Josva 7:10
Og Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
Og Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
Da sa HERREN til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?»
Herren sa til Josva: 'Stå opp! Hvorfor ligger du på ditt ansikt slik?'
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du på ditt ansikt?
Og Herren sa til Josva: "Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet ditt?"
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du på ansiktet ditt?
Da sa Herren til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du falt på ansiktet ditt?
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet ned?»
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Herren sa til Josva: "Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
The Lord said to Joshua, "Stand up! Why are you down on your face?
Herren sa til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
Da sagde Herren til Josva: Staa du op; hvorfor faldt du paa dit Ansigt?
And the LORD said to Joshua, Get up; why are you lying thus upon your face?
And the LORD said unto Joshua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Herren sa til Josva: Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet?
Herren svarte Josva: 'Reis deg! Hvorfor ligger du på ansiktet?
Herren sa til Josva: Reis deg opp; hvorfor har du falt på ditt ansikt?
Da sa Herren til Josva: Reis deg; hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
Then sayde the LORDE vnto Iosua: Stode vp, why lyest thou so vpon thy face?
And the Lord said vnto Ioshua, Get thee vp: wherefore lyest thou thus vpon thy face?
And the Lorde sayde vnto Iosuah: Get thee vp, wherfore liest thou thus vpon thy face?
¶ And the LORD said unto Joshua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Yahweh said to Joshua, Get you up; why are you thus fallen on your face?
And Jehovah saith unto Joshua, `Rise for thee, why `is' this? -- thou `art' falling on thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
Then the Lord said to Joshua, Get up; what are you doing with your face to the earth?
Yahweh said to Joshua, "Get up! Why are you fallen on your face like that?
The LORD responded to Joshua,“Get up! Why are you lying there face down?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da rev Josva klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde jord på hodene sine.
7Og Josva sa: Å, Herre Gud, hvorfor har du ført dette folket over Jordan, for å overgi oss i amorittenes hender til å bli ødelagt? Om vi bare hadde blitt tilfredse og blitt på den andre siden av Jordan!
8Å Herre, hva skal jeg si nå når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
9For kanaaneerne og alle landets innbyggere vil høre det, omringe oss og utslette navnet vårt fra jorden. Hva vil du gjøre for ditt store navn?
15Og Herren talte til Josva og sa:
13Og det skjedde da Josva var ved Jeriko, at han løftet blikket og så en mann stå overfor ham med et trukket sverd i hånden; og Josva gikk bort til ham og sa: Er du for oss eller for våre fiender?
14Og han svarte: Nei, men som høvding for Herrens hær er jeg nå kommet. Da falt Josva med ansiktet til jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
15Og høvdingen for Herrens hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på er hellig. Og Josva gjorde så.
19Og Josva sa til Akar: Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn for ham. Fortell meg hva du har gjort. Ikke skjul det for meg.
20Akar svarte Josva: Sannelig, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud, og dette har jeg gjort:
7Og Herren sa til ham: I dag vil jeg begynne å opphøye deg i hele Israels syn, så de skal vite at slik som jeg var med Moses, vil jeg også være med deg.
8Du skal gi prestene som bærer Herrens paktkiste beskjed og si: Når dere kommer til vannkanten i Jordan, skal dere stanse der i Jordan.
9Og han sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.
1Herren talte også til Joshua og sa:
3Nå var Josva kledd i skitne klær mens han stod foran engelen.
3Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
9Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig; vær ikke redd eller motløs, for Herren din Gud er med deg hvor du enn går.
10Da befalte Josva folkets offiserer og sa,
1Da det skjedde, da hele folket hadde gått over Jordan, talte Herren til Josva og sa:
12Så sto Josva tidlig opp om morgenen, og prestene tok opp Herrens ark.
1Og Herren sa til Joshua: Frykt ikke og bli ikke motløs. Ta med deg alle krigerne og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, folket, byen og landet i din hånd.
25Og Josva sa til dem: Frykt ikke og bli ikke motløse. Vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.
6Og Herrens engel talte til Josva og sa:
10Joshua sto tidlig opp om morgenen, samlet folket og dro opp, han og Israels eldste foran folket til Ai.
7Så drog Josva opp fra Gilgal, han og hele folket av krigere med ham, og alle de mektige krigerne.
8Og Herren sa til Josva: Frykt dem ikke, for Jeg har overgitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå imot deg.
9Josva kom derfor over dem plutselig, etter å ha gått opp fra Gilgal hele natten.
1Tidlig om morgenen brøt de opp fra Shittim og kom til Jordan, han og alle Israels barn, og de slo leir der før de krysset over.
1Etter Moses, Herrens tjeners død, skjedde det at Herren talte til Josva, Nuns sønn, og Moses' tjener, og sa,
2Min tjener Moses er død; stå nå opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til det landet som jeg gir dem, til Israels barn.
7Så kalte Moses på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi dem det til arv.
17Derfor befalte Josva prestene og sa: «Kom opp av Jordan.»
12Da talte Josva til Herren den dagen Herren overga amorittene foran Israels barn, og han sa i Israels nærvær: Sol, stå stille over Gibeon, og du, måne, i Ajalons dal.
1Etter Josvas død skjedde det at Israels barn spurte Herren: «Hvem skal gå opp først for oss mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?»
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele forsamlingen av Israels folk.
1Nå var Joshua gammel og langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt opp i årene, og det gjenstår enda mye land å innta.
9Og Herren sa til Josva: I dag har jeg rullet bort vanæren fra Egypt fra dere. Derfor kalles stedet Gilgal den dag i dag.
27Gå opp på toppen av Pisga, rett blikket vestover, nordover, sørover og østover, og se det med dine egne øyne, for du skal ikke gå over Jordan.
28Men gi befaling til Josva, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal gi dem det landet til arv som du ser.
13Så sto Moses opp med sin tjener Josva, og Moses gikk opp på Guds fjell.
22Josva kalte dem til seg og talte til dem og sa: «Hvorfor har dere lurt oss og sagt: Vi er meget langt fra dere, når dere bor midt iblant oss?
11Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket slik at de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
14Herren sa til Moses: «Dine dager nærmer seg slutten, du vil snart dø. Kall på Josva og still dere frem for meg i møteteltet, så jeg kan gi ham et oppdrag.» Moses og Josva gikk så og stilte seg i møteteltet.
7Så kom Josva og hele krigsfolket med ham over dem ved vannene i Merom plutselig, og de angrep dem.