Josva 14:9
Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor dine føtter har gått, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt fullt og helt Herren min Gud.
Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor dine føtter har gått, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt fullt og helt Herren min Gud.
Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, landet som din fot trådte på, skal være din og dine sønners arv til evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
På den dagen sverget Moses og sa: "Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine barns for evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet."
Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du fullt ut har fulgt Herren min Gud.
Og Moses svor den dagen og sa: "Sannelig, landet du har gått på med føttene, skal bli din arv og din families arv for alltid, fordi du fullt og helt har fulgt Herren min Gud."
Den dagen svor Moses og sa: Landet du trådte på, skal bli din arv og dine barns evig, fordi du fullt ut fulgte Herren min Gud.
På den dagen sverget Moses og sa: 'Den jord du har trådt på, skal bli din og dine barns arv for alltid, fordi du fulgte Herren min Gud helhjertet.'"
"Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor din fot har trådt, skal være din arv, og dine barns for evig, fordi du har fulgt helt og holdent Herren, min Gud."
Da sverget Moses den dagen og sa: 'Sannelig, landet der dine føtter har vandret, skal være din og dine barns arv for alltid, fordi du har fulgt Herren, min Gud, fullt ut.'
"Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor din fot har trådt, skal være din arv, og dine barns for evig, fordi du har fulgt helt og holdent Herren, min Gud."
Og Moses sverget den dagen og sa: 'Det land som din fot har trådt på, skal være din arv og dine barns for all tid, fordi du har fullt ut fulgt Herren min Gud.'
'On that day, Moses swore to me: “The land on which your foot has walked will be your inheritance and that of your descendants forever because you have followed the LORD my God fully.”'
Moses sverget den dagen og sa: 'Sannelig, landet der du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du helhjertet fulgte Herren min Gud.'
Da svoer Mose paa den samme Dag og sagde: Det Land, som din Fod traadte paa, skal blive dig til Arv og dine Børn evindeligen, fordi du fuldkommeligen efterfulgte Herren min Gud.
And Moses swore on that day, saying, Surely the land where your feet have trodden shall be your inheritance, and your children's forever, because you have wholly followed the LORD my God.
And Moses sware on that day, saying, Surely the land whereon thy feet have trodden shall be thine inheritance, and thy children's for ever, because thou hast wholly followed the LORD my God.
Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet som din fot har tråkket på skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud fullt ut.
Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din arv og dine barns til evig tid, for du har fulgt fullt etter Herren, min Gud.
Og Moses sverget den dagen og sa: Absolutt, landet der din fot har trådd, skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
Den dagen sverget Moses en ed og sa: Sannelig, det landet hvor dine føtter har trådt, skal bli en arv for deg og dine barn for evig, fordi du har vært trofast mot Herren din Gud av hele ditt hjerte.
Then sware Moses vnto me the same daye, and sayde: The londe whervpon thou hast troden with thy fote, shalbe thine enheritaunce and thy childrens for euer, because thou hast folowed the LORDE my God vnto the vttemost.
Wherefore Moses sware the same day, saying, Certainely the land whereon thy feete haue troden, shalbe thine inheritance, & thy childrens for euer, because thou hast followed constantly the Lord my God.
And Moyses sware the same day, saying: The lande wheron thy feete haue troden, shalbe thyne inheritaunce and thy childrens for euer, because thou hast folowed the Lorde my God.
And Moses sware on that day, saying, Surely the land whereon thy feet have trodden shall be thine inheritance, and thy children's for ever, because thou hast wholly followed the LORD my God.
Moses swore on that day, saying, Surely the land whereon your foot has trodden shall be an inheritance to you and to your children forever, because you have wholly followed Yahweh my God.
and Moses sweareth in that day, saying, If not -- the land on which thy foot hath trodden, to thee it is for inheritance, and to thy sons -- to the age, for thou hast been fully after Jehovah my God.
And Moses sware on that day, saying, Surely the land whereon thy foot hath trodden shall be an inheritance to thee and to thy children for ever, because thou hast wholly followed Jehovah my God.
And Moses sware on that day, saying, Surely the land whereon thy foot hath trodden shall be an inheritance to thee and to thy children for ever, because thou hast wholly followed Jehovah my God.
And on that day Moses took an oath, saying, Truly the land where your feet have been placed will become a heritage for you and your children for ever, because you have been true to the Lord your God with all your heart.
Moses swore on that day, saying, 'Surely the land where you walked shall be an inheritance to you and to your children forever, because you have wholly followed Yahweh my God.'
That day Moses made this solemn promise:‘Surely the land on which you walked will belong to you and your descendants permanently, for you remained loyal to the LORD your God.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa:
35Sannelig, ingen av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og han skal få det landet som han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.
2Min tjener Moses er død; stå nå opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til det landet som jeg gir dem, til Israels barn.
3Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, som jeg lovet Moses.
8Likevel fikk mine brødre som dro opp med meg folkets hjerte til å smelte; men jeg fulgte fullt og helt Herren min Gud.
10Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene siden Herren talte dette til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er åttifem år gammel i dag.
4Og Herren sa til ham: Dette er landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa at jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine øyne, men du skal ikke gå over dit.
8Derfor skal dere holde alle budene jeg pålegger dere i dag, for at dere skal være sterke og gå inn og ta det landet i eie som dere skal erobre;
9og for at dere skal leve lenge i det landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
11Ingen menn som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fullt ut fulgte meg.
12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren fullt ut.
23Han ga Josva, Nuns sønn, et oppdrag og sa: «Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.»
8Se, jeg har gitt dere landet: Gå inn og ta det i eie, det landet som Herren med ed lovet å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere.
7Så kalte Moses på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi dem det til arv.
6Vær sterk og modig, for du skal dele dette landet til folket som arv, det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.
30Dere skal ikke komme inn i det landet som jeg med ed lovde å gi dere, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
21Videre ble Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.
22Så jeg må dø her i dette landet, jeg får ikke gå over Jordan, men dere skal gå over og ta i eie det gode landet.
24Hvert sted hvor deres fot trår, skal bli deres: fra ørkenen til Libanon, fra elven, elven Eufrat, helt til havets yttergrense, skal være deres land.
13Moses befalte Israels barn og sa: Dette er landet dere skal fordele ved loddtrekning, som Herren har befalt å gi til de ni stammene og den halve stammen.
11Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket slik at de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
14Derfor ble Hebron arven til Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, til denne dag, fordi han fullt og helt fulgte Herren, Israels Gud.
39Moses fortalte alt dette til Israels barn, og folket sørget sterkt.
6For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til alle folkene, stridsmennene som kom ut av Egypt, var utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet, som Herren hadde sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
49Gå opp til denne Abarim-fjellet, til Nebo-fjellet, som ligger i Moabs land, overfor Jeriko; og se landet Kanaan, som jeg gir Israels barn som en eiendom.
1Og Herren sa til Moses: Dra opp herfra, du og folket som du førte ut av Egypt, til det landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Til din ætt vil jeg gi det.
15til Herren gir deres brødre hvile, som han har gitt dere, og de også har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem: Da skal dere vende tilbake til det landområde dere eier, og nyte det, det landet Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan mot øst.
12Og Herren sa til Moses: Gå opp på Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt Israels barn.
23Så skal de ikke få se det landet som jeg med ed lovde deres fedre, verken noen av dem som har hånt meg, skal se det.
24Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og i fullt og helt fulgte meg, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og brakte vann ut av klippen for deres tørst, og lovet at de skulle gå inn og ta i eie landet du sverget å gi dem.
38Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å ta det i eie.
13Husk det ord Moses, Herrens tjener, befalte dere, da han sa: Herren deres Gud har gitt dere hvile, og gitt dere dette landet.
8Og jeg vil føre dere til det landet som jeg med ed lovet å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som en arv. Jeg er Herren.
21for at deres dager og dagen til barna deres i det landet som Herren sverget til deres fedre å gi dem, skal bli mange, slik som himlenes dager over jorden.
19Og Moses tok med seg Josefs ben; for han hadde strengt sverget til Israels barn og sagt: Gud vil sikkert besøke dere; og dere skal ta mine ben med dere herfra.
13'Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget til ved deg selv, og sa: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen, og dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal arve det for evig.'
40Du skal derfor følge hans lover og bud, som jeg befaler deg denne dag, så det kan gå deg vel og dine barn etter deg, og at du kan leve lenge i det landet som Herren din Gud gir deg, for evig.
20så du kan elske Herren din Gud, høre hans røst og holde fast ved ham: for han er ditt liv og dine dagers lengde, så du kan bo i det landet som Herren sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem.
9For dere har ennå ikke kommet til hvilen og til den arven som Herren deres Gud gir dere.
56«Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel hvile, i henhold til alt han lovet. Det har ikke glippet ett ord av alle hans gode løfter, som han ga ved sin tjener Moses.
14Og se, i dag går jeg den veien som hele jorden går: Og dere vet i deres hjerter og sjeler, at ikke én ting har feilet av alle de gode ting HERREN deres Gud talte om dere; alle er gått i oppfyllelse for dere, og ikke én ting har feilet.
5Som Herren befalte Moses, gjorde Israels barn, og de delte landet.
11Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som deres arvelodd.
14Dere skal arve det, en like mye som den andre, angående det som jeg sverget med løftet hånd å gi deres fedre. Dette landet skal bli deres arv.
16Herren talte til Moses og sa:
9Herren skal opprette deg som et hellig folk for seg selv, slik han har sverget til deg, hvis du holder Herren din Guds bud og vandrer på hans veier.