5 Mosebok 31:7
Så kalte Moses på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi dem det til arv.
Så kalte Moses på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi dem det til arv.
Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
Moses kalte Josva til seg og sa til ham, så hele Israel hørte det: «Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket til landet som Herren sverget å gi fedrene deres, og du skal gi det til dem som arv.»
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig! Du skal lede dette folket inn i det landet som Herren sverget deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut som arv.'
Og Moses kalte Josva til seg og sa til ham i nærvær av hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi det til dem som arv.
Vær sterk og modig; for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har lovet å gi deres fedre, og du skal føre dem til å arve det.
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal dele det til arv blant dem.
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem, og du skal la dem få det til arv.'
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet Herren har sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
Moses kalte på Joshua og sa foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har sverget til deres fedre at gi dem, og du skal sørge for at de arver det.
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet Herren har sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem. Du skal føre dem til eiendommen.'
Then Moses summoned Joshua and said to him in the presence of all Israel: 'Be strong and courageous, for you will bring this people into the land that the LORD swore to their ancestors to give them, and you shall divide it among them as their inheritance.'
Moses tilkalte Josva og sa til ham for hele Israels øyne: «Vær sterk og modig, for du skal føre dette folk inn i det landet som Herren lovet deres fedre å gi dem. Du skal la dem arve det.
Og Mose kaldte ad Josva og sagde til ham for al Israels Øine: Vær frimodig og vær stærk, thi du, du skal indgaae med dette Folk i det Land, som Herren svoer deres Fædre at give dem; og du, du skal dele det til Arv imellem dem.
And Moses called to Joshua, and said to him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for you must go with this people to the land which the LORD has sworn to their fathers to give them; and you shall cause them to inherit it.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of a good courage: for thou must go with this people unto the land which the LORD hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
Moses kalte på Josva og sa til ham, foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi det til dem i arv.
Så kalte Moses på Josva og sa til ham i all Israels påsyn: "Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal overlate det til dem som arv.
Og Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal gå med dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi dem det som arv.
Da kalte Moses til seg Josva, og foran hele Israel sa han til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i det landet som Herren ved sin ed lovet deres fedre å gi dem; ved din hjelp skal de ta det i eie.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for thou shalt go with this people into the land which Jehovah hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
And Moses called vnto Iosua and sayed vnto him in the sighte of all Israel: Be stroge and bolde, for thou must goo with this people vnto the londe which the Lorde hath sworne vnto their fathers to geue them, and thou shalt geue it them to enheret.
And Moses called Iosua, and sayde vnto him before all Israel: Be stronge and bolde, for thou shalt brynge this people in to the londe, which the LORDE hath sworne vnto their fathers to geue them, and thou shalt parte it amonge them by lott.
And Moses called Ioshua, and said vnto him in the sight of all Israel, Be of a good courage and strong: for thou shalt go with this people vnto the lande which the Lorde hath sworne vnto their fathers, to giue them, and thou shalt giue it them to inherite.
And Moyses called vnto Iosuah, and sayd vnto him in the sight of all Israel: Be strong & of good courage, for thou must go with this people vnto the lande which the Lord hath sworne vnto their fathers to geue them, and thou shalt geue it them to inherite.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of a good courage: for thou must go with this people unto the land which the LORD hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
Moses called to Joshua, and said to him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for you shall go with this people into the land which Yahweh has sworn to their fathers to give them; and you shall cause them to inherit it.
And Moses calleth for Joshua, and saith unto him before the eyes of all Israel, `Be strong and courageous, for thou -- thou dost go in with this people unto the land which Jehovah hath sworn to their fathers to give to them, and thou -- thou dost cause them to inherit it;
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for thou shalt go with this people into the land which Jehovah hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for thou shalt go with this people into the land which Jehovah hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
Then Moses sent for Joshua, and before the eyes of all Israel said to him, Be strong and take heart: for you are to go with this people into the land which the Lord, by his oath to their fathers, has given them; by your help they will take it for their heritage.
Moses called to Joshua, and said to him in the sight of all Israel, "Be strong and courageous: for you shall go with this people into the land which Yahweh has sworn to their fathers to give them; and you shall cause them to inherit it.
Then Moses called out to Joshua in the presence of all Israel,“Be strong and courageous, for you will accompany these people to the land that the LORD promised to give their ancestors, and you will enable them to inherit it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Han ga Josva, Nuns sønn, et oppdrag og sa: «Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.»
5Ingen mann skal kunne motstå deg alle dine levedager: Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg: Jeg vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg.
6Vær sterk og modig, for du skal dele dette landet til folket som arv, det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.
7Vær kun sterk og meget modig, så du akter på å gjøre etter hele loven, som min tjener Moses befalte deg: Vik ikke fra den, verken til høyre eller til venstre, så du kan lykkes hvor du enn går.
28Men gi befaling til Josva, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal gi dem det landet til arv som du ser.
6Vær sterke og modige, frykt ikke, og vær ikke redde for dem, for Herren din Gud går med deg. Han skal ikke svikte deg eller forlate deg.
38Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å ta det i eie.
9Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig; vær ikke redd eller motløs, for Herren din Gud er med deg hvor du enn går.
10Da befalte Josva folkets offiserer og sa,
11Gå gjennom leiren og befal folket og si: Gjør i stand forsyninger; for om tre dager skal dere gå over denne Jordan for å innta det landet som Herren deres Gud gir dere til å eie.
8Herren selv går foran deg, Han vil være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Frykt ikke og bli ikke motløs.
14Herren sa til Moses: «Dine dager nærmer seg slutten, du vil snart dø. Kall på Josva og still dere frem for meg i møteteltet, så jeg kan gi ham et oppdrag.» Moses og Josva gikk så og stilte seg i møteteltet.
25Og Josva sa til dem: Frykt ikke og bli ikke motløse. Vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.
1Etter Moses, Herrens tjeners død, skjedde det at Herren talte til Josva, Nuns sønn, og Moses' tjener, og sa,
2Min tjener Moses er død; stå nå opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til det landet som jeg gir dem, til Israels barn.
3Herren din Gud vil gå foran deg, og Han vil utslette disse nasjonene for deg, så du kan innta deres land. Josva skal gå foran deg, slik som Herren har sagt.
7Og Herren sa til ham: I dag vil jeg begynne å opphøye deg i hele Israels syn, så de skal vite at slik som jeg var med Moses, vil jeg også være med deg.
18Og Herren sa til Moses: Ta Josva, sønn av Nun, en mann som har ånden i seg, og legg din hånd på ham,
19og still ham framfor Eleasar, presten, og for hele menigheten og gi ham hans oppgave i deres nærvær.
21Og jeg befalte Josva på den tiden og sa: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle kongedømmene hvor du går.
13Husk det ord Moses, Herrens tjener, befalte dere, da han sa: Herren deres Gud har gitt dere hvile, og gitt dere dette landet.
13Da skal du lykkes, hvis du er nøye med å oppfylle lovene og dommene som Herren påla Moses om Israel: Vær sterk og ved godt mot; frykt ikke, og bli ikke motløs.
15Og Herren talte til Josva og sa:
22Moses gjorde som Herren hadde befalt ham. Han tok Josva og stilte ham foran Eleasar, presten, og hele menigheten,
23og han la sine hender på ham og gav ham oppgaven, slik Herren hadde befalt ved Moses.
21Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik Herren dine fedres Gud har sagt til deg; frykt ikke og bli ikke motløs.
8Derfor skal dere holde alle budene jeg pålegger dere i dag, for at dere skal være sterke og gå inn og ta det landet i eie som dere skal erobre;
9Josva, Nuns sønn, var fylt av visdoms ånd, for Moses hadde lagt sine hender på ham. Israels barn lyttet til ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
1Nå var Joshua gammel og langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt opp i årene, og det gjenstår enda mye land å innta.
8Se, jeg har gitt dere landet: Gå inn og ta det i eie, det landet som Herren med ed lovet å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere.
1Og Herren sa til Joshua: Frykt ikke og bli ikke motløs. Ta med deg alle krigerne og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, folket, byen og landet i din hånd.
20Og Moses sa til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere går væpnet framfor Herren til krig,
21og alle dere går væpnet over Jordan framfor Herren, inntil han har drevet ut sine fiender foran ham,
7Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem?
3Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
18Og jeg befalte dere på den tiden og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom; dere skal dra over, væpnet, foran deres brødre, Israels barn, alle som er egnet til krigen.
31For dere skal gå over Jordan for å komme inn og ta landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo der.
28Så ga Moses befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, sønn av Nun, og til lederne for Israels barns stammer:
8Og Herren sa til Josva: Frykt dem ikke, for Jeg har overgitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå imot deg.
11Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket slik at de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
9Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor dine føtter har gått, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt fullt og helt Herren min Gud.
1Herren talte også til Joshua og sa:
17Som vi hørte på Moses i alle ting, så vil vi høre på deg: Bare Herren din Gud må være med deg, som han var med Moses.