2 Mosebok 9:20
Den blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.
Den blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.
Den blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap flykte inn under tak,
Den av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inne i hus.
Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inn i husene.
De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.
Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord fikk sine tjenere og sin buskap i husene.
Den som fryktet Herrens ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt kveg til å flykte inn i husene.
De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og buskapen flykte til husene.
De blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, bragte sine tjenere og kveg innendørs,
Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
Den som fryktet HERRENs ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt boskap til å flykte inn i husene.
Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
Den blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og buskap inn i husene.
Those officials of Pharaoh who feared the word of the Lord hurried to bring their slaves and their livestock inside.
De blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i husly,
Hvo, som da frygtede Herrens Ord af Pharaos Tjenere, han lod sine Tjenere og sit Fæ flye til Husene.
He that feared the word of the LORD among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses.
He that feared the word of the LORD among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses:
De blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
Den som blant Faraos tjenere fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og buskap i hus,
Den blant faraos tjenere som fryktet Jehovas ord, beforet sine tjenere og sin buskap til husene.
De som fryktet Herrens ord blant faraos tjenere, førte sine tjenere og sin buskap raskt inn i husene;
He that feared{H3373} the word{H1697} of Jehovah{H3068} among the servants{H5650} of Pharaoh{H6547} made his servants{H5650} and his cattle{H4735} flee{H5127} into the houses:{H1004}
He that feared{H3373} the word{H1697} of the LORD{H3068} among the servants{H5650} of Pharaoh{H6547} made his servants{H5650} and his cattle{H4735} flee{H5127}{(H8689)} into the houses{H1004}:
And as many as feared the worde of the Lorde among the servauntes of Pharao made their servauntes ad their beestes flee to house:
Now who so feared the worde of the LORDE amonge Pharaos seruauntes, caused his seruauntes & catell to flye in to the houses:
Such then as feared the word of the Lorde among the seruants of Pharaoh, made his seruants and his cattell flee into the houses:
And as many as feared the worde of the Lorde amongest the seruauntes of Pharao, made their seruauntes and their beastes flee into the houses.
He that feared the word of the LORD among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses:
Those who feared the word of Yahweh among the servants of Pharaoh made their servants and their cattle flee into the houses.
He who is fearing the word of Jehovah among the servants of Pharaoh hath caused his servants and his cattle to flee unto the houses;
He that feared the word of Jehovah among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses:
He that feared the word of Jehovah among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses.
Then everyone among the servants of Pharaoh who had the fear of the Lord, made his servants and his cattle come quickly into the house:
Those who feared the word of Yahweh among the servants of Pharaoh made their servants and their livestock flee into the houses.
Those of Pharaoh’s servants who feared the LORD’s message hurried to bring their servants and livestock into the houses,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
22 Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden mot himmelen, så det skal falle hagl over hele Egypt, over mennesker og dyr og over alle markens vekster i hele Egypt.
23 Så strakk Moses staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og lynet slo ned på jorden. Og Herren lot haglet regne over Egypt.
18 Se, i morgen på denne tiden vil jeg la en kraftig hagl regne ned som aldri før har vært i Egypt helt fra det ble grunnlagt og fram til nå.
19 Send derfor nå, og samle din buskap og alt du har på marken. Fordi over hvert menneske og dyr som finnes på marken og ikke blir brakt hjem, skal haglet komme, og de skal dø.
6 De skal fylle dine hus, husene til alle dine tjenere og husene til alle egypterne, noe som verken dine fedre eller dine forfedre har sett, fra den dagen de var på jorden og til denne dag. Og han snudde seg og gikk ut fra faraoen.
7 Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene dra, så de kan tjene Herren deres Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?
8 Da ble Moses og Aron ført tilbake til faraoen, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det som skal dra?
6 Og Herren gjorde det dagen etter, og all egypternes buskap døde, men ikke én av Israels barns buskap døde.
7 Og farao sendte bud, og se, ikke én av Israels barns buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i landet Egypt, fra den førstefødte av farao som satt på sin trone til den førstefødte av fangene i fangehullet; og alle førstefødte av buskapen.
30 Og farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var noen død.
31 Og han kalte på Moses og Aron om natten, og sa: Reis dere opp, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå, tjen Herren, slik dere har sagt.
5 Da det ble rapportert til Egypts konge at folket hadde flyktet, forandret både faraos og hans tjeneres hjerte seg mot folket, og de sa: «Hvorfor har vi gjort dette og latt Israel gå fra å tjene oss?»
8 Han slo Egyptens førstefødte, både mennesker og dyr.
9 Han sendte tegn og under midt iblant deg, Egypt, mot Farao og alle hans tjenere.
24 Da kalte faraoen på Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare la flokkene og buskapene deres bli igjen. Også de små kan dra med dere.
21 Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
22 Da befalte farao hele sitt folk: Alle gutter som blir født, skal dere kaste i elven, men alle jenter skal få leve.
30 Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem var over dem.
5 Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til den førstefødte av tjenestejenten som er ved kvernen, og alle de førstefødte blant dyrene.
8 Alle dine tjenere skal komme til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra bort, du og hele folket som følger deg.' Etter det vil jeg dra.» Og Moses gikk bort fra farao i stor vrede.
1 Da sa Herren til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
2 For hvis du nekter å slippe dem, og fortsatt holder dem tilbake,
3 skal Herrens hånd komme over buskapen din som er på marken, over hestene, eslene, kamelene, oksene og sauene med en forferdelig pest.
4 Men Herren skal skille mellom Israels buskap og egypternes, så ingenting skal dø av alt som tilhører Israels barn.
31 Israel så den store handlingen Herren hadde utført mot egypterne; folket fryktet Herren og trodde på Herren og på Hans tjener Moses.
20 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og stå foran Farao. Se, han går til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
21 Ellers, hvis du ikke lar folket mitt dra, se, jeg vil sende svermer av fluer over deg, dine tjenere, ditt folk og inn i dine hus. Husene til egypterne skal bli fulle av fluesvermer, og også bakken de står på.
11 Nei, gå kun dere menn og tjen Herren, for det er det dere ønsket. Og de ble drevet bort fra faraos nærvær.
17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.
24 Og Herren gjorde som han hadde sagt; og det kom en svær sverm av fluer inn i faraos hus, hans tjeneres hus og over hele Egypt. Landet ble ødelagt av grunn av fluesvermene.
25 Og haglet slo ned i hele Egypt alt som var ute på marken, både mennesker og dyr, og haglet slo ned alle markens vekster og knuste alle markens trær.
26 Bare i Goshen, der Israels barn bodde, var det ingen hagl.
27 Da skal dere si: Det er Herrens påskeoffer, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne, men befridde våre hus. Og folket bøyde seg og tilba.
33 Moses gikk ut fra farao og byen, og strakte ut hendene mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
34 Men da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen, og hans hjerte ble hardt, likeledes hans tjeneres.
35 Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke la Israels barn dra, som Herren hadde sagt ved Moses.
23 For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne; og når han ser blodet på den øvre dørbjelken og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren, og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres og slå dere.
27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn dra.
10 Da farao kom nær, så Israels barn opp og så at egypterne marsjerte etter dem, og de ble svært redde. Israels barn ropte til Herren:
12 For jeg vil gå gjennom Egypts land denne natten, og jeg vil slå alle førstefødte i Egypts land, både av mennesker og dyr; og over alle gudene i Egypt vil jeg utføre dom: Jeg er Herren.
13 Og blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er: og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke ramme dere for å ødelegge dere når jeg slår Egypts land.
13 Så sa Herren til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
19 Farao, kongen av Egypt, hans tjenere og hans ledere, og hele hans folk.