smeltes midt i den; og dere skal vite at jeg, Herren, har utøst min harme over dere.
5 De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal håne deg for din skammelige ry og store uro.
16 Kom og hør, alle dere som frykter Gud, og jeg vil fortelle hva han har gjort for min sjel.
24 Derfor sier Herren, Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige, Ah, jeg vil lette meg for mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
5 Min rettferdighet er nær; min frelse er kommet, og mine armer skal dømme folket; øyene skal vente på meg, og på min arm skal de stole.
25 Har du ikke hørt at jeg for lenge siden har gjort det, fra fortiden frembrakte det? Nå har jeg ført det til å skje, så du kan gjøre bortimot ruinhauger av befestede byer.
13 Derfor sier Herren: Siden dette folket nærmer seg meg med sin munn, og ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er kun lært av menneskebud:
31 Og jeg vil utøse min harme over deg, jeg vil blåse imot deg i min vredes ild, og gi deg i hendene på brutale mennesker, som er dyktige til å ødelegge.
3 Rop til meg, så skal jeg svare deg og vise deg store og mektige ting som du ikke kjenner.
14 Kan ditt hjerte utholde det, eller kan dine hender være sterke, i de dager da jeg skal håndtere deg? Jeg, Herren, har talt det, og vil gjøre det.
22 For en ild er tent i min vrede, og skal brenne til det laveste dypet, og fortære jorden med hennes grøde, og sette fjellenes grunnvoller i brann.
3 Si til Gud: Hvor fryktinngytende er dine gjerninger! Gjennom din store makt skal dine fiender underkaste seg deg.
6 Herren, hærskarenes Gud, skal komme til deg med torden, jordskjelv og stor lyd, med storm og uvær, og flammen av fortærende ild.
9 Og det skal bli for meg et navn av glede, ros og ære for alle jordens nasjoner, som skal høre om alt det gode jeg gjør for dem: og de skal frykte og skjelve for alt det gode og den fremgang jeg gir det.
13 Ja, før dagen var, er jeg den samme, og ingen kan rive noen ut av min hånd. Jeg vil virke, og hvem kan hindre det?
6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. De skal derfor på den dagen vite at det er jeg som taler: Se, her er jeg.
13 Ovenfra har han sendt ild inn i mine knokler, og den overmanner dem: han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: han har latt meg ligge ensom og utmattet hele dagen.
7 Hvem er som jeg? La ham forkynne og gjøre det kjent, og sette det i orden for meg, siden jeg fastsatte de gamle folkene. Og la dem fortelle om de kommende ting, og om det som skal skje.
8 Se, det er kommet, og det er fullført, sier Herren Gud. Dette er dagen som jeg har talt om.
26 Han vil heve et banner for folkene langt borte, og plystre til dem fra jordens ende: og se, de skal komme raskt, med stor hastighet.
15 For se, Herren kommer med ild, og hans vogner som en hvirvelvind, for å gi sin vrede uttrykk med glød og sin irettesettelse med ildflammer.
19 Jeg vil sette et tegn blant dem, og jeg vil sende dem som har unnsluppet fra dem til folkene: til Tarsis, til Libyen og Lydien, som spenner buen, til Tabal og Javan, til de fjerne øyene som ikke har hørt om meg, eller sett min herlighet; og de skal fortelle om min herlighet blant folkeslagene.
9 La alle folkeslag samles og folket forenes. Hvem blant dem kan fortelle dette, og vise oss de tidligere ting? La dem komme med sine vitner, så de kan bli rettferdiggjort, eller la dem høre, og si: Det er sant.