Josva 18:3
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til israelittene: Hvor lenge vil dere somle med å gå og ta landet i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere være trege med å gå for å ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere vente med å ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels folk: «Hvor lenge skal dere vente med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å innta det landet som HERRENS Gud, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å innta det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Joshua said to the Israelites, "How long will you delay entering to take possession of the land that the LORD, the God of your ancestors, has given you?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente før dere går inn og tar i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sagde til Israels Børn: Hvorlænge ere I (saa) efterladne at komme til at eie Landet, som Herren, Eders Fædres Gud, haver givet eder?
And Joshua said to the children of Israel, How long will you delay to go and possess the land which the LORD God of your fathers has given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvorfor er dere så trege til å dra inn og ta deres arv i landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Iosua sayde vnto the children of Israel: How longe are ye so slowe, to go and coquere the londe, which the LORDE God of youre fathers hath geuen you?
Therefore Ioshua said vnto the children of Israel, Howe long are ye so slacke to enter and possesse the land which the Lord God of your fathers hath giuen you?
And Iosuah sayde vnto the children of Israel: Howe long are ye so slacke to come and possesse the lande whiche the Lord God of your fathers hath geuen you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long [are] ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Joshua said to the children of Israel, How long are you slack to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
and Joshua saith unto the sons of Israel, `Till when are ye remiss to go in to possess the land which He hath given to you, Jehovah, God of your fathers?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
Then Joshua said to the children of Israel, Why are you so slow to go in and take up your heritage in the land which the Lord, the God of your fathers, has given you?
Joshua said to the children of Israel, "How long will you neglect to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
So Joshua said to the Israelites:“How long do you intend to put off occupying the land the LORD God of your ancestors has given you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå var Joshua gammel og langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt opp i årene, og det gjenstår enda mye land å innta.
8Se, jeg har gitt dere landet: Gå inn og ta det i eie, det landet som Herren med ed lovet å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere.
9De svarte: Reis opp, så vi kan gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Er dere fortsatt? Vær ikke trege med å dra, gå inn og ta landet i besittelse.
21Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik Herren dine fedres Gud har sagt til deg; frykt ikke og bli ikke motløs.
2Det var fortsatt syv stammer blant Israels barn som ennå ikke hadde mottatt sin arv.
15til Herren gir deres brødre hvile, som han har gitt dere, og de også har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem: Da skal dere vende tilbake til det landområde dere eier, og nyte det, det landet Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan mot øst.
18Og jeg befalte dere på den tiden og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom; dere skal dra over, væpnet, foran deres brødre, Israels barn, alle som er egnet til krigen.
10Da befalte Josva folkets offiserer og sa,
11Gå gjennom leiren og befal folket og si: Gjør i stand forsyninger; for om tre dager skal dere gå over denne Jordan for å innta det landet som Herren deres Gud gir dere til å eie.
12Til Rubenittene og Gadittene, og til halvdelen av Manasses stamme, talte Josva og sa,
13Husk det ord Moses, Herrens tjener, befalte dere, da han sa: Herren deres Gud har gitt dere hvile, og gitt dere dette landet.
38Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å ta det i eie.
39Dessuten skal deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn, som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
31For dere skal gå over Jordan for å komme inn og ta landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo der.
7Så kalte Moses på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi dem det til arv.
7Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem?
23Så tok Josva hele landet, i samsvar med alt Herren hadde sagt til Moses; og Josva ga det som arv til Israel etter deres inndelinger i stammer. Og landet fikk ro fra krig.
3Herren din Gud vil gå foran deg, og Han vil utslette disse nasjonene for deg, så du kan innta deres land. Josva skal gå foran deg, slik som Herren har sagt.
28Men gi befaling til Josva, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal gi dem det landet til arv som du ser.
9Og han sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.
4Velg ut tre menn fra hver stamme, så skal jeg sende dem ut. De skal reise gjennom landet, beskrive det etter deres arv, og komme tilbake til meg.
20til Herren har gitt deres brødre ro, som han har gitt dere, og til de også tar det landet i eie som Herren deres Gud har gitt dem på den andre siden av Jordan. Deretter kan dere vende tilbake, hver til sin eiendom, som jeg har gitt dere.
21Og jeg befalte Josva på den tiden og sa: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle kongedømmene hvor du går.
6Da Josva lot folket gå, dro Israels barn hver mann til sin arv for å ta landet i eie.
53Og dere skal fordrive innbyggerne i landet og bo der, for jeg har gitt dere landet så dere kan ta det i eie.
1Dette er områdene som Israels barn mottok som arv i Kanaans land, som presten Eleasar og Josva, Nuns sønn, og lederne for fedrehusene til Israels stammer fordelte til dem.
6Vær sterk og modig, for du skal dele dette landet til folket som arv, det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.
2Min tjener Moses er død; stå nå opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til det landet som jeg gir dem, til Israels barn.
3Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, som jeg lovet Moses.
4Og nå har Herren deres Gud gitt deres brødre ro, slik han lovet dem. Derfor skal dere nå vende tilbake til teltene deres og til landet dere har fått til eie, som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.
11Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket slik at de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
24Så gikk barna inn og tok landet i eie, og du underla dem dem som bodde i landet, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, både deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
9For dere har ennå ikke kommet til hvilen og til den arven som Herren deres Gud gir dere.
6For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til alle folkene, stridsmennene som kom ut av Egypt, var utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet, som Herren hadde sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
22og landet er blitt underlagt Herrens makt: da skal dere etterpå vende tilbake og være skyldfri for Herren og for Israel; og dette landet skal bli deres eiendom for Herren.
23Han ga Josva, Nuns sønn, et oppdrag og sa: «Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.»
1Det skjedde etter lang tid, da HERREN hadde gitt Israel fred fra alle deres fiender rundt dem, at han ble gammel og svekket av alder.
23Så nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene for sitt folk Israel, og skulle du ta det i besittelse?
8Derfor skal dere holde alle budene jeg pålegger dere i dag, for at dere skal være sterke og gå inn og ta det landet i eie som dere skal erobre;
9og for at dere skal leve lenge i det landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
43Og Herren ga Israel hele det landet som han hadde sverget å gi deres fedre; og de tok det i eie og bosatte seg der.
8Mennene gjorde seg klare og dro av gårde. Josva befalte de mennene som gikk for å beskrive landet, og sa: Gå og vandre gjennom landet, beskriv det, og kom tilbake til meg, så jeg kan trekke lodd for dere her i Shilo, for Herrens åsyn.
51Si til Israels barn og si til dem: Når dere har gått over Jordan til Kanaans land,
5Ikke for din rettferdighets skyld eller ditt hjertes oppriktighet får du innta deres land, men på grunn av nasjonenes ondskap driver Herren din Gud dem ut foran deg, for å oppfylle det løftet Herren ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
10Og Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?