Esekiel 28:19
Alle blant folkene som kjenner deg skal bli forferdet over deg: Du skal bli til en skrekk, og aldri mer eksistere.
Alle blant folkene som kjenner deg skal bli forferdet over deg: Du skal bli til en skrekk, og aldri mer eksistere.
Alle som kjenner deg blant folkene, skal bli slått av skrekk over deg; du blir til et skremsel, og aldri mer skal du finnes.
Alle som kjenner deg blant folkene, er forferdet over deg. Du er blitt til skrekk; du er ikke mer, til evig tid.
Alle som kjente deg blant folkene, ble forferdet over deg. Du ble til et skrekkens syn; du er borte for alltid.
Alle folkeslag som kjente deg, er forferdet over deg. Du er blitt en skrekk, og vil aldri mer finnes.»
Alle som kjenner deg blant folkene skal bli forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og aldri skal du være mer.
Alle de som kjenner deg blant folkene skal bli forbauset over deg: du skal bli en fryktelig skrekk, og du skal aldri mer eksistere.
Alle folkeslag som kjente deg, vil grøsse over deg; du er blitt til skrekk og vil aldri mer være til.
Alle blant folk som kjente deg, ble forskrekket over deg; du er blitt til redsel, og du er borte for alltid.
Alle de som kjente deg blant folkene, blir forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og du skal aldri eksistere mer.
Alle som kjenner deg blant folkeslagene skal bli forbløffet over deg; du skal være et redskap for skrekk, og du skal aldri mer være.
Alle de som kjente deg blant folkene, blir forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og du skal aldri eksistere mer.
Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg; du har blitt til redsel, og du skal aldri mer finnes.
All the nations who knew you are appalled at you; you have come to a terrible end and will exist no more forever.
Alle de som kjenner deg blant folkene er forferdet over deg; du er blitt til skrekk og forsvunnet for alltid.
Alle, som dig kjende iblandt Folkene, skulle forskrækkes over dig; du er bleven til Forskrækkelser og (skal) ikke (være mere til) evindelig.
All who know you among the people shall be astonished at you: you shall be a terror, and never shall you be any more.
All they that know thee among the people shall be astonished at thee: thou shalt be a terror, and never shalt thou be any more.
Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg: du er blitt til en skrekk, og du skal aldri mer være til.
Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg; du er blitt til en skremsel, og skal aldri mer finnes.
Alle de som kjente deg blant folkene, skal bli forundret over deg; du er blitt til skrekk, og du skal aldri mer være til.
Alle som har kjennskap til deg blant folkene vil bli overveldet av undring; du har blitt en skremmelse, og du vil aldri bli sett igjen.
All they that know you among the peoples shall be astonished at you: you are become a terror, and you shall nevermore have any being.
All they that know thee among the people shall be astonished at thee: thou shalt be a terror, and never shalt thou be any more.
All they that haue bene acquaunted with the amonge the Heithe, shalbe abasshed at the: seinge thou art so clene brought to naught, and comest no more vp.
All they that knowe thee among the people, shalbe astonished at thee: thou shalt be a terrour, and neuer shalt thou be any more.
Al they that haue ben acquainted with thee among the heathen shalbe abashed at thee: thou hast ben a terrour, and neuer shalt thou be any more.
All they that know thee among the people shall be astonished at thee: thou shalt be a terror, and never [shalt] thou [be] any more.
All those who know you among the peoples shall be astonished at you: you are become a terror, and you shall nevermore have any being.
All knowing thee among the peoples Have been astonished at thee, Wastes thou hast been, and thou art not -- to the age.'
All they that know thee among the peoples shall be astonished at thee: thou art become a terror, and thou shalt nevermore have any being.
All they that know thee among the peoples shall be astonished at thee: thou art become a terror, and thou shalt nevermore have any being.
All who have knowledge of you among the peoples will be overcome with wonder at you: you have become a thing of fear, and you will never be seen again.
All those who know you among the peoples shall be astonished at you: you have become a terror, and you shall nevermore have any being.
All who know you among the peoples are shocked at you; you have become terrified and will be no more.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Alle innbyggerne på øyene skal bli forbløffet over deg, og deres konger skal bli svært redde, de skal bli bleke av frykt.
36Kjøpmennene blant folkene skal bue mot deg; du skal bli en skrekk, og aldri skal du finnes mer.
20Når jeg fører deg ned med dem som stiger ned i graven, til folk fra fortiden, og setter deg i det laveste av jorden, i forlatte steder fra fortiden, med dem som har gått ned i graven, slik at du ikke mer blir beboet; og jeg skal gi herlighet i de levendes land,
21Jeg vil gjøre deg til skrekk, og du skal ikke mer finnes; selv om du blir lett etter, vil du aldri noen gang bli funnet, sier Herren Gud.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du fordervet din visdom på grunn av din prakt: Jeg vil kaste deg til jorden og legge deg foran konger, så de kan se på deg.
18Du har vanhelliget dine helligdommer ved dine mange synder, ved din urettferdige handel; derfor vil jeg sende en ild fra deg, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle dem som ser deg.
31Og jeg vil utøse min harme over deg, jeg vil blåse imot deg i min vredes ild, og gi deg i hendene på brutale mennesker, som er dyktige til å ødelegge.
32Du skal være som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli mer husket: for jeg, Herren, har talt det.
19Men du er kastet ut av din grav som en avskyelig gren og som klærne til de drepte, gjennomboret med sverd, som går ned til avgrunnens steiner; som et kadaver tråkket under føtter.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, fordi du ødela ditt land og drepte ditt folk. Etterkommerne av de onde skal aldri bli husket.
9Jeg vil gjøre deg til en evig ødemark, og dine byer skal aldri bli gjenoppbygd. Da skal dere vite at jeg er Herren.
17De skal oppta en sørgesang for deg og si: Hvordan er du ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende, den berømte byen som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sitt skrekk blant alle!
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli foruroliget ved ditt bortgang.
20Igjen kom Herrens ord til meg, og sa,
37Du skal bli et rystende syn, et ordspråk og et håneord blant alle nasjonene som Herren fører deg til.
26Og de skal ikke ta fra deg en stein til en hjørnestein, heller ikke en stein til fundamenter; du skal bli liggende øde for alltid, sier Herren.
9Jeg vil også forurolige hjertene til mange folk når jeg bringer din ødeleggelse blant nasjonene, inn i landene du ikke kjenner.
10Ja, jeg vil gjøre mange folk forundret over deg, og deres konger skal skjelve i frykt for deg når jeg svinger mitt sverd foran dem; de skal skjelve øyeblikkelig, hver og en for sitt eget liv, på din falles dag.
14Videre vil jeg gjøre deg ødelagt og til spott blant nasjonene rundt deg, til skue for alle som går forbi.
7Se, derfor vil jeg føre fremmede mot deg, de fryktede blant nasjonene; de skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanære din prakt.
8De skal føre deg ned i graven, og du skal dø som de døde midt i havet.
5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal håne deg for din skammelige ry og store uro.
14derfor skal du ikke mer fortære mennesker, heller ikke gjøre dine nasjoner barnløse mer, sier Herren Gud.
15Heller ikke vil jeg få menneskene til å høre skammen fra hedningene i deg mer, heller ikke skal du bære folkenes vanære mer, heller ikke skal du få dine nasjoner til å falle mer, sier Herren Gud.
7Og det skal skje at alle som ser på deg vil flykte fra deg og si, ‘Nineve er ødelagt: hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?’
8Og jeg vil gjøre denne byen til ruiner, et hån, slik at enhver som går forbi skal bli sjokkert og håne på grunn av alle dens plager.
7se, derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og gi deg som bytte til folkene, og jeg vil utslette deg blant folkene og la deg forsvinne fra landene; jeg vil ødelegge deg, og du skal vite at jeg er Herren.
14Jeg vil gjøre deg som toppen av en klippe. Du skal bli et sted å bre ut garn på; du skal ikke bli bygget opp mer, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
40Og jeg vil påføre dere en evig skam og en varig vanære som ikke skal bli glemt.
38Dere skal gå til grunne blant folkeslagene, og fiendens land skal fortære dere.
11Derfor skal ondskap komme over deg; du skal ikke vite hvorfra den kommer. Ulykke skal falle over deg; du skal ikke kunne avverge den. Ødeleggelse skal komme over deg plutselig, og du skal ikke vite når.
14Herren har gitt en befaling om deg: at din slekt ikke lenger skal bli sådd; fra ditt gudshus vil jeg utrydde de utskårne og støpte bilder: Jeg vil gjøre din grav, for du er skammelig.
16De som ser deg, skal se nøye på deg og tenke over deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å beve og som rystet riker?
62Da skal du si: Herre, du har talt mot dette sted, for å utslette det, så ikke noen skal bli værende i det, verken menneske eller dyr, men at det skal bli øde for alltid.
39Jeg vil også overgi deg til deres hånd, og de skal rive ned din høyde og bryte ned dine offersteder. De skal kle av deg klærne dine, ta dine vakre smykker og la deg være naken og bar.
4Du skal bli nedtrykt og tale fra bakken, stemmen din skal komme lavt fra støvet. Din røst skal være som en fra en åndemanger, og ditt tale skal hviske ut av støvet.
5Mengden av dine fremmede skal bli som fin støv, og mengden av de grusomme som avfall som forsvinner; ja, det skal skje plutselig og raskt.
4Og du, ja du, skal bli fratatt arven jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for evig.
32Jeg vil gjøre landet øde slik at fiendene som bor der skal bli forbauset.
5Se, jeg skal bringe frykt over deg, sier Herren, hærskarenes Gud, fra alle rundt omkring deg. Dere skal drives ut, hver rett frem, og ingen skal samle den som streifer.
2For du har gjort en by til en ruinhaug; en befestet by omgjort til en ruin: en fremmedes palass som ikke lenger er en by, det skal aldri mer bygges opp.
41De skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg for mange kvinners øyne. Jeg vil stoppe din prostitusjonsvirksomhet, og du vil ikke gi lønn lenger.
4For så sier Herren: Se, jeg skal gjøre deg til en skrekk for deg selv og for alle dine venner, og de skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Og jeg vil gi hele Juda i hendene til Babylons konge, og han skal føre dem bort til Babylon som fanger og drepe dem med sverdet.
16Derfor skal alle de som sluker deg bli slukt, og alle dine fiender, hver eneste en av dem, skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle de som raner deg vil jeg gi til ran.
9Jeg vil gjøre med deg det jeg aldri har gjort før, og aldri vil gjøre igjen på grunn av alle dine avskyeligheter.
18Han vil sikkert kaste deg rundt som en ball inn i et omfattende land: der skal du dø, og der skal vognenes herlighet bli til skam for din herres hus.
19Og jeg vil drive deg bort fra din stilling, og fra din rang vil han trekke deg ned.
15Fordi du har vært forlatt og hatet, så ingen reiste gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede for mange slekter.
15Der skal ilden fortære deg; sverdet skal utslette deg, det skal fortære deg som en gnagerorm: bli mange som gnagerormene, bli mange som gresshoppene.
12Bli forbløffet over dette, dere himler, vær forferdet, og bli ødslig, sier Herren.