Johannes 13:11
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som ville forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: 'Ikke alle av dere er rene.'
For han visste hvem som skulle forråde ham, og derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som ville forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Ikke alle er rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Ikke alle er rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: "Dere er ikke alle rene."
For He knew who was going to betray Him, and that is why He said, 'Not all of you are clean.'
Han visste nemlig hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: 'Dere er ikke alle rene.'
— Thi han kjendte den, som ham forraadte; derfor sagde han: I ere ikke alle rene. —
For he knew who would betray him; therefore he said, You are not all clean.
For he knew who should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: "Dere er ikke alle rene."
For han visste hvem som skulle forråde ham, og derfor sa han: 'Dere er ikke alle rene.'
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
(Han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.)
For he knewe his betrayer. Therfore sayde he: ye are not all clene.
For he knewe his betrayer, therfore sayde he: ye are not all cleane.
For hee knewe who should betray him: therefore sayd he, Ye are not all cleane.
For he knewe who it was that should betray hym. Therfore sayde he: ye are not all cleane.
For he knew who should betray him; therefore said he, ‹Ye are not all clean.›
For he knew him who would betray him, therefore he said, "You are not all clean."
for he knew him who is delivering him up; because of this he said, `Ye are not all clean.'
For he knew him that should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
For he knew him that should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
(He had knowledge who was false to him; that is why he said, You are not all clean.)
For he knew him who would betray him, therefore he said, "You are not all clean."
(For Jesus knew the one who was going to betray him. For this reason he said,“Not every one of you is clean.”)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Før påskefeiringen, da Jesus visste at hans time var kommet hvor han skulle dra ut av denne verden til Faderen, elsket han sine egne som var i verden, og han elsket dem til det siste.
2Etter måltidet, da djevelen allerede hadde satt i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, å forråde ham;
3og Jesus visste at Faderen hadde gitt alle ting i hans hender, og at han var kommet fra Gud og skulle gå til Gud;
4sto han opp fra måltidet, la fra seg kledningen, tok et håndkle og bandt det omkring seg.
5Deretter helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørket dem med håndkleet han hadde rundt seg.
6Han kom da til Simon Peter, og Peter sa til ham: Herre, vasker du mine føtter?
7Jesus svarte: Det jeg gjør nå, forstår du ikke, men du skal forstå det senere.
8Peter sa til ham: Du skal aldri vaske mine føtter. Jesus svarte: Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg.
9Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare føttene, men også hendene og hodet.
10Jesus sa til ham: Den som er vasket, trenger bare å vaske føttene, for han er ren overalt. Og dere er rene, men ikke alle.
12Etter at han hadde vasket føttene deres, tok han på seg kledningen igjen og satte seg ned. Han sa til dem: Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
13Dere kaller meg Mester og Herre, og med rette, for det er jeg.
14Hvis jeg da, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, burde også dere vaske hverandres føtter.
15For jeg har gitt dere et eksempel, sånn at dere skal gjøre som jeg har gjort for dere.
17Hvis dere vet dette, er dere salige dersom dere gjør det.
18Jeg taler ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har valgt. Men skriften skal oppfylles: Den som spiser brød med meg, løftet hælen mot meg.
19Fra nå av sier jeg det til dere, før det skjer, slik at når det skjer, skal dere tro at jeg er den.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han urolig i sin ånd og vitnet: Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.
22Disiplene så på hverandre, i tvil om hvem han snakket om.
64Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde og hvem som skulle forråde ham.
25Han lå opp til Jesus og sa: Herre, hvem er det?
26Jesus svarte: Det er han som jeg gir bitematen til når jeg har dyppet den. Og da han hadde dyppet bitematen, ga han den til Judas Iskariot, Simons sønn.
27Da bitematen var gitt, gikk Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: Det du gjør, gjør det snart.
28Ingen ved bordet forstod hvorfor han sa dette til ham.
29For noen av dem tenkte at siden Judas hadde pengeskrinet, hadde Jesus sagt til ham å kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
18Mens de satt og spiste, sa Jesus, Sannelig, jeg sier dere, en av dere som spiser med meg, kommer til å forråde meg.
19Da begynte de å bli bedrøvet og å si til ham en etter en, Er det jeg? Og en annen sa, Er det jeg?
20Han svarte dem, Det er en av de tolv, han som dypper sammen med meg i skålen.
21For Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for den mannen om han aldri hadde blitt født.
21Mens de satt og spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere, en av dere skal forråde meg.
22De ble dypt bedrøvet og begynte hver og en å spørre ham: Herre, er det meg?
23Han svarte: Den som dypper hånden sin med meg i skålen, han skal forråde meg.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde ham:
70Jesus svarte dem: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og én av dere er en djevel.»
71Han talte om Judas Iskariot, Simons sønn, for han var den som skulle forråde ham, en av de tolv.
44Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt, Den jeg kysser, det er han. Grip ham, og før ham bort med forsiktighet.
24Men Jesus betrodde seg ikke til dem, for han visste hva alle mennesker er laget av,
25og han trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket, for han visste hva som bor i mennesket.
3Nå er dere rene på grunn av ordet jeg har talt til dere.
25Da svarte Judas, som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det jeg? Han sa til ham: Du har sagt det.
21Men se, hånden til han som forråder meg, er med meg ved bordet.
22For Menneskesønnen går den vei som er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!
23Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
10Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham.
11Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte etter en anledning til å forråde ham.
4Jesus, som visste alt som skulle hende med ham, trådte fram og sa til dem: Hvem leter dere etter?
42Reis dere, la oss gå; se, han som forråder meg, er nær.
25Rettferdige Far, verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg, og disse har kjent at du har sendt meg.
55Dere har ikke kjent ham, men jeg kjenner ham. Om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være en løgner som dere, men jeg kjenner ham og holder hans ord.
39Da fariseeren som hadde invitert ham, så det, sa han til seg selv: Hvis denne mannen var en profet, ville han ha visst hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synderinne.