Dommernes bok 17:2
Han sa til sin mor: De elleve hundre skjeker sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet om, og nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: De elleve hundre skjeker sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet om, og nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og også snakket om så jeg hørte det — se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: «De elleve hundre sjeklene sølv som ble tatt fra deg – du uttalte en forbannelse og sa det også så jeg hørte det – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det.» Da sa moren hans: «Velsignet være min sønn for Herren.»
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet (og du sa det så jeg hørte det) – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: 'De tusen og hundre sølvmyntene som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og sa i mine ører, se, sølvmyntene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor svarte: 'Herren velsigne deg, min sønn!'
Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbannet og som du også talte om i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Og han sa til sin mor: De elleve hundre shekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og sa i mitt nærvær, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.
Han sa til moren sin: De elleve hundre sølvstykker som ble tatt fra deg, de som du forbannet og nevnte både høyt og tydelig i mine ører, se, det sølvet er hos meg, for det var jeg som tok det. Da sa moren hans: Velsignet være min sønn av Herren!
Han sa til sin mor: "De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og også sa i mine ører – se, jeg har pengene. Jeg tok dem." Da sa hans mor: "Velsignet være min sønn av Herren!"
Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: «De elleve hundre shekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbant og talte i mine ører, se – de er hos meg; jeg tok dem.» Moren svarte: «Velsignet være du av HERREN, min sønn.»
Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: De tusen og hundre sølvsiklene som ble tatt fra deg, som du forbannet, og som du sa i mine ører – se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet er min sønn av Herren.
He said to his mother, 'The eleven hundred pieces of silver that were taken from you, about which you uttered a curse and even spoke it in my hearing—look, the silver is with me; I took it.' And his mother said, 'May the LORD bless my son!'
Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og uttalte i mine ører, se, pengene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
Og han sagde til sin Moder: De tusinde og hundrede (Sekel) Sølv, som ere tagne fra dig, og om hvilke du bandede og talede endog for mine Øren, see, det Sølv er hos mig, jeg, jeg haver taget det; da sagde hans Moder: Velsignet være min Søn for Herren!
And he said to his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from you, about which you cursed, and spoke of also in my ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be you of the LORD, my son.
And he said unto his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be thou of the LORD, my son.
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, om dem du uttalte en forbannelse, og også sa det i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, og som du utbasunerte forbannelser over og fortalte meg om, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, og om hvilke du uttalte en forbannelse, og som jeg også hørte deg si, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
Han sa til sin mor: De tusen hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, og som du tok ed på og sa i mitt nærvær, jeg har gitt dette sølv til Herren for meg selv, for å lage et utskåret bilde og et støpt bilde: Se, jeg har sølvet, for jeg tok det. Nå vil jeg gi det tilbake til deg. Og hans mor sa: Måtte Herrens velsignelse være over min sønn.
And he said{H559} unto his mother,{H517} The eleven hundred{H505} [pieces] of silver{H3701} that were taken{H3947} from thee, about which thou didst utter a curse,{H422} and didst also speak{H559} it in mine ears,{H241} behold, the silver{H3701} is with me; I took{H3947} it. And his mother{H517} said,{H559} Blessed{H1288} be my son{H1121} of Jehovah.{H3068}
And he said{H559}{(H8799)} unto his mother{H517}, The eleven hundred{H505}{H3967} shekels of silver{H3701} that were taken{H3947}{(H8795)} from thee, about which thou cursedst{H422}{(H8804)}, and spakest{H559}{(H8804)} of also in mine ears{H241}, behold, the silver{H3701} is with me; I took{H3947}{(H8804)} it. And his mother{H517} said{H559}{(H8799)}, Blessed{H1288}{(H8803)} be thou of the LORD{H3068}, my son{H1121}.
which sayde vnto his mother: The thousande and hundreth syluerlinges which thou hast taken vnto the, & sworne, and spoken of before myne eares: beholde, ye same money is by me, I haue taken it vnto me. Then sayde his mother: The blessinge of the LORDE haue thou my sonne.
And he saide vnto his mother, The eleuen hundreth shekels of siluer that were taken from thee, for the which thou cursedst, and spakedst it, euen in mine hearing, beholde, the siluer is with me, I tooke it. Then his mother saide, Blessed be my sonne of the Lorde.
And he sayde vnto his mother: The seuen hundred siluerlynges that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest it in myne eares, behold the syluer is with me, I toke it away. And his mother sayd: Blessed be thou my sonne, in the Lorde.
And he said unto his mother, The eleven hundred [shekels] of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver [is] with me; I took it. And his mother said, Blessed [be thou] of the LORD, my son.
He said to his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from you, about which you did utter a curse, and did also speak it in my ears, behold, the silver is with me; I took it. His mother said, Blessed be my son of Yahweh.
and he saith to his mother, `The eleven hundred silverlings which have been taken of thine, and `of which' thou hast sworn, and also spoken in mine ears; lo, the silver `is' with me, I have taken it;' and his mother saith, `Blessed `is' my son of Jehovah.'
And he said unto his mother, The eleven hundred `pieces' of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
And he said unto his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
And he said to his mother, The eleven hundred shekels of silver which were taken from you, about which you took an oath and said in my hearing, I have given this silver to the Lord from my hand for myself, to make a pictured image and a metal image: see, I have the silver, for I took it: so now I will give it back to you. And his mother said, May the blessing of the Lord be on my son.
He said to his mother, "The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from you, about which you uttered a curse, and also spoke it in my ears, behold, the silver is with me; I took it." His mother said, "Blessed be my son of Yahweh."
He said to his mother,“You know the eleven hundred pieces of silver which were stolen from you, about which I heard you pronounce a curse? Look here, I have the silver. I stole it, but now I am giving it back to you.” His mother said,“May the LORD reward you, my son!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Da han hadde gitt de elleve hundre skjeker sølv tilbake til sin mor, sa hans mor: Jeg hadde fullt ut viet sølvet til Herren fra min hånd for min sønn, for å lage et utskåret bilde og et støpt bilde. Nå vil jeg gi det tilbake til deg.
4 Likevel ga han pengene tilbake til sin mor, og hans mor tok to hundre skjeker sølv og ga dem til støperen, som laget et utskåret bilde og et støpt bilde av det, og de ble i huset til Mika.
5 Mika hadde et hus med guder, og han laget en efod og terafim og innviet en av sine sønner, som ble hans prest.
12 Kanskje vil min far føle på meg, og jeg vil synes som en bedrager for ham; og jeg vil bringe en forbannelse over meg selv, og ikke en velsignelse.
13 Men hans mor sa til ham: Din forbannelse være over meg, min sønn; bare adlyd min stemme, og gå og hent dem til meg.
1 Det var en mann fra Efraims fjellområde som het Mika.
10 Mika sa til ham: Bo hos meg, og vær som en far og en prest for meg, så gir jeg deg ti skjeker sølv i året, klær og mat. Så gikk levitten inn og bodde der.
11 Levitten var fornøyd med å bo hos mannen; den unge mannen ble som en av hans sønner.
12 Mika innviet levitten; den unge mannen ble hans prest og var i Mikas hus.
13 Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg godt, siden jeg har en levitt som prest.
16 Forbannet være den som vanærer sin far eller sin mor. Og hele folket skal si: Amen.
21 Da jeg så blant byttet en vakker kappeskår fra Babylon, to hundre sekel sølv og en sølvstang på femti sekel i vekt, begjærte jeg dem og tok dem. Se, de er skjult i jorden midt i teltet mitt, og sølvet under.
18 Da tok de inn i Mikas hus og hentet det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet. Presten spurte dem: Hva gjør dere?
15 Hiskia ga ham alt sølvet som ble funnet i Herrens hus og i kongens hus' skattkammer.
12 Jeg sa til dem: Hvis dere synes det er godt, gi meg min lønn, og hvis ikke, la være. Så veide de opp tretti sølvpenger som min lønn.
13 Og Herren sa til meg: Kast det til pottemakeren, den gode pris jeg ble verdsatt til av dem. Så tok jeg de tretti sølvpengene og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
50 Av Israels førstefødt tok han pengene; ett tusen tre hundre og 65 sjekel etter helligdommens sekel.
2 Hva, min sønn? Og hva, sønnen av mitt liv? Og hva, sønnen av mine løfter?
8 Se, pengene som vi fant i sekkenes munning, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9 Og jeg kjøpte åkeren av Hanamel, min onkels sønn, som var i Anatot, og veide opp pengene til ham, sytten sekel sølv.
10 Ve meg, min mor, at du har født meg, en mann av strid og en mann av krangel for hele jorden! Jeg har verken lånt for renter, og ingen har lånt meg for renter, men likevel forbanner alle meg.
4 Han svarte dem: Slik og slik behandler Mika meg, han har ansatt meg og jeg er hans prest.
2 Og legg koppen min, sølvkoppen, i munningen av den yngstes sekk, sammen med kornpengene hans. Og forvalteren gjorde som Joseph hadde sagt.
5 For dere har tatt mitt sølv og mitt gull, og ført mine kostbare, vakre ting inn i deres templer.
20 Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han sa: Fordi Herren, din Gud, førte det til meg.
8 Derfor, min sønn, hør på meg, gjør som jeg befaler deg.
24 Mika svarte: Dere har tatt bort gudene jeg har laget, og presten, og dratt av sted. Hva har jeg igjen? Og hva er det for et spørsmål: Hva plager deg?
16 For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
11 Og Joab sa til mannen som fortalte ham det: Og se, du så ham? Hvorfor slo du ham ikke til jorden? Jeg ville ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
36 Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn til Herren, gjør da med meg som du har sagt, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»
26 Jeg veide ut for deres hånd seks hundre og femti talenter sølv, sølvkar på hundre talenter, og gull på hundre talenter.
29 Og hvis dere også tar denne fra meg, og en ulykke hender ham, vil dere bringe mitt grå hår ned i graven med sorg.
16 Og til Sara sa han: «Se, jeg har gitt din bror tusen stykker sølv. Dette skal være som et slør for øynene dine foran alle som er med deg, og du blir rettferdiggjort for alle.»
16 Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17 Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
16 Abraham lyttet til Efron, og Abraham veide opp for Efron sølvet han hadde nevnt i nærvær av Hets barn, fire hundre sekel sølv, etter vekten som er vanlig blant kjøpmenn.
16 Mannen sa til Eli: Jeg er den som kom fra hæren, og jeg flyktet i dag fra hæren. Eli sa: Hva har skjedd, min sønn?
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å drepe sønnen min?
20 Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken, hos hvem jeg bor, ved å ta livet av sønnen hennes?
14 Da svarte de fem mennene som hadde dratt for å utforske landet La'isj, og sa til sine brødre: Vet dere at i disse husene finnes det en efod, og terafim, og et utskåret bilde, og et støpt bilde? Tenk nå på hva dere skal gjøre.
9 Han sa til sin far og mor: 'Jeg har ikke sett ham'; han anerkjente ikke sine brødre, og kjente ikke sine egne barn. For de har holdt ditt ord og bevart din pakt.
7 Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlever han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til hans bror som han drepte, og vi vil også ødelegge arvingen.' De vil slokke den siste gnisten som er igjen og ikke etterlate min mann noe navn eller etterkommere på jorden."
11 Kvinnen sa: "Vær så snill, la kongen huske Herren din Gud, så ingen får utføre blodhevn og ødelegge min sønn." Han sa: "Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden."
36 Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har bedratt meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
23 Forbannet være den som ligger med sin svigermor. Og hele folket skal si: Amen.
10 Da de så at det var mye penger i kisten, kom kongens skriver og ypperstepresten opp, og de pakket pengene i poser og telte dem som ble funnet i Herrens hus.