Johannes 13:22
Disiplene så på hverandre, i tvil om hvem han snakket om.
Disiplene så på hverandre, i tvil om hvem han snakket om.
Da så disiplene på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han mente.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Da så disiplene på hverandre, og var forvirret om hvem han mente.
Disiplene så på hverandre, forvirret over hvem han talte om.
Da så disiplene på hverandre, uviss på hvem han mente.
Disiplene så på hverandre og visste ikke hvem han snakket om.
Disiplene så da på hverandre, tvilende om hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre, undrende over hvem han mente.
Da så disiplene på hverandre og var rådville om hvem han talte om.
Da så disiplene på hverandre og var rådville om hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre og var i villrede om hvem han talte om.
The disciples looked at one another, uncertain about whom He was speaking.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han snakket om.
Da saae Disciplene paa hverandre og tvivlede, om hvilken han talede.
Then the disciples looked at one another, uncertain of whom he spoke.
Then the disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
Disiplene så på hverandre, forvirret over hvem han talte om.
Disiplene så da på hverandre og undret hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre og var usikre på hvem han snakket om.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han mente.
And then the disciples loked one on another doutinge of who he spake.
Then the disciples loked one vpon another, & were in doute, of whom he spake.
Then the disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
Then the disciples loked one on another, doubtyng of whom he spake.
Then the disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
The disciples looked at one another, perplexed about whom he spoke.
the disciples were looking, therefore, one at another, doubting concerning whom he speaketh.
The disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
The disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
Then the eyes of the disciples were turned on one another, in doubt as to whom he had in mind.
The disciples looked at one another, perplexed about whom he spoke.
The disciples began to look at one another, worried and perplexed to know which of them he was talking about.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han urolig i sin ånd og vitnet: Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.
23En av disiplene, som Jesus elsket, lente seg mot Jesu bryst.
24Simon Peter gjorde tegn til ham for å spørre hvem det var han snakket om.
25Han lå opp til Jesus og sa: Herre, hvem er det?
26Jesus svarte: Det er han som jeg gir bitematen til når jeg har dyppet den. Og da han hadde dyppet bitematen, ga han den til Judas Iskariot, Simons sønn.
21Men se, hånden til han som forråder meg, er med meg ved bordet.
22For Menneskesønnen går den vei som er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!
23Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
17Da det ble kveld, kom han dit med de tolv.
18Mens de satt og spiste, sa Jesus, Sannelig, jeg sier dere, en av dere som spiser med meg, kommer til å forråde meg.
19Da begynte de å bli bedrøvet og å si til ham en etter en, Er det jeg? Og en annen sa, Er det jeg?
20Han svarte dem, Det er en av de tolv, han som dypper sammen med meg i skålen.
21For Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for den mannen om han aldri hadde blitt født.
20Peter vendte seg og så den disippelen som Jesus elsket, følge etter, han som hadde lent seg mot Jesu bryst under måltidet og sa: "Herre, hvem er det som forråder deg?"
21Peter, da han så ham, sier til Jesus: "Herre, hva skal det bli med denne mannen?"
28Ingen ved bordet forstod hvorfor han sa dette til ham.
29For noen av dem tenkte at siden Judas hadde pengeskrinet, hadde Jesus sagt til ham å kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
21Mens de satt og spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere, en av dere skal forråde meg.
22De ble dypt bedrøvet og begynte hver og en å spørre ham: Herre, er det meg?
23Han svarte: Den som dypper hånden sin med meg i skålen, han skal forråde meg.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde ham:
47Mens han ennå talte, kom det en flokk, og lederen var Judas, en av de tolv. Han nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
49De som sto rundt ham, så hva som skulle skje, og de spurte: Herre, skal vi slå til med sverdet?
17Da sa noen av disiplene hans til hverandre: Hva mener han med å si til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke, og om en liten stund til skal dere se meg; og: Jeg går til Faderen?
18De sa: Hva mener han med det han sier: Om en liten stund? Vi forstår ikke hva han snakker om.
19Jesus visste at de ønsket å spørre ham, så han sa til dem: Undrer dere dere over at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke, og om en liten stund til skal dere se meg?
18Jeg taler ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har valgt. Men skriften skal oppfylles: Den som spiser brød med meg, løftet hælen mot meg.
71Han talte om Judas Iskariot, Simons sønn, for han var den som skulle forråde ham, en av de tolv.
25Da svarte Judas, som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det jeg? Han sa til ham: Du har sagt det.
64Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde og hvem som skulle forråde ham.
13Da forsto disiplene at han talte til dem om Johannes Døperen.
44Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt, Den jeg kysser, det er han. Grip ham, og før ham bort med forsiktighet.
1Før påskefeiringen, da Jesus visste at hans time var kommet hvor han skulle dra ut av denne verden til Faderen, elsket han sine egne som var i verden, og han elsket dem til det siste.
2Etter måltidet, da djevelen allerede hadde satt i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, å forråde ham;
2Sammen var Simon Peter, Tomas som ble kalt Didymus, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus' sønner og to andre av disiplene hans.
35Av dette skal alle mennesker vite at dere er mine disipler, hvis dere har kjærlighet til hverandre.
33Disiplene sa da til hverandre: Har noen brakt ham mat?
17Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
11For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
12Etter at han hadde vasket føttene deres, tok han på seg kledningen igjen og satte seg ned. Han sa til dem: Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
45Så kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
22Judas – ikke Iskariot – sier til ham: Herre, hvordan kan det ha seg at du vil åpenbare deg for oss, men ikke for verden?
42Reis dere, la oss gå; se, han som forråder meg, er nær.
29Hans disipler sa: Nå snakker du rett ut og uten lignelser.
18Og Johannes' disipler fortalte ham om alle disse tingene.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker fra yppersteprestene og folkets eldste.
48Forråderen hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det; ta ham.
61Da vendte Herren seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord til ham: Før hanen galer i dag, har du nektet tre ganger at du kjenner meg.
12Og de var alle forundret og i tvil, og sa til hverandre: Hva kan dette bety?