Jesaja 16:12
Og det skal komme til å skje, når det blir sett at Moab er trett på høyden, at han skal gå til sin helligdom for å be; men han skal ikke lykkes.
Og det skal komme til å skje, når det blir sett at Moab er trett på høyden, at han skal gå til sin helligdom for å be; men han skal ikke lykkes.
Og det skal skje: Når det viser seg at Moab er trett på offerhøyden, går han til sin helligdom for å be; men han når ikke fram.
Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden og blir trett, når han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden, når han blir utmattet, og han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
Og det skal skje: Når han ser at Moab er utmattet på offerhaugen, og når han kommer til sin helligdom for å be om hjelp, vil han ikke få noe svar.
Og det skal skje, når det blir sett at Moab er mødig på det høye stedet, at han skal komme til sitt helligdom for å be; men han skal ikke klare det.
Og det skal skje at når man ser at Moab er utmattet på høyden, skal han komme til sitt helligsted for å be; men han skal ikke bli hørt.
Og det skjer når det viser seg at Moab er utslitt av å ofre på høyden, da skal han ønske å komme til sin helligdom for å be, men skal ikke kunne.
Når Moab nå viser seg sliten på offerhøyden og går inn i sin helligdom for å be, vil han ikke nå fram.
Og det skal skje, når det er sett at Moab er trøtt på høysletten, skal han komme til sitt helligdom for å be; men han skal ikke lykkes.
Og det skal skje: når det blir sett at Moab er utmattet på høyt stedet, skal han komme til sitt helligdom for å be, men han skal ikke segre.
Og det skal skje, når det er sett at Moab er trøtt på høysletten, skal han komme til sitt helligdom for å be; men han skal ikke lykkes.
Når Moab viser seg, når han er utmattet på høyden og kommer til sitt helligdom for å be, vil han ikke klare det.
When Moab appears, weary on the high places, and comes to his sanctuary to pray, he will not prevail.
Når Moab viser seg, når han sliter ut seg selv på offerhøyden og går inn i sin helligdom for å be, vil han ikke vinne frem.
Og det skeer, naar det skal sees, at Moab er træt af (at offre) paa det Høie, da skal han ville komme til sin Helligdom at bede, og skal ikke kunne.
And it shall come to pass, when it is seen that Moab is weary on the high place, that he shall come to his sanctuary to pray; but he shall not prevail.
And it shall come to pass, when it is seen that Moab is weary on the high place, that he shall come to his sanctuary to pray; but he shall not prevail.
Det skal skje, når Moab viser seg, når han sliter seg ut på den høye plass, og kommer til sin helligdom for å be, at han ikke skal lykkes.
Og det skjer, når det er sett, At Moab er på høyden av tretthet, Og han kommer til sin helligdom for å be, Men kan ikke.
Og det skal skje når Moab fremstiller seg selv, når han sliter seg ut på høyden, og kommer til sitt helligdom for å be, at han ikke skal seire.
Og når Moab stiger opp til høystedet, og ber i huset til sin gud, vil det ikke ha noen effekt.
And it shall come to pass, when Moab presenteth himself, when he wearieth himself upon the high place, and shall come to his sanctuary to pray, that he shall not prevail.
For it happened thus also: whe Moab sawe that she was turned vp syde downe: she went vp an hie in to hir sanctuary, to make hir prayer there, but she might not be helped.
And when it shall appeare that Moab shall be wearie of his hie places, then shall hee come to his temple to praie, but he shall not preuaile.
And it shall come to passe, that when it is seene that Moab shalbe made weery of his hyll chappelles, he shall come to his temple to pray, but he shall not be able.
And it shall come to pass, when it is seen that Moab is weary on the high place, that he shall come to his sanctuary to pray; but he shall not prevail.
It shall happen, when Moab presents himself, when he wearies himself on the high place, and shall come to his sanctuary to pray, that he shall not prevail.
And it hath come to pass, when it hath been seen, That weary hath been Moab on the high place, And he hath come unto his sanctuary to pray, And is not able.
And it shall come to pass, when Moab presenteth himself, when he wearieth himself upon the high place, and shall come to his sanctuary to pray, that he shall not prevail.
And it shall come to pass, when Moab presenteth himself, when he wearieth himself upon the high place, and shall come to his sanctuary to pray, that he shall not prevail.
And when Moab goes up to the high place, and makes prayer in the house of his god, it will have no effect.
It will happen that when Moab presents himself, when he wearies himself on the high place, and comes to his sanctuary to pray, that he will not prevail.
When the Moabites plead with all their might at their high places, and enter their temples to pray, their prayers will be ineffective!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Dette er ordet som HERREN har talt om Moab siden den tid.
14Men nå har HERREN talt, og sier: Innen tre år, som tjenestegjerningens år, skal Moabs prakt bli foraktet, sammen med hele den store mengden; og de gjenværende skal være meget få og svake.
6Vi har hørt om Moabs stolthet; han er meget stolt: også hans hovmod, hans stolthet, og hans vrede: men hans løgner skal ikke stå.
7Derfor skal Moab hyle for Moab, alle skal hyle: for grunnvollene av Kir-Hareset skal dere sørge; i sannhet er de rammet.
15Moab er ødelagt og har måttet forlate sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakt, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
16Moabs ulykke er nær, og hans elendighet kommer raskt.
11Derfor skal mine innvoller lyde som en harpe for Moab, og mine indre deler for Kir-Haresh.
38Det skal være klagegråt på Moabs hustak og i gatene; for jeg har knust Moab som en beholder det ikke er noen glede i, sier Herren.
39De skal hyle og si, Hvor er det blitt ødelagt! Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Så skal Moab bli til latter og skremmelse for alle rundt ham.
40For slik sier Herren: Se, han skal fly som en ørn, og spre sine vinger over Moab.
41Keriot er tatt, og festningene er overrasket, og de sterke mennene i Moab skal ha hjerter som en kvinne i hennes fødselsveer den dagen.
42Og Moab skal ødelegges fra å være et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43Frykt, fallgruben og snaren er over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
44Den som flykter fra frykten, skal falle i gropen, og den som kommer seg ut av gropen, skal bli fanget i snaren. For jeg vil la det komme over Moab, året for deres straffedom, sier Herren.
1Dom over Moab. Fordi Ar i Moab er lagt øde om natten, og brakt til taushet; fordi også Kir i Moab er lagt øde om natten, og brakt til taushet.
2Han har gått opp til Bajith og til Dibon, til de høye stedene, for å gråte: Moab skal skrike over Nebo og Medeba: alle deres hoder skal være skallet, og hvert skjegg skåret av.
3På gatene skal de kle seg i sekkestrie: på takene av husene og i gatene skal alle jamre, de skal gråte rikelig.
4Heshbon og Elealeh skal rope, deres stemme skal høres helt til Jahaz: derfor skal de væpnede soldatene i Moab rope; hans liv skal være tungt for ham.
5Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en tre år gammel kvige: for med gråt skal de gå opp bakken ved Luhith; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
20Moab er forvirret; for det er ødelagt. Hyl og rop; fortell det i Arnon at Moab er ødelagt.
1Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For det er ødelagt. Kiriathaim er forvirret og erobret; Misgab er forvirret og skremt.
2Det skal ikke lenger lovprises om Moab: I Heshbon har de planlagt ondt mot det. Kom, la oss utslette det som en nasjon. Også du, Madmen, skal bli ødelagt; sverdet skal forfølge deg.
35Videre vil jeg få til å opphøre i Moab, sier Herren, den som ofrer på de høye stedene, og den som brenner røkelse til sine guder.
36Derfor skal mitt hjerte lyde for Moab som rørfløyter, og mitt hjerte skal lyde som rørfløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen de har samlet, er borte.
29Vi har hørt om Moabs stolthet, (han var svært stolt) hans overlegenhet, hans hovmod, hans stolthet og hjertets arroganse.
30Jeg kjenner hans vrede, sier Herren; men det skal ikke bli slik; hans løgner skal ikke oppnå noe.
31Derfor vil jeg hyle for Moab, og rope for hele Moab; mitt hjerte skal sørge for mennene i Kir-Heres.
10For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal bli tråkket ned under Ham, som halm blir tråkket ned for gjødselhaugen.
11Og han skal bre ut hendene sine midt blant dem, som svømmeren brer ut hendene for å svømme, og han skal ydmyke deres stolthet sammen med det de har røvet med sine hender.
24Og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, langt borte og nær.
25Moabs horn er avhogd, og hans arm er brukket, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren. Moab skal også velte seg i sitt spy og bli til latter.
8Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe; dalen skal også gå under, og sletta skal bli ødelagt, som Herren har sagt.
9Gi Moab vinger, så det kan flykte og komme unna; for byene skal være øde, uten noen til å bo der.
8For ropet går rundt grensene til Moab; jamringen når til Eglaim, og klagesangen når til Beer-elim.
46Ve over deg, Moab! Chemosh sitt folk går til grunne; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre også til fange.
47Likevel skal jeg igjen føre Moabs fangenskap tilbake i de siste dager, sier Herren. Så langt går dommen over Moab.
2Men jeg vil sende en ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Keriot. Moab skal dø i tumult, med rop og lyd av trompeten.
2For det skal være slik at, som en omstreifende fugl kastet ut av redet, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
11Moab har vært ved ro fra sin ungdom, og han har slått seg til ro og blitt værende i ro, og har ikke blitt tømt fra et kar til et annet. Derfor har hans smak beholdt seg, og hans duft er ikke forandret.
9se, derfor vil jeg åpne Moabs side fra byene, fra hans byer som er på grensene, landets stolthet, Bet-Jesimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
13Moab skal bli til skamme med Chemosh, likesom Israels hus ble til skamme med Betel som de stolte på.
18Men dette er en lett ting i Herrens øyne: Han skal også overgi moabittene i deres hånd.
4Moab er ødelagt; de små har forårsaket rop som kan høres.
5For på veien opp til Luhith skal det være vedvarende gråt; for på veien ned fra Horonaim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne bære våpen og stilte seg ved grensen.
3Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og de ble engstelige på grunn av Israels barn.
26Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg sju hundre menn, som dro sverd, for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de kunne ikke.
11Jeg vil utføre dommer over Moab, og de skal vite at jeg er Herren.
4La mine forviste bo hos deg, Moab; vær et skjul for dem for ødeleggerens ansikt: for utpresseren er slutt, ødeleggeren opphører, undertrykkerne er fortært ut av landet.