1 Mosebok 27:11

KJV 1769 norsk

Og Jakob sa til Rebekka, sin mor: Se, Esau, min bror, er en hårete mann, og jeg er glatt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 25:25 : 25 Den første som kom ut var rød og hårete over hele kroppen som et klesplagg, og de kalte ham Esau.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12 Kanskje vil min far føle på meg, og jeg vil synes som en bedrager for ham; og jeg vil bringe en forbannelse over meg selv, og ikke en velsignelse.

  • 80%

    5 Men Rebekka hørte da Isak snakket til Esau, sin sønn. Og Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det.

    6 Og Rebekka sa til Jakob, sin sønn, Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og si,

    7 Bring meg vilt, og lag meg en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.

  • 79%

    14 Og han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.

    15 Og Rebekka tok de beste klærne til sin eldste sønn, Esau, som hun hadde i huset, og la dem på Jakob, sin yngste sønn.

    16 Og hun la skinnene av geitekillingene på hendene hans og på den glatte delen av nakken hans.

    17 Og hun ga den velsmakende retten og brødet som hun hadde tilberedt, i hånden til sin sønn Jakob.

  • 79%

    21 Isak sa til Jakob: Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.

    22 Jakob gikk nærmere Isak, sin far; og han kjente på ham og sa: Stemmene er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.

    23 Og han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete, som hans bror Esaus hender; så han velsignet ham.

    24 Han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.

  • 77%

    41 Og Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for å sørge over min far er nær; da vil jeg drepe min bror Jakob.

    42 Og disse ordene av hennes eldste sønn Esau ble fortalt til Rebekka, og hun sendte og kalte på Jakob, hennes yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg selv med tanken på å drepe deg.

    43 Derfor, min sønn, hør på min stemme; reis deg, flykt til Laban, min bror, i Haran.

  • 76%

    25 Den første som kom ut var rød og hårete over hele kroppen som et klesplagg, og de kalte ham Esau.

    26 Deretter kom broren hans ut, og hånden hans holdt fast i Esaus hæl, og han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.

    27 Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som levde i marken, mens Jakob var en rolig mann som bodde i telt.

    28 Isak elsket Esau, fordi han likte viltkjøttet hans, men Rebekka elsket Jakob.

  • 30 Og det skjedde, så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.

  • 10 Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, og at han kan velsigne deg før han dør.

  • 11 Fri meg, ber jeg deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd, for jeg frykter ham, at han kommer og slår meg, moren med barna.

  • 19 Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg: reis deg, vær så snill, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.

  • 73%

    32 Og Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

    33 Og Isak skalv veldig og sa: Hvem? Hvor er han som har fanget vilt, og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, og han skal være velsignet.

  • 1 Da det skjedde at Isak var gammel, og hans øyne var svake så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte ham: Se, her er jeg.

  • 5 Så sendte Isaak Jakob avsted, og han dro til Paddan-Aram, til Laban, sønn av Betuel syreren, Rebekkas bror, Jakobs og Esaus mor.

  • 72%

    35 Men han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.

    36 Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har bedratt meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?

  • 20 Dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han tenkte: Jeg skal formildne ham med gaven som går foran meg, og etterpå kan jeg se hans ansikt. Kanskje vil han ta imot meg.