1 Mosebok 42:22
Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere at dere ikke måtte synde mot barnet? Men dere ville ikke høre, og se, nå kreves hans blod.
Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere at dere ikke måtte synde mot barnet? Men dere ville ikke høre, og se, nå kreves hans blod.
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Se, nå blir hans blod krevd av oss.
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Og nå kreves hans blod.
Da svarte Ruben dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir hans blod krevd av oss.
Ruben svarte dem: 'Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten? Men dere lot ikke være. Nå kreves hans blod av oss.'
Reuben svarte dem: Sa jeg ikke til dere, synd ikke mot gutten; men dere ville ikke høre? Se, derfor kreves hans blod.
Og Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Ikke synd mot gutten; men dere ville ikke høre? Derfor, se, også hans blod kreves.
Og Ruben svarte dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle synde mot gutten? Men dere ville ikke lytte. Nå blir det krevd oss til betaling for hans blod."
22 Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere, 'ikke synd mot gutten'? Men dere ville ikke høre, og nå blir hans blod krevet av oss.
Reuben svarte dem og sa: Talte jeg ikke til dere og sa: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir også hans blod krevd av oss.
Reuben svarte dem og sa: Talte jeg ikke til dere og sa: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir også hans blod krevd av oss.
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Gjør ikke synd mot gutten? Men dere ville ikke høre. Så nå kreves hans blod av oss.
Reuben replied to them, 'Didn't I tell you not to sin against the boy, but you wouldn't listen? Now his blood is being demanded from us.'
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere, synd ikke mot gutten? Men dere ville ikke høre. Se, nå kreves hans blod.
Og Ruben svarede dem og sagde: Talede jeg det ikke til eder, der jeg sagde: Synder ikke mod Drengen, og I hørte ikke? og see, hans Blod udkræves ogsaa.
And Reuben answered them, saying, Did I not speak to you, saying, Do not sin against the child; and you would not listen? therefore, behold, his blood is now required.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore, behold, also his blood is required.
Ruben svarte dem og sa: "Sa jeg ikke til dere: 'Synd ikke mot barnet'? Men dere ville ikke høre. Derfor kreves hans blod nå."
Og Ruben svarer dem og sier: «Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten, men dere hørte ikke, og nå kreves hans blod av oss.»
Og Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere: Syng ikke mot gutten, men dere ville ikke høre? Derfor kreves hans blod.
Og Ruben sa til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gjøre noe ondt mot gutten? Men dere hørte ikke; derfor har straffen kommet over oss for hans blod.
Ruben answered the saynge: sayde I not vnto you that ye shulde not synne agaynst the lad? but ye wolde not heare And now verely see his bloude is requyred.
Ruben answered them, and saide: Tolde not I you ye same, whan I sayde: O synne not agaynst ye lad, but ye wolde not heare. Now is his bloude requyred.
And Reuben answered them, saying, Warned I not you, saying, Sinne not against the childe, and ye would not heare? and lo, his blood is now required.
And Ruben aunswered them, saying: sayd I not vnto you, that you shoulde not sinne against the lad, and ye would not heare? and see, nowe his blood is required.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore, behold, also his blood is required.
Reuben answered them, saying, "Didn't I tell you, saying, 'Don't sin against the child,' and you wouldn't listen? Therefore also, behold, his blood is required."
And Reuben answereth them, saying, `Spake I not unto you, saying, Sin not against the lad? and ye hearkened not; and his blood also, lo, it is required.'
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore also, behold, his blood is required.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore also, behold, his blood is required.
And Reuben said to them, Did I not say to you, Do the child no wrong? but you gave no attention; so now, punishment has come on us for his blood.
Reuben answered them, saying, "Didn't I tell you, saying, 'Don't sin against the child,' and you wouldn't listen? Therefore also, behold, his blood is required."
Reuben said to them,“Didn’t I say to you,‘Don’t sin against the boy,’ but you wouldn’t listen? So now we must pay for shedding his blood!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men ta hit den yngste broren deres så ordene deres kan bevises, og dere ikke skal dø. Og de gjorde så.
21Da sa de til hverandre: Vi er virkelig skyldige når det gjelder vår bror, fordi vi så sorgen i hans sjel da han ba oss, men vi hørte ikke. Derfor har denne trengsel kommet over oss.
36Jakob, deres far, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs; Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin også. Alt dette kommer over meg.
37Ruben sa til faren sin: Slå mine to sønner i hjel hvis jeg ikke får ham tilbake til deg. Overlat ham i min hånd, så skal jeg bringe ham tilbake til deg.
38Han svarte: Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han er alene igjen. Hvis noe skulle ramme ham på reisen dere drar på, vil dere bringe mitt grå hår med sorg ned i graven.
20Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene; så sier vi at et villdyr har fortært ham, og vi skal se hva som blir av drømmene hans.
21Reuben hørte det og fridde ham fra deres hender; han sa: La oss ikke ta hans liv.
22Reuben sa til dem: Spill ikke blod, men kast ham i denne brønnen i ødemarken, legg ikke hånd på ham. Han ville fri ham ut av deres hender og bringe ham tilbake til sin far.
23Men de ante ikke at Josef forsto dem, for han snakket til dem gjennom en tolk.
24Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så snudde han seg tilbake til dem igjen og snakket med dem. Og han tok Simeon fra dem og bandt ham foran øynene deres.
26Juda sa til sine brødre: Hva er det for gevinst for oss om vi dreper vår bror og skjuler hans blod?
27Kom, la oss selge ham til Ismaelittene, og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Brødrene hørte etter.
29Reuben vendte tilbake til brønnen, men Josef var ikke der, og han rev sine klær.
30Han kom tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte; hvor skal jeg nå gjøre av meg?
31De tok Josefs kjortel, drepte en geitekje og dyppet kjortelen i blodet.
32De sendte kjortelen med mange farger til deres far, og sa: Denne har vi funnet. Kjenn etter om det er din sønns kjortel eller ikke.
17Så skal dere si til Josef: 'Tilgi, vær så snill, dine brødres overtredelser og synder, for de gjorde deg ondt.' Og nå, vi ber deg, tilgi overtredelsen til din fars Guds tjenere.» Da de talte til ham, gråt Josef.
15Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Hva om Josef hater oss og absolutt vil gjengjelde oss alt det vonde vi har gjort mot ham?»
32For din tjener ble garantist for gutten overfor min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for alltid.
4Han sa: Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod. Men de svarte: Hva angår det oss? Det er din sak.
14Josef sa til dem: Det er som jeg sa til dere, dere er spioner.
6Da sa Israel: Hvorfor har dere gjort så ille mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde en bror?
7De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Og vi svarte ham slik han spurte oss. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned?
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre disse ordene? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
15Og Joseph sa til dem: Hva er det dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som jeg kan spå med dette?
10Herren sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
3Juda svarte ham og sa: Mannen ga oss en sterk advarsel og sa: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med.
29Da de kom tilbake til Jakob, sin far i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
9Jeg vil garantere ham; av min hånd kan du kreve ham. Hvis jeg ikke tar ham tilbake til deg og lar ham stå foran deg, skal jeg bære skylden for alltid.