Jeremia 23:36
Men Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for hver manns ord skal være hans byrde; for dere har fordreid ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud.
Men Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for hver manns ord skal være hans byrde; for dere har fordreid ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud.
Men uttrykket 'Herrens byrde' skal dere ikke mer nevne, for enhver manns ord skal bli hans egen byrde, fordi dere har fordreid ordene fra den levende Gud, Herren, hærskarenes Gud, vår Gud.
Men uttrykket Herrens byrde skal dere ikke nevne mer. For ordet blir en byrde for enhver, og dere forvrenger den levende Guds, Herren, hærskarenes Guds, ord, vår Gud.
«Herrens byrde» skal dere ikke lenger nevne, for ordet «byrde» gjør dere til hver enkelt sin egen sak. For dere har forvrengt ordene til den levende Gud, Herren, Allhærs Gud, vår Gud.
Men Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for alles eget ord blir byrden. Dere har forvrengt ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud.
Men Herrens byrde skal dere ikke nevne lenger. For hver manns ord skal være hans byrde. For dere har fordreid ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud.
Og Herrens byrde skal dere ikke nevne lenger; for hver mans ord skal være hans byrde; for dere har forvridd ordene til den levende Gud, til Herren over hærer, vår Gud.
Dere skal ikke lenger nevne 'Herrens byrde', for hvert menneskes ord blir hans egen byrde, siden dere har forvrengt ordene fra den levende Gud, Herren over hærskarene, vår Gud.
Men nevner ikke mer Herrens byrde, for hver mann kommer til å bruke sine egne ord, og dere har forvrengt Den levende Guds ord, hærskarenes Gud, vår Gud.
Og Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for hver manns ord skal være hans byrde; for dere har forvrengt den levende Guds ord, Herren, hærskarenes Gud, vår Gud.
Dere skal ikke lenger snakke om HERRENs byrde; hver enkelt skal bære sitt eget ord, for dere har forvrengt ordene til den levende Gud, HERREN, vår Gud, hærskarene.
Og Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for hver manns ord skal være hans byrde; for dere har forvrengt den levende Guds ord, Herren, hærskarenes Gud, vår Gud.
Men Herrens byrde skal dere ikke lenger nevne, for hver enkelts ord skal være hans egen byrde. Dere har forvrengt ordene fra den levende Gud, Herren over hærskarene, vår Gud.
But you must no longer refer to the 'burden of the LORD,' for each man’s word becomes his own burden, and you pervert the words of the living God, the LORD of Hosts, our God.
Men 'Herrens byrde' skal dere ikke lenger nevne, for hver manns ord skal være hans byrde, for dere forvrenger ordene til den levende Gud, hærskarenes Herrens, vår Gud.
Og I skulle ikke ydermere tale om Herrens Byrde; thi hver Mands (eget) Ord skal være ham en Byrde, efterdi I forvende den levende Guds, den Herre Zebaoths, vor Guds Ord.
And the burden of the LORD you shall mention no more; for every man's word shall be his burden, for you have perverted the words of the living God, of the LORD of hosts our God.
And the burden of the LORD shall ye mention no more: for every man's word shall be his burden; for ye have perverted the words of the living God, of the LORD of hosts our God.
Herrens byrde skal dere ikke mer nevne. For hver manns eget ord skal være hans byrde. For dere har forvrengt den levende Guds ord, Herren over hærskarene, vår Gud.
Og Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for byrden for hver enkelt er hans ord, og dere har fordreid den levende Guds ord, Herrens over hærskarene, vår Gud.
Men om Herrens byrde skal dere ikke lenger snakke, for enhver manns eget ord skal være hans byrde, fordi dere har forvrengt den levende Guds ord, Herrens, vår Guds, ord.
Og dere skal ikke lenger minne folk om Herrens ords vekt: for hver manns ord vil være en vekt på ham selv; for ordene til den levende Gud, til Herren over hærskarene, vår Gud, har blitt vridd av dere.
And as for the burthen of the LORDE, ye shal speake nomore of it: for euery mans owne worde is his burthen, because ye haue altered the wordes of the lyuynge God the LORDE of hoostes oure God.
And the burden of the Lorde shall yee mention no more: for euery mans worde shall bee his burden: for ye haue peruerted the words of the liuing God, the Lord of hostes our God.
And as for the burthen of the Lorde, ye shall speake no more of it, for euery mans owne worde is his burthen: because ye haue altred the wordes of the liuing God, the Lorde of hoastes, our God.
And the burden of the LORD shall ye mention no more: for every man's word shall be his burden; for ye have perverted the words of the living God, of the LORD of hosts our God.
The burden of Yahweh shall you mention no more: for every man's own word shall be his burden; for you have perverted the words of the living God, of Yahweh of Hosts our God.
And the burden of Jehovah ye do not mention any more, For the burden to each is -- His word, And ye have overturned the words of the living God, Jehovah of Hosts, our God.
And the burden of Jehovah shall ye mention no more: for every man's own word shall be his burden; for ye have perverted the words of the living God, of Jehovah of hosts our God.
And the burden of Jehovah shall ye mention no more: for every man's own word shall be his burden; for ye have perverted the words of the living God, of Jehovah of hosts our God.
And you will no longer put people in mind of the word of weight of the Lord: for every man's word will be a weight on himself; for the words of the living God, of the Lord of armies, our God, have been twisted by you.
You shall mention the burden of Yahweh no more: for every man's own word shall be his burden; for you have perverted the words of the living God, of Yahweh of Armies our God.
You must no longer say that the LORD’s message is burdensome. For what is‘burdensome’ really pertains to what a person himself says. You are misrepresenting the words of our God, the living God, the LORD of Heaven’s Armies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og: Hva har Herren talt?
38Men siden dere sier: Herrens byrde, derfor sier Herren: Fordi dere sier dette ordet: Herrens byrde, enda jeg har sendt bud til dere og sagt: Dere skal ikke si: Herrens byrde,
33Og når dette folket, eller profeten, eller presten spør deg og sier: Hva er Herrens byrde? Da skal du si til dem: Hvilken byrde? Jeg vil forlate dere, sier Herren.
34Og hva gjelder profeten, presten og folket som sier: Herrens byrde, så vil jeg straffe den mannen og hans hus.
35Slik skal dere si til hverandre og til sine brødre: Hva har Herren svart? og: Hva har Herren talt?
17Dere har slitt Herren ut med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi slitt ham ut? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han har behag i dem; eller: Hvor er dommens Gud?
12Men dere har vanhelliget det ved å si: Herrens bord er urent, og maten på det er foraktelig.
13Dere sier også: Se, for en byrde! Og dere fnyste av det, sier hærskarenes Herre, og dere brakte det som var ødelagt, halt og sykt; slik brakte dere et offer. Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
13Dere har vært sterke i ord mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi talt mot deg?
14Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud; hva nytte har vi av å holde hans forskrifter og å vandre med sorg for Herrens, hærskarenes Guds, åsyn?
5For hver og en skal bære sin egen byrde.
21Så sier Herren: Vokt dere, og bær ingen byrde på sabbatsdagen, og ta den ikke inn gjennom Jerusalems porter.
22Før heller ikke ut noen byrde fra deres hus på sabbatsdagen, og gjør ikke noe arbeid, men hellige sabbatsdagen, slik jeg befalte deres fedre.
1Herrens budskap om Israel, sier Herren, som strekker ut himlene og legger jordens grunnvoller, og som former menneskets ånd i ham.
27På den dagen skal hans byrde tas av fra dine skuldre og hans åk av din nakke, og åket skal ødelegges på grunn av salvingen.
8For det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte hans åk fra din nakke og sprenge dine bånd, og fremmede skal ikke mer tjene ham.
10Svar dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden angår fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er der.
8Men dere har veket bort fra veien; dere har fått mange til å snuble i loven; dere har fordervet Levis pakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
3Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke bruke dette ordtaket mer i Israel.
13For nå vil jeg bryte hans åk fra deg og sprenge dine bånd i stykker.
14Herren har gitt en befaling om deg: at din slekt ikke lenger skal bli sådd; fra ditt gudshus vil jeg utrydde de utskårne og støpte bilder: Jeg vil gjøre din grav, for du er skammelig.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ikke hør på ordene fra de profetene som profeterer for dere. De gjør dere forfengelige; de taler av sitt eget hjerte og ikke av Herrens munn.
17De sier fortsatt til dem som forakter meg: Herren har sagt, dere skal ha fred; og de sier til enhver som vandrer etter sitt eget hjertes innfall: Ingen ulykke skal komme over dere.
16Herrens ord kom til meg og sa:
6Profeter ikke, sier de til dem som profeterer: de skal ikke profetere for dem, for at de ikke skal bli vanæret.
16Så hør nå Herrens ord: Du sier, profeter ikke mot Israel, og tal ikke mot Isaks hus.
24Og det skal skje, hvis dere nøye lytter til meg, sier Herren, å ikke føre noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men hellige sabbatsdagen, uten å gjøre noe arbeid på den,
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, eller hva er vår synd som vi har begått mot Herren vår Gud?
19Og vil dere vanære meg blant mitt folk for en håndfull bygg og for brødstykker, for å drepe sjeler som ikke skulle dø, og gi liv til sjeler som ikke skulle leve, ved deres løgn til mitt folk som hører deres løgner?
25På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal naglen som er festet på et sikkert sted bli fjernet, hogget ned og falle; og byrden som var på den skal kuttes av, for Herren har talt det.
14Og i mine ører ble det åpenbart av Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, denne synden skal ikke renses fra dere før dere dør, sier Herren, hærskarenes Gud.
3Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet være den som ikke lytter til ordene i denne pakten,
12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere forakter dette ordet, og stoler på undertrykkelse og forvrengning, og holder fast ved det:
17Derfor sier Herren: Dere har ikke lyttet til meg, ved å proklamere frihet for hver mann til sin bror og hver mann til sin neste. Se, jeg proklamerer en frihet for dere, sier Herren, til sverdet, til pest og til hungersnød; og jeg vil gjøre dere til et skue for alle jordens riker.
20Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda, si:
7Har dere ikke sett et fåfengt syn, og har dere ikke talt en løgnaktig spådom når dere sier: 'Herren sier', skjønt jeg ikke har talt?
29Hvorfor vil dere føre sak med meg? Dere har alle overtrådt mot meg, sier Herren.
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier til deg: 'Du land som fortærer mennesker og har gjort dine nasjoner barnløse,'
14derfor skal du ikke mer fortære mennesker, heller ikke gjøre dine nasjoner barnløse mer, sier Herren Gud.
23Derfor skal dere ikke lenger se tomhet eller drive med spådommer: for jeg vil frigjøre mitt folk fra deres hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.
4For de binder tunge byrder som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskers skuldre, men selv vil de ikke røre dem med en finger.
3Derfor sier Herren: Se, mot denne slekt planlegger jeg en ulykke, som dere ikke skal kunne fri dere fra; dere skal heller ikke kunne gå med stolthet, for denne tiden er ond.
4På den dagen skal man sette opp en klagesang mot dere og sørge med bitter sorg, og si: Vi er fullstendig ruinert: Han har forandret min folks arv: Hvordan har han fjernet den fra meg! Han har delt våre marker til andre.
16Og det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, de skal ikke mer si: Herrens paktark; det skal ikke engang komme til sinnet, de skal ikke huske det; de skal ikke besøke det; det skal ikke gjøres mer.
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,
28Derfor, si til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal drøye lenger, men det ordet jeg har talt, det skal bli oppfylt, sier Herren Gud.
26Til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, dette skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, hærskarenes Gud:
22Kast din byrde på Herren, og Han skal bære deg: Han vil aldri tillate at den rettferdige vakler.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk over hvordan dere lever.