1 Mosebok 18:22
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham sto enda foran Herren.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham sto enda foran Herren.
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Da vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Så vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham sto fortsatt foran Herren.
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto foran Herren.
Og mennene vendte ansiktet derfra og dro mot Sodoma; men Abraham sto fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte ansiktene sine bort derfra og gikk mot Sodoma; men Abraham sto enda for Herren.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Mennene vendte ansiktet og dro mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto for Herrens åsyn.
Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Da vendte mennene om og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Så vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
The men turned away from there and went toward Sodom, but Abraham still stood before the LORD.
Mennene vendte seg bort og dro mot Sodom, men Abraham sto fortsatt for Herren.
Og Mændene vendte deres Ansigt derfra og gik til Sodoma; men Abraham blev endnu staaende for Herrens Aasyn.
And the men turned their faces from there and went toward Sodom, but Abraham stood yet before the LORD.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham sto fortsatt foran Herren.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt for Herrens ansikt.
Så vendte mennene seg derfra og dro mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Mennene snudde seg bort og dro mot Sodom, men Abraham ble stående for Herren.
And the me departed thece and went to Sodomeward. But Abraham stode yet before ye LORd
And the men turned their face, and wete towarde Sodome. But Abraham stode still before ye LORDE,
And the men turned thence and went toward Sodom: but Abraham stoode yet before the Lord.
And the men departed thence, & went to Sodomeward: but Abraham stoode yet before the Lorde.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
The men turned from there, and went toward Sodom, but Abraham stood yet before Yahweh.
and the men turn from thence, and go towards Sodom; and Abraham is yet standing before Jehovah.
And the men turned from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before Jehovah.
And the men turned from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before Jehovah.
And the men, turning from that place, went on to Sodom: but Abraham was still waiting before the Lord.
The men turned from there, and went toward Sodom, but Abraham stood yet before Yahweh.
The two men turned and headed toward Sodom, but Abraham was still standing before the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Mennene reiste seg derfra og så mot Sodom, og Abraham fulgte dem for å ledsage dem på veien.
17Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg gjør?
23Abraham kom nærmere og sa: Vil du virkelig ødelegge de rettferdige sammen med de onde?
24Hva om det finnes femti rettferdige i byen, vil du da virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld?
25Dette vil være langt fra deg, at du gjør slik og dreper de rettferdige sammen med de onde, og at de rettferdige er som de onde; dette vil være langt fra deg. Skal ikke hele jordens dommer gjøre rett?
26Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodom, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
27Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg friheten til å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.
28Hva om det mangler fem av de femti rettferdige, vil du ødelegge hele byen for fem? Han sa: Hvis jeg finner førtifem der, vil jeg ikke ødelegge den.
29Han talte til ham igjen og sa: Hva om det finnes førti der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti sin skyld.
26Men hans kone så seg tilbake fra bak ham, og hun ble til en saltstøtte.
27Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til stedet der han hadde stått for Herren.
28Han så mot Sodoma og Gomorra og hele Sletten, og se, røken fra landet steg opp som røken fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på Sletten, husket Gud på Abraham og førte Lot ut midt i ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i.
20Herren sa: Fordi ropene fra Sodom og Gomorra er store, og deres synd er meget alvorlig,
21vil jeg dra ned dit nå for å se om de har gjort fullstendig etter ropet som har nådd meg, og hvis ikke, vil jeg vite det.
31Så sa han: Se nå, jeg har tatt meg friheten til å tale til Herren: Hva om det finnes tjue der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for de tjue sin skyld.
32Da sa han: Måtte ikke Herren bli vred, og jeg vil tale bare denne ene gangen: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for de ti sin skyld.
33Og Herren dro sin vei da han var ferdig med å samtale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
1Herren viste seg for ham på Mamres slettene, mens han satt i teltdøren i dagens hete.
2Han løftet blikket og så, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg mot bakken.
3Han sa: Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
1To engler kom til Sodoma mot kvelden, og Lot satt i byporten. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa, "Se nå, mine herrer, vennligst kom inn i tjenerens hus, bli der hele natten og vask føttene deres. Dere kan stå opp tidlig og dra videre på deres vei." Men de sa, "Nei, vi vil bli på gaten hele natten."
12Abram ble boende i Kanaans land, mens Lot bodde i slettens byer og slo sine telt mot Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet storlig mot Herren.
14Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt seg fra ham: «Løft nå blikket og se fra der du er, mot nord, sør, øst og vest.
22Da Gud var ferdig med å snakke med ham, dro Han opp fra Abraham.
16Mens han holdt igjen, tok mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre ved hendene, fordi Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem utenfor, sa englene, "Flykt for livet ditt, se deg ikke tilbake, og stopp ikke noe sted på Sletten. Flykt til fjellene for at du ikke skal bli revet bort."
18Lot sa til dem, "Å nei, Herre!
4Men før de la seg, kom mennene i byen, mennene fra Sodoma, og omringet huset, både unge og gamle, alle folk fra hele byen.
3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
6Lot gikk ut til dem ved døren og lukket døren bak seg.
1Etter disse hendelsene satte Gud Abraham på prøve og sa til ham: Abraham! Abraham svarte: Se, her er jeg.
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Han svarte: Her er jeg.
15Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for andre gang
9Og de sa, "Flytt deg!" Og videre sa de, "Denne fyren har kommet her som en fremmed, og nå vil han være dommer over oss. Vi vil behandle deg verre enn dem." De presset hardt mot ham, Lot, og nærmet seg for å bryte døren.
5Abraham sa til sine tjenere: Bli her med eselet, mens jeg og gutten går videre for å tilbe; vi kommer tilbake til dere.
7Abraham reiste seg og bøyde seg for folket i landet, for Hets barn.
21Engelen sa til ham, "Se, jeg godtar også dette ønsket om at jeg ikke vil ødelegge byen du har nevnt.