Hosea 9:16
Efraim er slått, deres rot er tørket opp, de skal ikke bære frukt; ja, selv om de føder, vil jeg drepe det kjære frukten av deres liv.
Efraim er slått, deres rot er tørket opp, de skal ikke bære frukt; ja, selv om de føder, vil jeg drepe det kjære frukten av deres liv.
Efraim er slått, roten deres er tørket inn, de skal ikke bære frukt. Ja, om de enn føder, skal jeg drepe selv den kjære frukten av morslivet deres.
Efraim er slått, roten deres er visnet; de skal ikke bære frukt. Ja, selv om de føder, vil jeg drepe de kjære i morslivet.
Efraim er slått; roten deres er tørket inn, de skal ikke bære frukt. Selv om de føder, vil jeg drepe de kjære i deres morsliv.
Efraim er knust, deres rot er visnet; de bærer ikke frukt. Selv om de får barn, vil jeg la dem miste sine dyrebare livsfrukter.
Efraim er slått, deres rot er tørket opp, de skal ikke bære frukt. Selv om de føder, vil jeg drepe deres elskede barn.
Efraim er rammet, roten deres er tørket opp; de skal ikke bære frukt; selv om de skulle føde, vil jeg ta livet av den kjære frukten i deres liv.
Efraim er rammet, deres rot har tørket opp, de vil ikke bære frukt. Om de føder, vil jeg drepe deres elskede barn.
Efraim er rammet, roten deres er tørr, de vil ikke bære frukt. Selv om de føder, vil jeg drepe de elskede barna i deres liv.
Efraim er slått ned, deres rot er uttørket, de skal ikke bære frukt. Ja, selv om de føder, vil jeg drepe deres elskede barn.
Efraim er rammet, deres rot er uttørket, og de vil ikke bære frukt; ja, selv om de føder, vil jeg slå ned selv den elskede frukten fra deres livmor.
Efraim er slått ned, deres rot er uttørket, de skal ikke bære frukt. Ja, selv om de føder, vil jeg drepe deres elskede barn.
Efraim er slått, deres rot er tørr, de skal ikke bære frukt. Selv om de føder, vil jeg drepe deres elskede barn.
Ephraim is struck down; their root is dried up; they will bear no fruit. Even if they give birth, I will kill their cherished offspring.
Efraim er rammet, deres røtter er tørre, de skal ikke bære frukt. Ja, selv om de føder, vil jeg drepe deres elskede barn.
Ephraim er slagen, deres Rod er bleven tør, de skulle ikke bære Frugt; og om de end føde, vil jeg dog dræbe deres Livs ønskelige (Frugt).
Ephraim is stricken, their root is dried up, they shall bear no fruit; yes, though they bring forth, yet will I slay even the beloved fruit of their womb.
Ephraim is smitten, their root is dried up, they shall bear no fruit: yea, though they bring forth, yet will I slay even the beloved fruit of their womb.
Efraim er rammet. Deres rot har tørket opp. De skal ikke bære frukt. Selv om de føder, vil jeg drepe de elskede av deres livmor.
Efraim er slått, deres rot er uttørket, de gir ikke frukt. Selv om de føder, skal jeg ta livet av det de ønsker seg mest.
Efraim er slått, deres rot tørker opp, de skal ikke bære frukt: ja, selv om de føder barn, vil jeg drepe frukten de elsker fra deres morsliv.
Staven har slått Efraim, deres rot er tørr, la dem ikke få noen frukt; selv om de føder, vil jeg ta livet av deres kjære barn.
Ephraim{H669} is smitten,{H5221} their root{H8328} is dried up,{H3001} they shall bear{H6213} no fruit:{H6529} yea, though they bring forth,{H3205} yet will I slay{H4191} the beloved{H4261} fruit of their womb.{H990}
Ephraim{H669} is smitten{H5221}{(H8717)}, their root{H8328} is dried up{H3001}{(H8804)}, they shall bear{H6213}{(H8799)} no fruit{H6529}: yea, though they bring forth{H3205}{(H8799)}, yet will I slay{H4191}{(H8689)} even the beloved{H4261} fruit of their womb{H990}.
Ephraim is hewen downe, their rote is dryed vp, so yt they shal bringe nomore frute: yee and though they bringe forth eny, yet wil I slaye euen the best beloued frute of their body.
Ephraim is smitten, their roote is dried vp: they can bring no fruite: yea, though they bring foorth, yet will I slaie euen the dearest of their bodie.
Ephraim is hewen downe, their roote is dried vp, so that they shall bryng no more fruite: yea and though they bryng foorth any, yet wyll I slay euen the best beloued of their body.
Ephraim is smitten, their root is dried up, they shall bear no fruit: yea, though they bring forth, yet will I slay [even] the beloved [fruit] of their womb.
Ephraim is struck. Their root has dried up. They will bear no fruit. Even though they bring forth, yet I will kill the beloved ones of their womb."
Ephraim hath been smitten, Their root hath dried up, fruit they yield not, Yea, though they bring forth, I have put to death the desired of their womb.
Ephraim is smitten, their root is dried up, they shall bear no fruit: yea, though they bring forth, yet will I slay the beloved fruit of their womb.
Ephraim is smitten, their root is dried up, they shall bear no fruit: yea, though they bring forth, yet will I slay the beloved fruit of their womb.
The rod has come on Ephraim, their root is dry, let them have no fruit; even though they give birth, I will put to death the dearest fruit of their bodies.
Ephraim is struck. Their root has dried up. They will bear no fruit. Even though they bring forth, yet I will kill the beloved ones of their womb."
Ephraim will be struck down– their root will be dried up; they will not yield any fruit. Even if they do bear children, I will kill their precious offspring.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 De har fordervet seg dypt, som i Gibea-dagene; derfor vil han huske deres urett, han vil straffe deres synder.
10 Jeg fant Israel som druer i ørkenen; jeg så deres fedre som det første modne treet i et fikentre på sin første tid; men de gikk til Ba'al-Peor og viet seg til skammen, og deres motbydeligheter var som det de elsket.
11 Når det gjelder Efraim, så skal deres herlighet fly bort som en fugl, fra fødsel, fra morsliv, og fra unnfangelse.
12 Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg frata dem, så det ikke blir noen igjen; ja, ve også dem når jeg vender meg bort fra dem!
13 Efraim, som jeg så Tyrus, er plantet i et vakkert sted, men Efraim skal føre sine barn ut til morderen.
14 Gi dem, Herre - hva vil du gi? Gi dem en sviktende livmor og tørre bryster.
15 All deres ondskap er i Gilgal; der hatet jeg dem; på grunn av deres onde gjerninger vil jeg drive dem ut av mitt hus; jeg vil ikke elske dem mer; alle deres fyrster er opprørere.
17 Min Gud vil kaste dem bort, fordi de ikke lyttet til ham, og de skal bli vandrere blant folkeslagene.
9 Efraim skal bli øde i dagen for irettesettelse. Blant Israels stammer har jeg gjort kjent hva som vil skje.
15 Selv om han er fruktbar blant sine brødre, skal en østenvind komme, Herrens vind skal stige opp fra ørkenen, og hans kilde skal tørkes ut, og hans brønn skal bli tørr. Han skal plyndre skatten av alle de vakre gjenstandene.
16 Samaria skal bli øde, for hun har gjort opprør mot sin Gud: de skal falle for sverdet, deres spedbarn skal bli slått i stykker, og deres gravide kvinner skal bli revet opp.
13 Jeg vil sikkert ødelegge dem, sier Herren: Det skal ikke være druer på vintreet, ikke fiken på fikentreet, og bladene skal visne; og de ting jeg har gitt dem, skal tas bort fra dem.
7 Og jeg vil spre dem med en vifte i landets porter. Jeg vil gjøre dem barnløse, jeg vil ødelegge mitt folk fordi de ikke vender om fra sine veier.
20 Er Efraim min kjære sønn? Er han et behagelig barn? For siden jeg talte imot ham, minnes jeg ham fortsatt ivrig: derfor er mitt indre fylt av omsorg for ham; Jeg vil sannelig ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
15 Og jeg vil støte dere ut av mitt ansikt, slik jeg har støtt ut alle deres brødre, hele Efraims etterkommere.
4 Om de går i fangenskap foran sine fiender, skal jeg befale sverdet å drepe dem der. Jeg vil vende min oppmerksomhet mot dem for å skade, ikke for å gjøre godt.
15 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil gi dem, ja dette folket, malurt å spise, og bittert vann å drikke.
16 Jeg vil spre dem blant folkene, som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende et sverd etter dem, inntil jeg har gjort ende på dem.
18 Deres buer skal også knuse de unge menn; og de skal ikke ha medlidenhet med livets frukt; deres øyne skal ikke spare barn.
10 Deres avkom skal du utrydde fra jorden, og deres slekt blant menneskenes barn.
15 For Herren vil slå Israel som et siv blir ristet i vannet, og han skal rykke opp Israel fra dette gode landet som han ga til deres fedre, og spre dem hinsides elven, fordi de har laget seg hellige lunder og opprørt Herren til vrede.
11 Efraim er undertrykt og knust i dommen, fordi han villig fulgte budet.
12 Derfor vil jeg bli som en møll for Efraim og som råte for Judas hus.
11 Når grenene er visnet, skal de brytes av: kvinnene kommer og setter dem i brann: for det er et folk uten forstand: derfor vil han som skapte dem, ikke ha nåde over dem, og han som formet dem, vil ikke vise dem gunst.
3 Ellers vil jeg kle av henne til hun er naken, som den dagen hun ble født, gjøre henne til en ørken og la henne bli som et tørt land og drepe henne av tørst.
4 Og jeg vil ikke ha miskunn med hennes barn, for de er barn av utroskap.
9 De skal komme med gråt, og med bønn vil jeg føre dem: Jeg vil lede dem ved elvene på vannveier, hvor de ikke skal snuble: for jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
9 Hun som fødte sju, visner bort; hun har gitt opp ånden; hennes sol er gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skamfull og forvirret. Og resten av dem vil jeg overgi til sverdet for deres fiender, sier Herren.
8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg slik som Adma? Hvordan kan jeg sette deg som Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medfølelse er vekket.
14 Efraim vakte hans vrede sterkt; derfor skal han etterlate sin blodskyld på ham, og skammen skal hans herre betale tilbake til ham.
15 Slik skal Betel gjøre med dere på grunn av deres store ondskap; i morgengryet skal Israels konge bli fullstendig kuttet av.
12 Men hun ble revet opp i vrede, kastet til jorden, og østavinden tørket hennes frukt: hennes sterke stenger ble knust og visnet; ilden fortærte dem.
19 Hør, o jord: se, jeg vil føre ondskap over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord, heller ikke til min lov, men har forkastet den.
8 Israel er blitt fortært; nå skal de være blant folkene som et kar uten glede.
7 Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, til å avskjære dere fra mann og kvinne, barn og diebarn, ut av Juda, for å etterlate dere ingen til å bli igjen?
21 Overgi derfor deres barn til hungersnød, og utøs deres blod ved sverdets kraft; la deres koner bli barnløse og bli enker; la deres menn bli drept, la deres unge menn falle ved sverdet i strid.
9 Si du: Så sier Herren Gud; Skal den lykkes? Skal ikke han trekke opp røttene og kutte av dens frukt, så den visner? Den skal visne med alle sine blader, selv uten stor makt eller mange folk til å plukke den opp ved dets røtter.
14 Og en ild er gått ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stang til å være et septer for å herske. Dette er en klagesang, og den skal brukes til klagesang.
12 Efraims misgjerning er samlet opp; hans synd er skjult.
13 Smerter som en fødende kvinne skal komme over ham: han er en uforstandig sønn; for han burde ikke bli lenge der hvor barna bryter fram.
10 Det er min vilje å tukte dem; folket skal samles mot dem når de binder seg sammen i deres to furer.
6 Sverdet skal komme over hans byer, ødelegge hans forsvar, og fortære dem på grunn av deres egne råd.
8 Efraim skal si: Hva har jeg lenger med avguder å gjøre? Jeg har hørt ham og sett på ham. Jeg er som et friskt sypress-tre. Fra meg kommer din frukt.
5 For før innhøstingen, når knoppen er perfekt, og den sure druen modner i blomsten, skal han kappe de unge skuddene med beskjæringskniven og ta bort og kutte ned grenene.
3 For så sier Herren om de sønner og døtre som blir født her, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette landet:
21 Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; og sammen skal de være mot Juda. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
2 Kornloftet og vinpressen skal ikke fø dem, og den nye vinen skal svikte.
7 De av Efraim skal være som en mektig mann, og deres hjerte skal glede seg som av vin. Ja, deres barn skal se det og være glade; deres hjerte skal fryde seg i Herren.
15 Jeg vil plante dem på deres egen jord, og de skal aldri mer bli rykket opp fra den jorden jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
1 Israel er en tom vinstokk; han bærer frukt til seg selv. Etter mengden av frukten har han økt antallet av alterne sine; etter sitt lands rikdom har de laget vakre bilder.