1 Mosebok 35:20
Jakob reiste en støtte på hennes grav; det er Rachels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en støtte på hennes grav; det er Rachels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en støtte på graven hennes; det er Rakels gravstøtte den dag i dag.
Jakob satte opp en steinstøtte over graven hennes; det er Rakels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en steinstøtte over hennes grav; det er gravstøtten over Rakels grav den dag i dag.
Jakob reiste en steinmarkering over hennes grav. Det er betegnelsen ‘Rakel grav’, som er der den dag i dag.
Jakob reiste en minnestein på graven hennes. Det er Rakels gravstein som den står den dag i dag.
Og Jakob reiste en søyle over hennes grav; det er søylen til Rakels grav helt til denne dag.
Jakob reiste en minnestein over graven hennes; denne gravsteinen er Rakels gravstein til denne dag.
Jakob reiste en minnestein på Rakels grav. Denne minnesteinen er der til denne dag.
Jakob satte opp en steinstøtte på hennes grav, som er Rachels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en søyle over hennes grav, og den kalles fremdeles Rachels gravsøyle.
Jakob satte opp en steinstøtte på hennes grav, som er Rachels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en minnestein over hennes grav. Dette er Rakels gravsteinsmonument som står den dag i dag.
Jacob set up a pillar on her grave; that pillar marks Rachel's grave to this day.
Jakob satte opp en minnestein på hennes grav. Det er Rachels gravstein som står der til denne dag.
Og Jakob satte et Kjendetegn over hendes Grav; dette er Rachels Gravs Kjendetegn indtil denne Dag.
And Jacob set a pillar upon her grave: that is the pillar of Rachel's grave to this day.
And Jacob set a pillar upon her grave: that is the pillar of Rachel's grave unto this day.
Jakob reiste en minnestein på hennes grav. Den står som Rachels gravstein den dag i dag.
Jakob satte opp en minnestein over hennes grav; det er Rakels gravminne, som står der den dag i dag.
Jakob reiste en minnestein over hennes grav. Dette er Rakels gravstein til denne dag.
Jakob reiste en steinstøtte over hennes grav, som er Rachels gravstein til denne dag.
And Iacob sett vp a piller apon hir graue which is called Rahels graue piller vnto this daye.
And Iacob set vp a piller vpon hir graue, there is Rachels grauestone vnto this daye.
And Iaakob set a pillar vpon her graue: This is the pillar of Rahels graue vnto this day.
And Iacob set vp a stone on ende vpon her graue: whiche is called Rachels grauestone vnto this day.
And Jacob set a pillar upon her grave: that [is] the pillar of Rachel's grave unto this day.
Jacob set up a pillar on her grave. The same is the Pillar of Rachel's grave to this day.
and Jacob setteth up a standing pillar over her grave; which `is' the standing pillar of Rachel's grave unto this day.
And Jacob set up a pillar upon her grave: the same is the Pillar of Rachel's grave unto this day.
And Jacob set up a pillar upon her grave: the same is the Pillar of Rachel's grave unto this day.
And Jacob put up a pillar on her resting-place; which is named, The Pillar of the resting-place of Rachel, to this day.
Jacob set up a pillar on her grave. The same is the Pillar of Rachel's grave to this day.
Jacob set up a marker over her grave; it is the Marker of Rachel’s Grave to this day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Rakel døde og ble begravet på veien til Efrat, som er Betlehem.
45Og Jakob tok en stein og satte den opp som en støtte.
46Og Jakob sa til sine brødre: Samle steiner; og de samlet steiner og laget en haug: og de spiste der ved haugen.
47Og Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Gal-ed.
48Og Laban sa: Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble den kalt Gal-ed,
7Men da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke vei til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem.
14Jakob satte opp en støtte der hvor Gud hadde snakket med ham, en steinstøtte, og han helte ut et drikkoffer på den og helte olje over den.
15Jakob kalte stedet der Gud hadde snakket med ham, Betel.
16De dro fra Betel, og mens det ennå var et stykke igjen til Efrat, begynte Rakel å føde og hadde store fødselsveer.
21Israel dro videre og slo opp sitt telt bortenfor Migdal-Eder.
18Jakob sto opp tidlig neste morgen, tok steinen han hadde hatt under hodet, reiste den som en støtte og helte olje over toppen av den.
51Og Laban sa til Jakob: Se denne haugen og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
52Denne haugen skal være et vitne og denne støtten et vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen for å skade deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og denne støtten for å skade meg.
9Mens han snakket med dem, kom Rakel med sin fars sauer, for hun gjette dem.
10Da Jakob så Rakel, datteren til Laban, sin mors bror, og Labans sauer, gikk han bort, trillet steinen fra brønnens åpning og vannet Labans, sin mors brors, flokk.
11Så kysset Jakob Rakel, løftet opp sin stemme og gråt.
12Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun og fortalte det til sin far.
34Men Rakel hadde tatt avgudsbilder og lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Og Laban lette gjennom hele teltet, men fant dem ikke.
28Jakob gjorde slik og fullførte uken for Lea. Så ga Laban ham Rakel, sin datter, til kone også.
29Laban ga sin datter Rakel tjenestepiken Bilha som tjenerinne.
1Da Rakel så at hun ikke hadde gitt Jakob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg.
2Jakob ble sint på Rakel og sa: Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livsfrukt?
3Da sa hun: Se, min tjenestepike Bilha, gå inn til henne, så kan hun føde på mine knær, og jeg kan også få barn gjennom henne.
31Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der begravde de Isak og Rebekka, hans kone; og der begravde jeg Lea.
11Han kom til et bestemt sted og overnattet der ettersom solen hadde gått ned. Han tok en av steinene der og la den under hodet som pute, og la seg til å sove på det stedet.
4Og Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til flokken hans.
19Men Laban hadde dratt for å klippe sine får; og Rakel stjal avgudsbildene som tilhørte hennes far.
32Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke leve. Foran våre brødre, se etter det du har hos meg og ta det. Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
14Og Rakel og Lea svarte og sa til ham: Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
3La oss reise opp og dra til Betel; der vil jeg lage et alter til Gud, som svarte meg på min nødens dag og som var med meg på veien jeg vandret.
22Gud husket Rakel, hørte hennes bønn og åpnet hennes liv.
18I Rama hørtes en røst, gråt og høy klage. Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, fordi de ikke er mer.
20Der satte han opp et alter, og kalte det El Elohe Israel.
1Og Gud sa til Jakob: Reis opp, dra til Betel og bo der, og lag et alter der til Gud som viste seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise hjem til mitt eget land.