Jesaja 10:4
Uten meg skal de bøye seg blant de fangne, og de skal falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg blant de fangne, og de skal falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg må de knele blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Det er ikke annet å gjøre enn å knele blant fangene eller falle blant de drepte. Men i alt dette har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Det gjenstår ikke annet enn å knele blant fangene og falle blant de drepte. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fremdeles rakt ut.
uten å bøye seg for fangenes byrde, og uten å falle under de døde; på tross av alt dette vender ikke hans vrede tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg under fanger og falle blant de drepte. For alt dette vendes ikke hans vrede bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de skal falle under de drepte.
I frykt for at alle blir bøyd under fangene og faller blant de drepte? I alt dette vil ikke hans vrede vende tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten å knele sammen med fangene, vil de falle blant de drepte. Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg blant fangene og falle blant de slagne. Og likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de vil falle blant de drept; for alt dette er ikke nok til å stilne hans vrede – hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg blant fangene og falle blant de slagne. Og likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten å knele under fangenskap, og falle blant de drepte? Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
There will be nothing left but to bow down among prisoners or fall among the slain. Yet for all this, His anger has not turned away, and His hand is still stretched out.
Uten annet valg enn å bøye dere blant fangene eller falle blant de drepte. Med alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
at Enhver ikke skulde blive bøiet under de Bundne og falde under de Ihjelslagne? i alt dette vender ikke hans Vrede tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
Without me, they shall bow down among the prisoners, and they shall fall among the slain. For all this, his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Without me they shall bow down under the prisoners, and they shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
De skal bare bøye seg ned blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg vil de bøye seg i fangenskapens sted, og falle blant de drepte. Likevel har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
De vil bare bøye seg under fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
... For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
that ye come not amonge the presoners, or lye amonge the deed? After all this shal not the wrath of the LORDE ceasse, but yet shal his honde be stretched out still.
Without me euery one shall fall among them that are bound, and they shall fall downe among the slayne: yet for all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
That when I withdrawe my hand, ye come not among the prysoners, nor lye among the dead? After all this doth not the wrath of the Lorde ceasse, but yet is his hande stretched out styll.
Without me they shall bow down under the prisoners, and they shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Without Me it hath bowed down In the place of a bound one, And in the place of the slain they fall. With all this not turned back hath His anger, And still His hand is stretched out.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
... For all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
They will only bow down under the prisoners, and will fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
You will have no place to go, except to kneel with the prisoners, or to fall among those who have been killed. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Å, assyrer, redskapet for min vrede, staven i deres hånd er min harme.
6Jeg vil sende ham mot et hyklersk folk, og mot folket som jeg er vred på, vil jeg gi ham et oppdrag, for å plyndre, ta bytte og tråkke dem ned som skitt på gatene.
25Derfor er Herrens vrede oppblusset mot hans folk, han har rakt ut sin hånd mot dem og rammet dem, og åsene skalv, og deres lik ligger sønderrevne i gatene. Men alt dette har ikke vendt hans vrede bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
26Han vil heve et banner for folkene langt borte, og plystre til dem fra jordens ende: og se, de skal komme raskt, med stor hastighet.
12Syrene foran, og filisterne bak; og de skal fortære Israel med åpen munn. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
13For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og søker ikke Hærskarenes Herre.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Mitt folk som bor i Sion, frykt ikke for assyreren; han skal slå deg med en stav og løfte sin stokk mot deg, slik som i Egypt.
25For om enn bare en liten stund, skal harmen opphøre, og min vrede i deres ødeleggelse.
26Og Herren, hærskarenes Gud, skal oppvække en svøpe mot ham, som Midjans nederlag ved Oreb-klippen; og som hans stav var over havet, slik skal han løfte den igjen, som i Egypt.
8Da skal assyreren falle, men ikke for en mektig manns sverd; et sverd, ikke fra et vanlig menneske, skal ødelegge ham. Han skal flykte fra sverdet, og hans unge menn skal bli beseiret.
9Han skal flykte til sin sterke festning av frykt, og hans fyrster skal frykte banneret, sier Herren, hvis ild er på Sion og hvis ovn er i Jerusalem.
21Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; og sammen skal de være mot Juda. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions fjell og i Jerusalem, vil jeg straffe Assyrias konges stolte hjerte og herligheten i hans hovmodige blikk.
13For han sier: Ved styrken av min hånd har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok; og jeg har fjernet grensene til folkene, og jeg har plyndret deres skatter, og jeg har felt innbyggerne som en modig mann.
4Om de går i fangenskap foran sine fiender, skal jeg befale sverdet å drepe dem der. Jeg vil vende min oppmerksomhet mot dem for å skade, ikke for å gjøre godt.
25Jeg vil bryte assyreren i mitt land, og på mine fjell vil jeg tråkke ham under fot. Da skal hans åk bli tatt bort fra dem, og hans byrde bli fjernet fra deres skuldre.
26Dette er det formålet som er bestemt for hele jorden, og dette er hånden som er utstrakt over alle nasjonene.
2Om de graver seg ned til dødsriket, skal min hånd ta dem derfra. Om de stiger opp til himmelen, skal jeg få dem ned derfra.
31For ved Herrens røst skal assyreren bli slått ned, han som slo med staven.
32Og på hvert sted hvor den innstiftede staven skal passere, som Herren skal legge på den, skal det være med tamburiner og harper: og i kamper med stormvinder vil han kjempe mot den.
14Og jeg vil føre deg med dine fiender til et land du ikke kjenner, for min vrede har tent en ild som skal brenne over deg.
8For dette, ifør dere sekkestrie, klag og jammer: for Herrens heftige vrede er ikke vendt bort fra oss.
15Og jeg vil fullbyrde hevn i vrede og harme over hedningene som de ikke har hørt om.
13Han skal løfte sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; og han skal gjøre Nineve til en ødemark, tørr som en ørken.
11Han skal dra gjennom havet med trengsel og slå bølgene i havet, og alle dypene i elven skal tørke ut. Assyrias stolthet skal bli brakt ned, og Egypts septer skal forsvinne.
5Og jeg vil selv kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, i vrede og raseri og stor harm.
5Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
6Sverdet skal komme over hans byer, ødelegge hans forsvar, og fortære dem på grunn av deres egne råd.
3Hva vil dere gjøre på dommens dag og i den ødeleggelsen som kommer fra det fjerne? Til hvem vil dere flykte for hjelp? Og hvor vil dere etterlate deres ære?
10Alle mine folks syndere skal dø for sverdet, de som sier: Ondskapen skal ikke komme over oss eller forutse oss.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å omvende meg.
4Han har bøyd sin bue som en fiende; han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i Sions datters telt; han utøste sin raseri som ild.
17Derfor skal Herren ikke glede seg over deres unge menn, og ikke ha barmhjertighet med deres farløse og enker, for alle er hyklere og onde gjerningsmenn, og hver munn taler dårskap. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
15Selv om jeg har bundet og styrket deres armer, tenker de likevel onde planer mot meg.
6Han som slo folkeslag i vrede med kontinuerlige slag, han som hersket over nasjoner i sinne, er forfulgt, og ingen forhindrer det.
13Hvis Gud ikke vil trekke tilbake sin vrede, bøyes de stolte under ham.
11Når grenene er visnet, skal de brytes av: kvinnene kommer og setter dem i brann: for det er et folk uten forstand: derfor vil han som skapte dem, ikke ha nåde over dem, og han som formet dem, vil ikke vise dem gunst.
38Jeg knuste dem så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.
18Det er sant, Herre, assyrerkongene har lagt alle nasjonene øde, og deres land,
11Herre, når din hånd er løftet opp, vil de ikke se: men de skal se og bli skamfulle over deres misunnelse for folkene; ja, dine fienders ild skal fortære dem.
23Men jeg vil gi det til dem som plager deg; de som har sagt til din sjel: Bøy deg ned, så vi kan gå over; og du har lagt din kropp som bakken og som gaten, for dem som gikk over.
10Det er min vilje å tukte dem; folket skal samles mot dem når de binder seg sammen i deres to furer.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til trengsel, til forskrekkelse og til hån, som dere ser med deres egne øyne.
4Fra ham kommer hjørnesteinen, fra ham naglen, fra ham krigsbuen, fra ham alle herskere sammen.
31Og jeg vil utøse min harme over deg, jeg vil blåse imot deg i min vredes ild, og gi deg i hendene på brutale mennesker, som er dyktige til å ødelegge.
14Mine overtredelsers åk er bunden ved hans hånd: de er vevd sammen og kommer opp på min nakke: han har latt min styrke falle, Herren har overgitt meg til dem jeg ikke kan stå imot.
18Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine edle menn bor i støvet: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
12Så sier Herren: Selv om de er trygge og mangfoldige, skal de likevel bli kuttet ned. Når jeg farer igjennom, vil jeg ikke lenger plage deg.
6De skal ødelegge Assurs land med sverdet og Nimrods land ved inngangene: slik skal han fri oss fra assyreren når han kommer inn i vårt land og trår våre grenser.
4Så skal de fallne falle i kaldeernes land, og de som er gjennomboret i hennes gater.