1 Mosebok 27:10
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, og at han kan velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, og at han kan velsigne deg før han dør.
Så skal du bære den inn til faren din, så han kan spise, og så han kan velsigne deg før han dør.
Du skal bære det inn til faren din, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Du skal bære den inn til faren din, så han kan spise, for at han skal velsigne deg før han dør.
Så skal du ta det til faren din, og han skal spise det, slik at han kan velsigne deg før sin død.'
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
Bring den til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
Og du skal bringe dem til din far, slik at han kan spise og velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»
Then take it to your father to eat, so that he may bless you before he dies.
Og du skal bringe det til din far for at han skal spise, slik at han kan velsigne deg før han dør.
Og (den) skal du bringe din Fader, at han skal æde (deraf), paa det han skal velsigne dig, førend han døer.
And you shall bring it to your father, that he may eat, and that he may bless you before his death.
And thou shalt bring it to thy father, that he may eat, and that he may bless thee before his death.
Du skal bringe det til din far, så han kan spise, og velsigne deg før sin død.»
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.'
Og du skal bringe det til din far så han kan spise, og velsigne deg før han dør.
Og du skal ta den til ham, så han kan spise og gi deg sin velsignelse før han dør.
and thou shalt bring{H935} it to thy father,{H1} that he may eat,{H398} so that{H834} he may bless{H1288} thee before{H6440} his death.{H4194}
And thou shalt bring{H935}{(H8689)} it to thy father{H1}, that he may eat{H398}{(H8804)}, and that{H834} he may bless{H1288}{(H8762)} thee before{H6440} his death{H4194}.
And thou shalt brige it to thi father and he shal eate yt he maye blysse the before his deth
this shalt thou brynge in vnto thy father, that he maye eate, that he maye blesse the before his death.
Then shalt thou bring it to thy father, and he shal eate, to the intent that he may blesse thee before his death.
And thou shalt bryng it to thy father that he may eate, and that he may blesse thee before his death.
And thou shalt bring [it] to thy father, that he may eat, and that he may bless thee before his death.
You shall bring it to your father, that he may eat, so that he may bless you before his death."
and thou hast taken in to thy father, and he hath eaten, so that his soul doth bless thee before his death.
And thou shalt bring it to thy father, that he may eat, so that he may bless thee before his death.
and thou shalt bring it to thy father, that he may eat, so that he may bless thee before his death.
And you will take it to him, so that he may have a good meal and give you his blessing before his death.
You shall bring it to your father, that he may eat, so that he may bless you before his death."
Then you will take it to your father. Thus he will eat it and bless you before he dies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og lag en velsmakende rett til meg, slik som jeg elsker, og bring det til meg, så jeg kan spise, så min sjel kan velsigne deg før jeg dør.
5 Men Rebekka hørte da Isak snakket til Esau, sin sønn. Og Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det.
6 Og Rebekka sa til Jakob, sin sønn, Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og si,
7 Bring meg vilt, og lag meg en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
8 Derfor, min sønn, hør på meg, gjør som jeg befaler deg.
9 Gå nå til buskapen og hent to gode geitekillingene til meg, så jeg kan lage en velsmakende rett for din far, slik som han elsker.
29 La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg; vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg; forbannet være alle som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30 Og det skjedde, så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
31 Og han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
32 Og Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33 Og Isak skalv veldig og sa: Hvem? Hvor er han som har fanget vilt, og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, og han skal være velsignet.
34 Da Esau hørte sin fars ord, ropte han med en stor og bitter gråt, og sa til sin far: Velsign meg, også meg, far.
35 Men han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.
25 Og han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han brakte det til ham, og han spiste; han brakte ham også vin, og han drakk.
26 Og Isak, hans far, sa til ham: Kom nær nå, og kyss meg, min sønn.
27 Og han kom nærmere, og kysset ham; og han kjente duften av klærne hans og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.
14 Og han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.
15 Og Rebekka tok de beste klærne til sin eldste sønn, Esau, som hun hadde i huset, og la dem på Jakob, sin yngste sønn.
17 Og hun ga den velsmakende retten og brødet som hun hadde tilberedt, i hånden til sin sønn Jakob.
18 Han gikk til sin far og sa: Min far! Og han sa: Se, her er jeg; hvem er du, min sønn?
19 Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg: reis deg, vær så snill, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
20 Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han sa: Fordi Herren, din Gud, førte det til meg.
12 Kanskje vil min far føle på meg, og jeg vil synes som en bedrager for ham; og jeg vil bringe en forbannelse over meg selv, og ikke en velsignelse.
41 Og Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for å sørge over min far er nær; da vil jeg drepe min bror Jakob.
42 Og disse ordene av hennes eldste sønn Esau ble fortalt til Rebekka, og hun sendte og kalte på Jakob, hennes yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg selv med tanken på å drepe deg.
39 Og Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være jordens rikdom, og himmelens dugg ovenfra.
22 Jakob gikk nærmere Isak, sin far; og han kjente på ham og sa: Stemmene er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
37 Og Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere, og med korn og vin har jeg opprettholdt ham: hva skal jeg gjøre for deg, min sønn?