1 Mosebok 3:6
Kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre man skulle ønske å få visdom fra. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre man skulle ønske å få visdom fra. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og at treet var tiltalende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var hos henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene, og at treet var tiltrekkende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun gav også til mannen, som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et begjær etter visdom. Hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen som var med henne, og han spiste.
Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre å begjære for visdom, tok hun av frukten og åt. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han åt.
Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert for øynene, og et tre som hun ønsket å få visdom fra, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise, at det var vakkert å se på, og ønsket om forståelse gjorde at hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Da så kvinnen at treet var godt å spise av, tiltalende for øyet, og et tre som var ønskelig for å gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert å se på, og et tre som var fristende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til sin mann, som var med henne, og han spiste.
Da kvinnen så at treet var godt å spise av, vakkert å se på, og et tre som kunne gi visdom, tok hun av frukten, spiste og ga også noe til sin mann, som spiste.
Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert å se på, og et tre som var fristende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til sin mann, som var med henne, og han spiste.
Da så kvinnen at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og et begjær for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
So when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and the tree was desirable to make one wise, she took of its fruit and ate. She also gave some to her husband, who was with her, and he ate.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et tre til begjær for å få visdom. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også noen til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.
Og Qvinden saae, at Træet var godt at æde af, og at det var (heel) lysteligt at see til, og et ønskeligt Træ til at faae Forstand af, saa tog hun af dets Frugt og aad; og hun gav sin Mand ogsaa med sig, og han aad.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was pleasant to the eyes, and a tree desirable to make one wise, she took of the fruit and ate, and gave also to her husband with her; and he ate.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was pleasant to the eyes, and a tree to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat, and gave also unto her husband with her; and he did eat.
Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og en lyst for øynene, og at det var tiltrekkende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun gav også noe til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, var en lyst for øynene og et tre som kunne gi visdom. Så hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen hennes som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, det var en lyst for øyet og et tre til begjær siden det kunne gi forstand. Hun tok av frukten og spiste, og hun gav også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.
Da så kvinnen at treet var godt å spise av, en fryd for øyet, og fristende fordi det ga visdom. Så hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
And when the woman{H802} saw{H7200} that the tree{H6086} was good{H2896} for food,{H3978} and that it{H1931} was a delight{H8378} to the eyes,{H5869} and that the tree{H6086} was to be desired{H2530} to make one wise,{H7919} she took{H3947} of the fruit thereof,{H6529} and did eat;{H398} and she gave{H5414} also{H1571} unto her husband{H376} with her, and he did eat.{H398}
And when the woman{H802} saw{H7200}{(H8799)} that the tree{H6086} was good{H2896} for food{H3978}, and that it{H1931} was pleasant{H8378} to the eyes{H5869}, and a tree{H6086} to be desired{H2530}{(H8737)} to make one wise{H7919}{(H8687)}, she took{H3947}{(H8799)} of the fruit thereof{H6529}, and did eat{H398}{(H8799)}, and gave{H5414}{(H8799)} also{H1571} unto her husband{H376} with her; and he did eat{H398}{(H8799)}.
And the woman sawe that it was a good tree to eate of and lustie vnto the eyes and a pleasant tre for to make wyse. And toke of the frute of it and ate and gaue vnto hir husband also with her and he ate.
And the woman sawe that ye tre was good to eate of, and lustye vnto the eyes, and a pleasaunt tre to make wyse, and toke of the frute of it, and ate, and gaue vnto hir husbande also therof, and he ate.
So the woman (seeing that the tree was good for meate, and that it was pleasant to the eyes, and a tree to be desired to get knowledge) tooke of the fruite thereof, and did eate, & gaue also to her husband with her, and he did eate.
And so the woman, seing that the same tree was good to eate of, and pleasaunt to the eyes, and a tree to be desired to make one wise, toke of the fruite therof, and dyd eate, and gaue also vnto her husbande beyng with her, and he dyd eate.
¶ And when the woman saw that the tree [was] good for food, and that it [was] pleasant to the eyes, and a tree to be desired to make [one] wise, she took of the fruit thereof, and did eat, and gave also unto her husband with her; and he did eat.
When the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit of it, and ate; and she gave some to her husband with her, and he ate.
And the woman seeth that the tree `is' good for food, and that it `is' pleasant to the eyes, and the tree is desirable to make `one' wise, and she taketh of its fruit and eateth, and giveth also to her husband with her, and he doth eat;
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat; and she gave also unto her husband with her, and he did eat.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat; and she gave also unto her husband with her, and he did eat.
And when the woman saw that the tree was good for food, and a delight to the eyes, and to be desired to make one wise, she took of its fruit, and gave it to her husband.
When the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of its fruit, and ate; and she gave some to her husband with her, and he ate.
When the woman saw that the tree produced fruit that was good for food, was attractive to the eye, and was desirable for making one wise, she took some of its fruit and ate it. She also gave some of it to her husband who was with her, and he ate it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Nå var slangen mer listig enn alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av noe tre i hagen?"
2 Kvinnen svarte slangen: "Vi kan spise av frukten fra trærne i hagen,
3 men Gud har sagt: Dere skal ikke spise av frukten fra treet som står midt i hagen. Dere skal heller ikke røre det, for da skal dere dø."
4 Men slangen sa til kvinnen: "Dere skal slett ikke dø.
5 Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt."
7 Da ble øynene deres begge åpnet, og de oppdaget at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og laget seg belter.
8 De hørte Herren Guds stemme som gikk i hagen da dagen var blitt sval, og Adam og hans kone gjemte seg for Herrens Guds ansikt blant trærne i hagen.
9 Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
10 Han svarte: "Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken. Derfor gjemte jeg meg."
11 Da sa Gud: "Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?"
12 Mannen sa: "Kvinnen du ga meg til å være med, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
13 Da sa Herren Gud til kvinnen: "Hva er det du har gjort?" Kvinnen svarte: "Slangen forledet meg, og jeg spiste."
20 Adam ga sin kone navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21 Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22 Herren Gud sa: "Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. La oss nå hindre at han rekker ut hånden og også tar av livets tre og spiser og lever evig."
23 Derfor sendte Herren Gud dem bort fra Edens hage, for å dyrke jorden som han var tatt av.
24 Han drev mennesket ut, og plasserte ved inngangen til Edens hage kjeruber med et flammesverd som svingte rundt for å vokte veien til livets tre.
16 Til kvinnen sa han: "Jeg vil gjøre din smerte ved svangerskap meget stor. Med smerte skal du føde barn, og din lyst skal stå til din mann, men han skal herske over deg."
17 Og til Adam sa han: "Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er marken forbannet for din skyld. Med møye skal du leve av den alle dine dager.
18 Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete markens urter.
8 Og Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst; der satte han mennesket som han hadde formet.
9 Og fra jorden lot Herren Gud vokse hvert tre som er tiltalende å se på og godt for mat; livets tre midt i hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.
15 Og Herren Gud tok mannen og satte ham i hagen i Eden for å dyrke og ta vare på den.
16 Og Herren Gud befalte mannen, og sa: Du kan fritt spise av hvert tre i hagen,
17 men av treet til kunnskap om godt og ondt, skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du visselig dø.
18 Og Herren Gud sa: Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil skape en hjelper som passer for ham.
13 For Adam ble formet først, deretter Eva.
14 Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse.
25 Og de var begge nakne, mannen og hans hustru, og de skammet seg ikke.
21 Og Herren Gud lot en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Og Gud tok en av hans ribben, og fylte igjen med kjøtt i stedet.
22 Og av ribbenet som Herren Gud hadde tatt fra mannen, skapte han en kvinne og førte henne til mannen.
23 Og Adam sa: Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
2 at Guds sønner så menneskenes døtre, at de var vakre; og de tok dem til koner, alle de de valgte.
1 Adam var sammen med sin kone Eva, og hun ble gravid og fødte Kain. Da sa hun: Jeg har fått en sønn fra Herren.
29 Og Gud sa: «Se, jeg har gitt dere alle urter som bærer frø, som er på hele jordens overflate, og hvert tre som bærer frukt med frø i, det skal være til føde for dere.
25 Ikke begjær hennes skjønnhet i ditt hjerte, og la ikke hennes blikk fange deg.
11 Og Gud sa: «La jorden frembringe grønt gress, urter som gir frø, og frukttrær som gir frukt etter sitt slag, med frø i seg, på jorden.» Og det var slik.
12 Og jorden frembrakte grønt gress, urter som gir frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt, med frø i seg, etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
12 Det hadde vakre blader og mye frukt, og i det var føde for alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i dets grener, og alle levende vesener fikk næring fra det.