1 Mosebok 25:29
Jakob tilberedte en lapskaus, og Esau kom inn fra marken og var trøtt.
Jakob tilberedte en lapskaus, og Esau kom inn fra marken og var trøtt.
Jakob kokte en gryte. Esau kom fra marken, og han var utmattet.
En gang kokte Jakob en stuing, og Esau kom inn fra marken, utslitt.
En gang kokte Jakob en stuing; Esau kom inn fra marken, helt utmattet.
En dag kokte Jakob en linserett, og Esau kom fra marken, sliten.
Jakob kokte en suppe, og Esau kom hjem fra marken, og han var sliten.
Og Jakob kokte en gryte; og Esau kom fra marken, og han var utslitt:
Jakob hadde laget en rett, og Esau kom fra markene, utmattet.
En gang kokte Jakob en linsegryte, Esau kom fra marken, utslitt.
Og Jakob kokte en gryte, og Esau kom inn fra marken, og han var utslitt.
En dag lagde Jakob en gryte med stuing, og da Esau kom fra marken, var han utmattet.
Og Jakob kokte en gryte, og Esau kom inn fra marken, og han var utslitt.
En gang laget Jakob en gryterett. Esau kom inn fra marken, trett og sliten.
One day when Jacob was cooking stew, Esau came in from the field, exhausted.
29 En dag kokte Jakob en gryte, og Esau kom utslitt hjem fra marken.
Og Jakob havde beredt en Ret, og Esau kom fra Marken og var træt.
And Jacob boiled stew, and Esau came from the field, and he was faint.
And Jacob sod pottage: and Esau came from the field, and he was faint:
Jakob kokte en stuing. Esau kom fra marken og var meget sulten.
Jakob laget en gryte, og Esau kom inn fra marken, trett.
Jakob kokte en gryte. Esau kom inn fra marken, og han var veldig sliten.
En dag laget Jakob en suppe da Esau kom hjem, utmattet av sult fra marken;
Iacob sod potage and Esau came from the feld and was fai
And Iacob dight a meace of meate. The came Esau from the felde, and was weery,
Nowe Iaakob sod pottage, and Esau came from the fielde and was wearie.
Iacob sodde pottage, and Esau came from the fielde, and was fayntie:
¶ And Jacob sod pottage: and Esau came from the field, and he [was] faint:
Jacob boiled stew. Esau came in from the field, and he was famished.
And Jacob boileth pottage, and Esau cometh in from the field, and he `is' weary;
And Jacob boiled pottage. And Esau came in from the field, and he was faint.
And Jacob boiled pottage: and Esau came in from the field, and he was faint:
And one day Jacob was cooking some soup when Esau came in from the fields in great need of food;
Jacob boiled stew. Esau came in from the field, and he was famished.
Now Jacob cooked some stew, and when Esau came in from the open fields, he was famished.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Esau sa til Jakob: "La meg få litt av den røde lapskausen, for jeg er utmattet." Derfor kalte de ham Edom.
31Jakob sa: "Selg meg førstefødselsretten din i dag."
32Esau svarte: "Se, jeg holder på å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
33Jakob sa: "Sverg til meg i dag." Og han sverget til ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
34Så ga Jakob Esau brød og linsesuppe, og han spiste og drakk, stod opp og gikk sin vei. Slik foraktet Esau sin førstefødselsrett.
25Den første som kom ut var rød og hårete over hele kroppen som et klesplagg, og de kalte ham Esau.
26Deretter kom broren hans ut, og hånden hans holdt fast i Esaus hæl, og han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.
27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som levde i marken, mens Jakob var en rolig mann som bodde i telt.
28Isak elsket Esau, fordi han likte viltkjøttet hans, men Rebekka elsket Jakob.
30Og det skjedde, så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
31Og han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
4Og lag en velsmakende rett til meg, slik som jeg elsker, og bring det til meg, så jeg kan spise, så min sjel kan velsigne deg før jeg dør.
5Men Rebekka hørte da Isak snakket til Esau, sin sønn. Og Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det.
6Og Rebekka sa til Jakob, sin sønn, Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og si,
7Bring meg vilt, og lag meg en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
19Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg: reis deg, vær så snill, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
14Og han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.
15Og Rebekka tok de beste klærne til sin eldste sønn, Esau, som hun hadde i huset, og la dem på Jakob, sin yngste sønn.
25Og han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han brakte det til ham, og han spiste; han brakte ham også vin, og han drakk.
17Og hun ga den velsmakende retten og brødet som hun hadde tilberedt, i hånden til sin sønn Jakob.
41Og Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for å sørge over min far er nær; da vil jeg drepe min bror Jakob.
42Og disse ordene av hennes eldste sønn Esau ble fortalt til Rebekka, og hun sendte og kalte på Jakob, hennes yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg selv med tanken på å drepe deg.
33Og Isak skalv veldig og sa: Hvem? Hvor er han som har fanget vilt, og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, og han skal være velsignet.
36Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har bedratt meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
22Jakob gikk nærmere Isak, sin far; og han kjente på ham og sa: Stemmene er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.