2 Mosebok 9:21
Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
Men den som ikke tok seg dette til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
Men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
Men de som ikke tok hensyn til Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
Men den som ikke tok seg det nær å høre Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli på marken.
Men den som ikke tok hensyn til Herrens ord, lot sine tjenere og sine dyr stå ute på marken.
Men de som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og buskapen bli værende på marken.
men de som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og kveg bli værende ute på marken.
Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
Men den som ikke tok HERRENs ord til etterretning, lot sine tjenere og sitt boskap stå igjen på markene.
Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
Men den som ikke tok Herrens ord til hjerte, lot sine tjenere og buskap være igjen ute på marken.
But those who ignored the word of the Lord left their slaves and livestock in the field.
men de som ikke la Herrens ord på hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
Men hvo, som ikke lagde Herrens Ord paa sit Hjerte, den lod sine Tjenere og sit Fæ blive paa Marken.
And he that did not regard the word of the LORD left his servants and his cattle in the field.
And he that regarded not the word of the LORD left his servants and his cattle in the field.
Men de som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
Men den som ikke brydde seg om Jehovas ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
men de som ikke tok Herrens ord på alvor, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
and they that regarded not the worde of the Lorde, left their servauntes and their beestes in the felde.
but loke whose hertes regarded not the worde of ye LORDE, left their seruauntes and catell in the felde.
But such as regarded not the worde of the Lorde, left his seruants, and his cattell in the fielde.
But he that regarded not the worde of the Lord, left his seruauntes and his beastes in the fielde.
And he that regarded not the word of the LORD left his servants and his cattle in the field.
Whoever didn't regard the word of Yahweh left his servants and his cattle in the field.
and he who hath not set his heart unto the word of Jehovah leaveth his servants and his cattle in the field.
And he that regarded not the word of Jehovah left his servants and his cattle in the field.
and he that regarded not the word of Jehovah left his servants and his cattle in the field.
And he who gave no attention to the word of the Lord, kept his servants and his cattle in the field.
Whoever didn't respect the word of Yahweh left his servants and his livestock in the field.
but those who did not take the LORD’s message seriously left their servants and their cattle in the field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men du fortsetter å reise deg mot folket mitt og nekter å la dem gå.
18Se, i morgen på denne tiden vil jeg la en kraftig hagl regne ned som aldri før har vært i Egypt helt fra det ble grunnlagt og fram til nå.
19Send derfor nå, og samle din buskap og alt du har på marken. Fordi over hvert menneske og dyr som finnes på marken og ikke blir brakt hjem, skal haglet komme, og de skal dø.
20Den blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.
22Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden mot himmelen, så det skal falle hagl over hele Egypt, over mennesker og dyr og over alle markens vekster i hele Egypt.
23Så strakk Moses staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og lynet slo ned på jorden. Og Herren lot haglet regne over Egypt.
2For hvis du nekter å slippe dem, og fortsatt holder dem tilbake,
3skal Herrens hånd komme over buskapen din som er på marken, over hestene, eslene, kamelene, oksene og sauene med en forferdelig pest.
4Men Herren skal skille mellom Israels buskap og egypternes, så ingenting skal dø av alt som tilhører Israels barn.
5Og Herren satte en tid og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.
6Og Herren gjorde det dagen etter, og all egypternes buskap døde, men ikke én av Israels barns buskap døde.
7Og farao sendte bud, og se, ikke én av Israels barns buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
8Og Herren sa til Moses og Aron: Ta en håndfull av aske fra ovnen, og la Moses kaste den opp mot himmelen for faraos øyne.
9Den vil bli til fint støv over hele Egypt, og den vil bli til byller som bryter ut i blemmer på mennesker og dyr over hele Egypt.
25Og haglet slo ned i hele Egypt alt som var ute på marken, både mennesker og dyr, og haglet slo ned alle markens vekster og knuste alle markens trær.
26Bare i Goshen, der Israels barn bodde, var det ingen hagl.
29Moses svarte ham: Når jeg går ut av byen, skal jeg strekke ut hendene mot Herren. Da vil torden opphøre, og det skal ikke være mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
30Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
33Moses gikk ut fra farao og byen, og strakte ut hendene mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
34Men da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen, og hans hjerte ble hardt, likeledes hans tjeneres.
35Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke la Israels barn dra, som Herren hadde sagt ved Moses.
11Nei, gå kun dere menn og tjen Herren, for det er det dere ønsket. Og de ble drevet bort fra faraos nærvær.
12Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over Egypts land for å tilkalle gresshopperne, slik at de skal komme over Egypts land og ete alle urter som finnes i landet, alt som haglet har etterlatt.
26Vår buskap skal også dra med oss, ikke en klauv skal bli igjen. For vi må ta noe av dem for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
4For dersom du nekter å la mitt folk dra, se, i morgen vil jeg føre gresshopper inn i ditt land.
5Og de skal dekke jordens overflate så man ikke kan se bakken, og de skal spise resten av alt som er igjen etter haglet, og skal fortære hvert tre som vokser på marken for dere.
6De skal fylle dine hus, husene til alle dine tjenere og husene til alle egypterne, noe som verken dine fedre eller dine forfedre har sett, fra den dagen de var på jorden og til denne dag. Og han snudde seg og gikk ut fra faraoen.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og stå foran Farao. Se, han går til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
21Ellers, hvis du ikke lar folket mitt dra, se, jeg vil sende svermer av fluer over deg, dine tjenere, ditt folk og inn i dine hus. Husene til egypterne skal bli fulle av fluesvermer, og også bakken de står på.
24Da kalte faraoen på Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare la flokkene og buskapene deres bli igjen. Også de små kan dra med dere.
15For de dekket hele jordens overflate så landet ble mørkt, og de åt alle urter i landet og all frukten på trærne som haglet hadde latt være igjen. Det ble ikke igjen noe grønt på trærne eller urtene på marken i hele Egypts land.
12Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt til Moses.
8Han slo Egyptens førstefødte, både mennesker og dyr.
9Han sendte tegn og under midt iblant deg, Egypt, mot Farao og alle hans tjenere.
31Og han kalte på Moses og Aron om natten, og sa: Reis dere opp, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå, tjen Herren, slik dere har sagt.
8Alle dine tjenere skal komme til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra bort, du og hele folket som følger deg.' Etter det vil jeg dra.» Og Moses gikk bort fra farao i stor vrede.
9Herren sa til Moses: «Farao vil ikke lytte til dere, slik at mine under kan bli mange i Egypt.»
5Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til den førstefødte av tjenestejenten som er ved kvernen, og alle de førstefødte blant dyrene.
5Da det ble rapportert til Egypts konge at folket hadde flyktet, forandret både faraos og hans tjeneres hjerte seg mot folket, og de sa: «Hvorfor har vi gjort dette og latt Israel gå fra å tjene oss?»
22Og de egyptiske trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
23Farao snudde seg og gikk inn i huset sitt, og brydde seg ikke om dette heller.
15Men da Farao så at det var lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
19Og Herren sendte en sterk vestavind som tok gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Ikke én gresshoppe ble igjen i hele Egypts land.
20Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn dra.
4Men farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre fram mine hærer, mitt folk Israels barn, ut av Egyptens land med store dommer.
1Herren sa til Moses: «Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etter det vil han la dere dra herfra. Når han lar dere gå, vil han faktisk drive dere helt ut.»
2Men farao sa: «Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans stemme og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren og vil heller ikke la Israel dra.»